Esaias 10
1 Usæle dei som gjev urettferdige lover, og som med all si skriving berre bokfører urett,
Woe to those who decree unrighteous decrees, and to the writers who write perverseness,
2 so dei kann trengja småfolk burt ifrå retten og rana frå armingarne i folket mitt det som deira er og gjera enkjor til sitt herfang og plundra farlause.
to turn aside the needy from justice, and to rob the poor of my people of their right, that widows may be their spoil, and that they may make the fatherless their prey!
3 Kva vil de gjera på heimsøkjingsdagen, når undergangen kjem langt burtan ifrå? Kven vil de fly til etter hjelp, og kvar vil de gøyma skattarne dykkar?
And what will ye do in the day of visitation, and in the desolation which shall come from far? To whom will ye flee for help? And where will ye leave your glory?
4 Er det noko anna for enn å bøygja kne millom fangar eller å falla millom drepne? Med alt dette hev ikkje vreiden hans vendt seg, og endå retter han ut handi.
They shall only bow down under the prisoners, and shall fall under the slain. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
5 Usæl Assur, mitt vreideris! Min harm er staven i handi hans.
Ho, Assyrian, the rod of my anger, the staff in whose hand is my indignation!
6 Mot eit gudlaust folk sender eg honom, eg byd honom fara imot eit folk som eg er harm på, at han skal plundra og rana og trakka det ned som saur på gatorne.
I will send him against a profane nation, and against the people of my wrath. I will give him a charge, to take the spoil, and to take the prey, and to tread them down like the mire of the streets.
7 Men soleis meiner ikkje han, og hjarta hans tenkjer ikkje soleis. Nei, hans hug stend til å øyda og rydja ut folk i mengd.
However he does not so reason, nor does his heart so think, but it is in his heart to destroy, and to cut off nations not a few.
8 Han segjer: «Er ikkje hovdingarne mine kongar alle i hop?
For he says, Are not my rulers all of them kings?
9 Hev det ikkje gjenge Kalno liksom Karkemis og Hamat liksom Arpad og Samaria liksom Damaskus?
Is not Calno as Carchemish? Is not Hamath as Arpad? Is not Samaria as Damascus?
10 Liksom mi hand hev nått kongeriki åt dei andre gudarne, endå gudebilæti var meir tallrike enn i Jerusalem og i Samaria,
As my hand has found the kingdoms of the idols, whose graven images excelled those of Jerusalem and of Samaria,
11 skulde eg ikkje då magta å gjera det same med Jerusalem og gudebilæti der som eg hev gjort med Samaria og gudarne der?»
shall I not, as I have done to Samaria and her idols, so do to Jerusalem and her idols?
12 Men når Herren hev fullført alt sitt verk på Sionsfjellet og i Jerusalem, skal eg heimsøkja assyrarkongen for hans hjartans ovmodsfrukt og for hans høglyfte, stolte augo.
Therefore it shall come to pass, that, when the Lord has performed his whole work upon mount Zion and on Jerusalem, I will punish the fruit of the arrogant heart of the king of Assyria, and the glory of his high looks.
13 For han segjer: «Med mi velduge hand hev eg gjort dette og med min visdom, for eg er gløgg. Eg flutte folkegrensorne, og rana eignaluterne deira, og i mitt velde støytte eg ned deim som sat i kongsstolarne,
For he has said, By the strength of my hand I have done it, and by my wisdom, for I have understanding. And I have removed the bounds of the peoples, and have robbed their treasures. And like a valiant man I have brought down those who sit on thrones.
14 og handi mi greip etter skattarne åt folki liksom fuglereir, og liksom dei samlar egg som fuglarne er flogne av, soleis samla eg saman alle land på jordi, det fanst ingen som rørde vengen eller opna nebben til minste pip.»
And my hand has found as a nest the riches of the peoples. And like a gathering of eggs that are forsaken, I have gathered all the earth. And there was none that moved the wing, or that opened the mouth, or chirped.
15 Skal då øksi briska seg imot honom som høgg med henne? eller sagi skrøyta mot den som sagar? Rett liksom kjeppen skulde svinga den som lyfter honom! eller staven honom som ikkje er av tre!
Shall the axe boast itself against him who hews with it? Shall the saw magnify itself against him who wields it? As if a rod should wield those who lift it up, or as if a staff should lift up him who is not wood.
16 Difor skal Herren, Allhers-Herren, senda tærande sott i den feite kroppen hans, og under hans herlegdom skal ein eld loga upp som eit brennande bål.
Therefore will the Lord, Jehovah of hosts, send among his fat ones, leanness, and under his glory there shall be kindled a burning like the burning of fire.
17 Israels ljos skal verta ein eld, og den Heilage i Israel til ein loge, og dei skal brenna upp og øyda hans tornar og tistlar, alt på ein dag.
And the light of Israel will be for a fire, and his Holy One for a flame, and it will burn and devour his thorns and his briers in one day.
18 Og han skal gjera ende på dei gilde skogarne og aldehagarne hans med rubb og stubb; han skal verta liksom ein sjukling som visnar burt.
And he will consume the glory of his forest, and of his fruitful field, both soul and body. And it shall be as when a standard-bearer faints.
19 Dei tre som vert att i skogen hans, skal vera lett teljande, eit barn kann skriva deim upp.
And the remnant of the trees of his forest shall be few, so that a child may write them.
20 På den tid skal leivningen av Israel og det som er att av Jakobs hus ikkje lenger stydja seg til honom som slo deim, men trufast stydja seg til Herren, Israels Heilage.
And it shall come to pass in that day, that the remnant of Israel, and those who are escaped of the house of Jacob, shall no more again lean upon him who smote them, but shall lean upon Jehovah, the Holy One of Israel, in truth.
21 Ein leivning skal venda um, ein leivning av Jakob, til Gud den velduge.
A remnant shall return, even the remnant of Jacob, to the mighty God.
22 For um so ditt folk, Israel, var som sanden ved havet, so skal berre ein leivning av det venda um. Undergang er fastsett, og fløymer fram med rettferd.
For though thy people, Israel, be as the sand of the sea, a remnant of them shall return. A destruction is determined, overflowing with righteousness.
23 For øyding og fastsett straffedom skal Herren, Allhers-Herren, lata koma yver all jordi.
For a full end, and that determined, the Lord, Jehovah of hosts, will make in the midst of all the earth.
24 Difor segjer Herren, Allhers-Herren, so: Folket mitt, du som bur på Sion, ottast ikkje Assur, når han slær deg med ris og lyfter staven sin imot deg, soleis som dei gjorde i Egyptarland!
Therefore thus says the Lord, Jehovah of hosts, O my people who dwell in Zion, be not afraid of the Assyrian, though he smites thee with the rod, and lifts up his staff against thee, according to the manner of Egypt.
25 For um ei liti stund er harmen min slokna, og min vreide vender seg til deira undergang.
For yet a very little while, and the indignation shall be accomplished, and my anger is to his destruction.
26 Og Herren, allhers drott, svingar svipa si yver honom, liksom då han slo Midjan ved Ramneberget; og staven hans er utrett yver havet, og han skal lyfta honom som i Egyptarland.
And Jehovah of hosts will stir up against him a scourge as in the slaughter of Midian at the rock of Oreb. And his rod will be over the sea, and he will lift it up according to the manner of Egypt.
27 PÅ den dag skal byrdi hans falla av herdarne dine og oket hans av halsen din, oket skal brotna for ditt aukande hold.
And it shall come to pass in that day, that his burden shall depart from off thy shoulder, and his yoke from off thy neck, and the yoke shall be destroyed because of fatness.
28 Han kjem mot Ajjat, fer framum Migron; han let etter seg trænet i Mikmas.
He has come to Aiath. He has passed through Migron. At Michmash he lays up his baggage.
29 Dei fer yver skardet. «I Geba heldt me nattekvild!» Rama skjelv; Sauls Gibea flyr.
They have gone over the pass. They have taken up their lodging at Geba. Ramah trembles. Gibeah of Saul has fled.
30 Skrik høgt, du dotter Gallim! Lyd etter, Laisa! Arme Anatot!
Cry aloud with thy voice, O daughter of Gallim! Hearken, O Laishah! O thou poor Anathoth!
31 Madmena flyr, Gebim-buarne bergar sitt bu.
Madmenah is a fugitive. The inhabitants of Gebim flee for safety.
32 Endå same dagen stend han i Nob, han lyfter handi mot fjellet åt dotteri Sion, mot Jerusalems-haugen.
This very day he shall halt at Nob. He shakes his hand at the mount of the daughter of Zion, the hill of Jerusalem.
33 Sjå, Herren, Allhers-Herren, høgg kruna av med gruveleg kraft; dei rake stomnar er felte; dei røslege tre ligg brotne i bakken.
Behold, the Lord, Jehovah of hosts, will lop off the boughs with terror. And the high of stature shall be hewn down, and the lofty shall be brought low.
34 Den tjukke skogen vert nedhoggen med øksi. Libanon fell for den herlege.
And he will cut down the thickets of the forest with iron, and Lebanon shall fall by a mighty one.
