< Esaias 12 >
1 På den dagen skal du segja: «Eg takkar deg, Herre, for du var vreid på meg, men vreiden din kvarv, og du trøysta meg!
And thou shalt say on that day, “I will thank thee, O Lord, that thou wast angry with me: thy anger [now] is turned away, and thou comfortest me.
2 Sjå, Gud er mi frelsa, eg er trygg og ottast ikkje; for Herren, Herren er min styrke og min lovsong, og han vart meg til frelsa.»
Behold, God is my salvation; I will trust him; for my strength and song is Yah the Eternal: and he is become my salvation.”
3 Og med fagnad skal de ausa vatn or frelse-kjeldorne!
And ye shall draw water with gladness out of the springs of salvation.
4 Og de skal segja på den dagen: «Takka Herren, kalla på hans namn, kunngjer bland folki hans verk, fortel at hans namn er høgt!
And ye shall say on that day, “Give thanks unto the Lord, call on his name, make known his deeds among the people, keep it in remembrance that exalted is his name.
5 Syng lov for Herren, for storverk hev han gjort! Lat heile verdi få vita det!
Sing unto the Lord; for he hath wrought a stupendous thing: known is this on all the earth.”
6 Ropa av frygd og fagnad, de som bur på Sion! For stor er Israels Heilage hjå dykk!»
Call aloud and shout, inhabitress of Zion; for great is in the midst of thee the Holy One of Israel.