< Esaias 12 >
1 På den dagen skal du segja: «Eg takkar deg, Herre, for du var vreid på meg, men vreiden din kvarv, og du trøysta meg!
E dirás naquele dia: Graças te dou, ó Senhor, de que, ainda que te iraste contra mim, contudo a tua ira se retirou, e tu me consolas.
2 Sjå, Gud er mi frelsa, eg er trygg og ottast ikkje; for Herren, Herren er min styrke og min lovsong, og han vart meg til frelsa.»
Eis que Deus é a minha salvação; nele confiarei, e não temerei; porque a minha força e o meu cântico é Deus Jehovah, e ele foi a minha salvação.
3 Og med fagnad skal de ausa vatn or frelse-kjeldorne!
E vós tirareis águas com alegria das fontes da salvação.
4 Og de skal segja på den dagen: «Takka Herren, kalla på hans namn, kunngjer bland folki hans verk, fortel at hans namn er høgt!
E direis naquele dia: dai graças ao Senhor, invocai o seu nome, manifestai os seus feitos entre os povos, contai quão exalçado é o seu nome.
5 Syng lov for Herren, for storverk hev han gjort! Lat heile verdi få vita det!
Salmodiai ao Senhor, porque fez coisas grandiosas: saiba-se isto em toda a terra.
6 Ropa av frygd og fagnad, de som bur på Sion! For stor er Israels Heilage hjå dykk!»
Exulta e canta de gozo, ó moradora de Sião, porque o Santo de Israel grande é no meio de ti.