Hoseas 8

1 Til munnen din med luren! Som ein ørn yver Herrens hus! av di dei hev brote mi pakt og falle frå mi lov.

“To your mouth—a horn, As an eagle against the house of YHWH, Because they transgressed My covenant, And against My law they have rebelled.

2 Dei ropar til meg: «Min Gud! Me, Israel, kjenner deg!»

To Me they cry, My God, we—Israel—have known You.

3 Men av di Israel hev støytt frå seg det som godt er, skal fienden elta honom.

Israel has cast off good, an enemy pursues him.

4 Dei, kongar valde seg som ikkje var ifrå meg. Hovdingar tok dei seg, og eg fekk ikkje vita um det. Av sylvet sitt og gullet sitt gjorde dei seg gudebilæte, so dei skulde verta utrudde.

They have made kings, and not by Me, They have made princes, and I have not known, Their silver and their gold they have made to them idols, So that they are cut off.

5 Ufyseleg er kalven din, Samaria! Harmen min logar imot deim. Kor lenge skal det vara at dei ikkje kann tola reinleik?

Your calf has cast off, O Samaria, My anger has burned against them; Until when are they not capable of purity?

6 For frå Israel er kalven komen. Ein meister hev laga honom, og nokon gud er han ikkje. Difor skal Samariakalven smuldrast i smått.

For even it [is] of Israel; a craftsman made it, And it [is] not God, For the calf of Samaria is fragments!

7 For vind sår dei, og storm skal dei hausta. Avling skal dei ikkje få, grøda skal ikkje gjeva føda, og um ho det gjer, skal framande eta det upp.

For wind they sow, and a windstorm they reap, Stalk it has none—a shoot not yielding grain, If so be it yield—strangers swallow it up.

8 Gløypt vert Israel. Millom folki er dei alt som ein verdlaus ting.

Israel has been swallowed up, Now they have been among nations, As a vessel in which is no delight.

9 For dei hev fare upp til Assur liksom eit villasen som gjeng sin eigen veg. Efraim tingar um elsk.

For they have gone up [to] Asshur, A wild donkey alone by himself [is] Ephraim, They have hired lovers!

10 Men kor so dei tingar millom folki, so skal no eg like vel klemba deim i hop og lata deim få ei låk tid under storkongens trælking.

Also though they hire among nations, Now I gather them, and they are pained a little, From the burden of a king of princes.

11 Av di Efraim hev gjort seg so mange altar til synd, so skal og altari hans verta honom til synd.

Because Ephraim multiplied altars to sin, They have been to him altars to sin.

12 Um eg skriv lover åt han i titusundtal, so reknar han deim berre som framande lover.

I write for him numerous things of My law, As a strange thing they have been reckoned.

13 Til slagtoffergåvor åt meg ofrar dei kjøt som dei et - Herren hev ikkje hugnad i deim. No kjem han i hug misgjerningarne deira og heimsøkjer deira synder. Dei skal fara attende til Egyptarland.

The sacrifices of My offerings! They sacrifice flesh, and they eat, YHWH has not accepted them, Now He remembers their iniquity, And inspects their sin, They return [to] Egypt.

14 Og etter di Israel hev gløymt skaparen sin og bygt seg borgar, og Juda hev sett seg upp mange borgfaste byar, so skal eg senda eld mot byarne hans, og han skal øyda borgerne hans.

And Israel forgets his Maker, and builds temples, And Judah has multiplied cities of defense, And I have sent a fire into his cities, And it has consumed their palaces!”