Hoseas 4
1 Høyr Herrens ord, de Israels-born! For Herren hev sak med deim som bur i landet, av di det ingen truskap finst i landet, og ingen kjærleik og ingen kjennskap til Gud.
Hear the word of the Lord, ye children of Israel; for the Lord hath a controversy with the inhabitants of the land; because there is no truth, nor kindness, nor knowledge of God in the land.
2 Dei sver og lyg, dei drep og stel og driv hor. Dei fer med vald, og blodverk fylgjer på blodverk.
There is false swearing, and lying, and murdering, and stealing, and committing adultery: they break the bounds, and blood toucheth on blood.
3 Difor ligg landet i sorg, og alt som bur i det, sjuknar burt, både dyri på marki og fuglarne under himmelen. Jamvel fiskarne i havet set til.
Therefore shall the land mourn, and every one that dwelleth therein shall languish, with the beasts of the field, and with the fowls of the heaven; yea, also the fishes of the sea shall perish.
4 Like vel skal ingen skjella og ingen refsa; for folket ditt er liksom dei som trettar med ein prest.
Yet let no man strive, let no man reprove another: and thy people are contentious equally with the priest.
5 Ja, du skal falla um dagen, og profeten skal falla med deg um natti, og mor di tynar eg.
Therefore shalt thou stumble in the daytime, and the prophet also shall stumble with thee in the night; and I will destroy thy mother.
6 Det er ute med folket mitt, av di det vantar kunnskap. Etter di du hev vanda kunnskap, so skal eg og vanda deg, so du ikkje vert min prest. Og etter di hev gløymt lovi åt din Gud, so skal eg og gløyma borni dine.
My people are destroyed for lack of knowledge; because thou hast rejected knowledge, so will I also reject thee, that thou shalt not be a priest to me; and as thou hast forgotten the law of thy God, so will I myself also forget thy children.
7 Di fleire dei vart, di meir synda dei mot meg. Men deira heider skal eg snu um til vanheider.
The more they increased, the more did they sin against me: therefore will I change their glory into shame.
8 Av mitt folks synd nærer dei seg, og til misgjerningi deira stend deira hug.
The sin-offering of my people do they eat, and for their iniquity doth the soul of each one of them long.
9 Men no skal det ganga med presten som folket. Eg skal straffa deim for deira ferd, og gjeva deim att for deira gjerd.
Therefore shall the same befall both people and priest: and I will punish every one of them for his ways, and recompense every one for his doings.
10 Og eta skal dei og ikkje mettast, hora og ikkje meirast, av di dei hev slutta med å agta på Herren.
And they will eat, and shall not be satisfied; they will commit lewdness, and they shall not increase; because the Lord have they forsaken [not] keeping [his law].
11 Horeliv og vin og mjød tek vitet burt.
Lewdness and wine and new wine take away the heart.
12 Folket mitt spør stokken sin til råds, og hentar seg rettleiding av sin stav. For ei hordoms ånd hev villa deim, so dei med hor dreg seg burt ifrå sin Gud.
My people ask counsel of their stick of wood, and their staff shall tell them [the future]: for the spirit of lewdness hath caused them to err, and they are gone astray unfaithful to their God.
13 Øvst uppå åsarne ofrar dei, og på kollarne brenner dei røykjelse, under eik og poppel og terebinta, av di skuggen der er god. So vert døtterne dykkar skjøkjor og sonekonorne dykkar horkonor.
Upon the tops of the mountains do they sacrifice, and upon the hills burn they incense, under oaks and poplars and terebinths, because their shadow is good: therefore will your daughters play the harlot, and your daughter-in-law will commit adultery.
14 Likevel refsar eg ikkje døtterne dykkar for at dei er skjøkjor eller sonekonorne dykkar for at dei er horkonor. For mennerne sjølve løyner seg av med horkonor og ofrar med tempelskjøkjor. Soleis fer eit fåvitugt folk til sin undergang.
I cannot inflict punishment on your daughters when they play the harlot, nor on your daughters-in-law when they commit adultery; for they themselves associate with lewd women, and with harlots do they sacrifice: and so doth the people that doth not understand stumble.
15 Um no du Israel vil halda på med ditt horeliv, so må då ikkje Juda skuldbinda seg soleis. Kom då ikkje til Gilgal, og far ikkje upp til Bet-Aven, og sver ikkje: «So sant som Herren liver.»
Yet though thou play the harlot, O Israel, let not Judah offend: and come not ye unto Gilgal, nor go ye up to Beth-aven, nor swear, As the Lord liveth.
16 Um Israel stritar imot som ei balstyri ku, so skal Herren på hyrdingvis no føra deim som lamb på vidåtta.
For like an untamable cow is Israel disobedient: now would the Lord have fed them as a sheep in a wide pasture.
17 Bunden til avgudsbilæte er Efraim. So fær han då fara!
Ephraim is bound to idols: let him alone.
18 Drikkinga deira er måtelaus. Hegdelaust driv dei sitt horeliv. Skjoldarne hennar elskar det som skamlegt er.
Their drinking bout will come to an end: while they are so often guilty of lewdness, their rulers love, prepare themselves but shame.
19 Med eit stormver skal gripa deim med vengjerne sine, og dei skal verta til skammar med ofringarne sine.
The wind seizeth fast on them with its wings, and they shall be ashamed because of their sacrifices.
