Hoseas 5

1 Høyr dette, de prestar, og gjev gaum, du Israels hus, og du kongehus, legg øyra til! For dykk gjeld domen. For det hev vore ei snara åt Mispa, og eit utspila net på Tabor.

Hear this, O ye priests, and hearken, ye house of Israel, and give ear, O house of the king, for unto you pertain the judgment; for ye have been a snare at Mizpah, and a net spread upon Tabor.

2 Med ei offerslagting hev dei sokke berre djupare ned i villa. Men eg skal verta eit tukteris åt deim alle i hop.

And the revolters are gone deep in making slaughter; but I am a rebuker of them all.

3 Eg kjenner Efraim, og Israel er ikkje løynt burt ifrå meg. For du Efraim hev drive hor, og Israel hev sulka seg til.

I know Ephraim, and Israel is not hid from me: for now, O Ephraim, thou hast committed whoredom, Israel is defiled.

4 Gjerningarne deira let deim ikkje få venda um til deira Gud, av di dei hev ei hordoms ånd i bringa si, og Herren, honom kjenner dei ikkje.

Their doings will not suffer them to turn unto their God: for the spirit of whoredom is within them, and they know not the LORD.

5 Men Israels storlæte vitnar imot honom, og Israel og Efraim skal stupa for si misgjerning. Juda skal og falla med deim.

And the pride of Israel doth testify to his face: therefore Israel and Ephraim shall stumble in their iniquity; Judah also shall stumble with them.

6 Um dei fer av stad med sitt småfe og sitt storfe og skal søkja Herren, so finn dei honom ikkje. Han hev drege seg ifrå deim.

They shall go with their flocks and with their herds to seek the LORD; but they shall not find him: he hath withdrawn himself from them.

7 Mot Herren hev dei vore utrue. For dei hev født born som ikkje er hans. Difor skal no ein nymåne eta deim upp med alt det dei eig.

They have dealt treacherously against the LORD; for they have borne strange children: now shall the new moon devour them with their fields.

8 Blås i lur i Gibea, i trompet i Rama! Blås alarm i Bet-Aven! Etter deg, Benjamin!

Blow ye the cornet in Gibeah, and the trumpet in Ramah: sound an alarm at Beth-aven; behind thee, O Benjamin.

9 Efraim skal øydast på refsingsdagen. Mot Israelsfylki varslar eg det visse.

Ephraim shall become a desolation in the day of rebuke: among the tribes of Israel have I made known that which shall surely be.

10 Juda hovdingar hev vorte liksom dei som flyt deilder. Yver deim skal eg ausa ut vreiden min som vatn.

The princes of Judah are like them that remove the landmark: I will pour out my wrath upon them like water.

11 Efraim vert nedkua, retten hans rana. For han hev teke på med å fara etter menneskjebod.

Ephraim is oppressed, he is crushed in judgment; because he was content to walk after the command.

12 Og eg - som mol er eg no for Efraim og som beinåt for Judas hus.

Therefore am I unto Ephraim as a moth, and to the house of Judah as rottenness.

13 Og Efraim hev gått sjukdomen sin og Juda såret sitt. Difor hev Efraim fare til Assur og sendt bod til kong Jareb. Men han kann ikkje gjera dykk gode att, og såret dykkar vert ikkje lækt.

When Ephraim saw his sickness, and Judah [saw] his wound, then went Ephraim to Assyria, and sent to king Jareb: but he is not able to heal you, neither shall he cure you of your wound.

14 For eg, som ei løva er eg mot Efraim og som ei ungløva mot Juda hus. Og eg, ja eg riv sund og fer min veg med det, og ikkje finst den som kann berga.

For I will be unto Ephraim as a lion, and as a young lion to the house of Judah: I, even I, will tear and go away; I will carry off, and there shall be none to deliver.

15 Eg gjeng min veg attende til min stad, til dess dei hev lide det dei hev fortent, og so fer til å søkja mi åsyn. I si naud skal dei leita etter meg.

I will go and return to my place, till they acknowledge their offence, and seek my face: in their affliction they will seek me earnestly.