< Hoseas 4 >
1 Høyr Herrens ord, de Israels-born! For Herren hev sak med deim som bur i landet, av di det ingen truskap finst i landet, og ingen kjærleik og ingen kjennskap til Gud.
Hörer, I Israels barn, Herrans ord; ty Herren hafver orsak till att straffa dem, som i landena bo; ty der är ingen trohet, ingen kärlek, intet Guds ord i landena;
2 Dei sver og lyg, dei drep og stel og driv hor. Dei fer med vald, og blodverk fylgjer på blodverk.
Utan Guds hädelse, lögn, mord, stöld och hor hafva fått öfverhandena, och den ena blodskulden kommer efter den andra.
3 Difor ligg landet i sorg, og alt som bur i det, sjuknar burt, både dyri på marki og fuglarne under himmelen. Jamvel fiskarne i havet set til.
Derföre skall landet stå jämmerliga, och allom inbyggaromen illa gå; ty ock djuren på markene, och foglarna under himmelen, och fiskarna i hafvet skola förkomma.
4 Like vel skal ingen skjella og ingen refsa; for folket ditt er liksom dei som trettar med ein prest.
Dock man torf icke straffa eller tukta någon; ty mitt folk ( vill ostraffadt vara; utan ) tager sig före att straffa Presterna.
5 Ja, du skal falla um dagen, og profeten skal falla med deg um natti, og mor di tynar eg.
Derföre skall du falla om dagen, och Propheten falla med dig om nattena; alltså skall jag dina moder späka.
6 Det er ute med folket mitt, av di det vantar kunnskap. Etter di du hev vanda kunnskap, so skal eg og vanda deg, so du ikkje vert min prest. Og etter di hev gløymt lovi åt din Gud, so skal eg og gløyma borni dine.
Mitt folk är förderfvadt, derföre att det icke lära vill; ty du aktar intet Guds ord, derföre vill jag ock intet akta dig, att du min Prest vara skall; du förgäter dins Guds lag, derföre vill jag ock förgäta din barn.
7 Di fleire dei vart, di meir synda dei mot meg. Men deira heider skal eg snu um til vanheider.
Ju flere de varda, ju mer de synda emot mig; derföre skall Jag ju så högt göra dem till blygd, som de I ärone högt uppe äro.
8 Av mitt folks synd nærer dei seg, og til misgjerningi deira stend deira hug.
De äro mins folks syndoffer, och styrka deras själ i deras missgerning;
9 Men no skal det ganga med presten som folket. Eg skal straffa deim for deira ferd, og gjeva deim att for deira gjerd.
Derföre skall folkena gå lika som Prestomen; ty jag skall hemsöka deras väsende, och vedergälla dem såsom de förtjena;
10 Og eta skal dei og ikkje mettast, hora og ikkje meirast, av di dei hev slutta med å agta på Herren.
Så att de skola äta, och icke mätte varda; bedrifva boleri, och det skall intet bekomma dem; derföre, att de hafva öfvergifvit Herran, och intet aktat honom.
11 Horeliv og vin og mjød tek vitet burt.
Boleri, vin och must göra menniskorna galna.
12 Folket mitt spør stokken sin til råds, og hentar seg rettleiding av sin stav. For ei hordoms ånd hev villa deim, so dei med hor dreg seg burt ifrå sin Gud.
Mitt folk frågar sitt trä, och deras staf predikar dem; ty en boleris ande förstörer dem, så att de bedrifva boleri emot sin Gud.
13 Øvst uppå åsarne ofrar dei, og på kollarne brenner dei røykjelse, under eik og poppel og terebinta, av di skuggen der er god. So vert døtterne dykkar skjøkjor og sonekonorne dykkar horkonor.
Ofvanpå bergen offra de, och på högomen röka de, under ek, lind och bok, efter de hafva skönan skugga; derföre varda ock edra döttrar skökor, och edra brudar horor.
14 Likevel refsar eg ikkje døtterne dykkar for at dei er skjøkjor eller sonekonorne dykkar for at dei er horkonor. For mennerne sjølve løyner seg av med horkonor og ofrar med tempelskjøkjor. Soleis fer eit fåvitugt folk til sin undergang.
Och jag vill ej heller förtagat, då edra döttrar och brudar skämda och horor varda; efter I upptagen en annor Gudstjenst med de horor, och offren med de slemma slunor; ty det galna folket vill slaget varda.
15 Um no du Israel vil halda på med ditt horeliv, so må då ikkje Juda skuldbinda seg soleis. Kom då ikkje til Gilgal, og far ikkje upp til Bet-Aven, og sver ikkje: «So sant som Herren liver.»
Vill du Israel ju bedrifva boleri, att dock Juda icke ock finnes skyldig; går icke bort till Gilgal, och kommer icke upp till BethAven, och svärjer icke: Så sant som Herren lefver.
16 Um Israel stritar imot som ei balstyri ku, so skal Herren på hyrdingvis no føra deim som lamb på vidåtta.
Ty Israel löper lika som en galen ko; så skall ock Herren låta föda dem, såsom ett lamb det vildt löper.
17 Bunden til avgudsbilæte er Efraim. So fær han då fara!
Ty Ephraim hafver gifvit sig i sällskap med afgudar; så låt honom fara.
18 Drikkinga deira er måtelaus. Hegdelaust driv dei sitt horeliv. Skjoldarne hennar elskar det som skamlegt er.
De hafva gifvit sig uti svalg och boleri; deras herrar hafva lust dertill, att de komma skam åstad.
19 Med eit stormver skal gripa deim med vengjerne sine, og dei skal verta til skammar med ofringarne sine.
Ett väder skall bortdrifva dem, hvilko de icke skola kunna emotstå, och måste öfver sina. Gudstjenst till blygd varda.