< Esaias 12 >
1 På den dagen skal du segja: «Eg takkar deg, Herre, for du var vreid på meg, men vreiden din kvarv, og du trøysta meg!
And in that day thou shalt say: 'I will give thanks unto Thee, O LORD; for though Thou was angry with me, Thine anger is turned away, and Thou comfortest me.
2 Sjå, Gud er mi frelsa, eg er trygg og ottast ikkje; for Herren, Herren er min styrke og min lovsong, og han vart meg til frelsa.»
Behold, God is my salvation; I will trust, and will not be afraid; for GOD the LORD is my strength and song; and He is become my salvation.'
3 Og med fagnad skal de ausa vatn or frelse-kjeldorne!
Therefore with joy shall ye draw water out of the wells of salvation.
4 Og de skal segja på den dagen: «Takka Herren, kalla på hans namn, kunngjer bland folki hans verk, fortel at hans namn er høgt!
And in that day shall ye say: 'Give thanks unto the LORD, proclaim His name, declare His doings among the peoples, make mention that His name is exalted.
5 Syng lov for Herren, for storverk hev han gjort! Lat heile verdi få vita det!
Sing unto the LORD; for He hath done gloriously; this is made known in all the earth.
6 Ropa av frygd og fagnad, de som bur på Sion! For stor er Israels Heilage hjå dykk!»
Cry aloud and shout, thou inhabitant of Zion, for great is the Holy One of Israel in the midst of thee.'