Esaias 12

1 På den dagen skal du segja: «Eg takkar deg, Herre, for du var vreid på meg, men vreiden din kvarv, og du trøysta meg!

— We shu küni sen: — — I Perwerdigar, men Séni medhiyileymen; Sen manga ghezeplen’gining bilen, Gheziping mendin yötkilip ketti, We sen manga teselli berding.

2 Sjå, Gud er mi frelsa, eg er trygg og ottast ikkje; for Herren, Herren er min styrke og min lovsong, og han vart meg til frelsa.»

Mana, Tengri méning nijatimdur; Men Uninggha tayinimen, qorqmaymen, Yah Perwerdigar méning küchüm we naxshamdur; U yene méning nijatim boldi, — deysen.

3 Og med fagnad skal de ausa vatn or frelse-kjeldorne!

— Shadliq bilen siler nijatliq quduqliridin su tartisiler.

4 Og de skal segja på den dagen: «Takka Herren, kalla på hans namn, kunngjer bland folki hans verk, fortel at hans namn er høgt!

Shu künide siler: — «Perwerdigargha rehmet éytinglar, Uning namini chaqirip nida qilinglar; Uning emellirini xelqler arisida ayan qilinglar, Uning namining zor abruy tapqanliqini jakarlanglar.

5 Syng lov for Herren, for storverk hev han gjort! Lat heile verdi få vita det!

Perwerdigargha küyler éytinglar, Chünki U ulugh ishlarni qilghan; Mana bu pütkül jahan’gha ayan qilinsun!

6 Ropa av frygd og fagnad, de som bur på Sion! For stor er Israels Heilage hjå dykk!»

Ziondikiler, tentene qilip jar sélinglar; Chünki aranglarda turghan Israildiki Muqeddes Bolghuchi büyüktur!» — deysiler.