Hoseas 2

1 Seg då til brørne dykkar: «Ammi»! og til systerne dykkar: «Ru-hama»!

So call your brothers, My People, and your sisters, Compassion.

2 Skjem på mor dykkar, skjem! For ho er ikkje kona mi, og eg er ikkje mannen hennar. Lat henne få burt horebragderne or andlitet sitt og lauslynde-merket frå barmen sin!

Accuse, accuse your mother: for she is not my wife, and I will not be her husband. Let her put her acts of infidelity out of her sight, and her lovers from between her breasts,

3 Elles skal eg klæda av henne, so ho ligg naki: Eg skal te henne fram som den dagen ho vart fødd. Eg skal gjera henne lik ei øydemark og ei turr-audn, og lata henne døy av torste.

else I will strip her bare, expose her as she was on the day of her birth, make her like the wilderness, let her become like a parched land, and let her die of thirst.

4 Og borni hennar, ikkje vil eg miskunna deim; for horeborn er dei.

And on her children I will have no pity, since they are children of adultery,

5 For mor deira var ei horkvinna, ho som fekk deim, for skamleg åt, med di ho sagde: «Eg vil fara etter elskarane mine. For dei gjev meg maten min og drykken min, ulli mi og linet mitt, oljen min og vinen min.»

for their mother has become a prostitute, she who conceived them has behaved shamefully. She has said, “I will go after my lovers who gave me my bread and my water, my wool, my flax, my oil, and my drink.”

6 Sjå, difor stengjer vil eg stengja vegen din med tornar. Ja, ein mur skal eg setja upp framfyre henne, so ho ikkje skal finna stigarne sine.

That is why I am going to hedge up her ways with thorns, and build a wall about her, so that she cannot find her paths.

7 Når ho då renner etter elskarane sine, skal ho ikkje nå i deim, når ho leitar etter deim, skal ho ikkje finna deim. Då skal ho segja: «Eg vil attende til den fyrste mannen min. For betre hadde eg det då enn no.»

She will pursue her lovers, but will not overtake them. She will seek them, but not find them. In time she will say, “I will go back to my first husband, I was better off then than now.”

8 Og ho, ikkje skyna ho at det var eg som gav henne kornet og druvesafti og oljen, og som var storgjæv imot henne med sylv og med gull, som dei nytta ut for Ba’al.

She herself did not know that it was I who gave her the grain, the sweet wine, and the oil, who lavished on her silver and gold – that they used in worshipping Baal!

9 Difor skal eg taka att kornet mitt når korntidi kjem, og druvesafti mi i rette stundi, og taka burt ulli mi og linet mitt, det som ho skulde løyna blygsli si med.

So I will take back my grain at the harvest, and my sweet wine in its season. I will withdraw my wool and my flax, given to cover her nakedness;

10 Ja, no skal eg nækja blygsli hennar beint for augo på elskarane hennar, og ingen skal berga henne or mi hand.

and so I will strip her naked before her lovers, and no one shall deliver her out of my hand.

11 Og eg skal gjera ende på all kjæta hennar, på gildi hennar, nymånarne og kviledagarne og alle høgtiderne hennar.

I will end all her celebrations, her yearly feasts, her new moons, and her sabbaths, all her festivals.

12 Eg skal øyda vintrei og fiketrei hennar, som ho sagde um: «Dei er meg ei løn som elskarane mine gav meg.» Og eg skal gjera deim til villkjør som villdyri skal eta av.

I will lay waste her vines and her fig trees, of which she says, “These are my wages which my lovers have given me.” I will make them a thicket, and the wild animals will eat them.

13 Soleis skal eg refsa henne for Ba’als-dagarne hennar, då ho brende røykjelse for deim og prydde seg med nasering og bringespenne og for etter elskarane sine, men gløymde meg, segjer Herren.

In this way I will punish her for the days of the Baals, in which she made offerings to them, and decked herself with earrings and jewels, and went after her lovers, but forgot me, – declares the Lord.

14 Difor skal de vita at eg vil lokka henne burt og leida henne ut i villmarki, so eg kan få tala hjarteord med henne.

So I am going to court her, bring her into the wilderness, and speak tenderly to her.

15 So vil eg derifrå gjeva henne att vinhagarne hennar, og gjera Akordalen til eit vonarled. Der skal ho syngja som i ungdomsdagarne sine, og som då ho for upp frå Egyptarlandet.

I will give her from there her vineyards, and the valley of Achor as a door of hope. There she will respond as in the days of her youth, as in the days when she came up from the land of Egypt.

16 Og den dagen, segjer Herren, kjem det til å verta so at du ropar til meg: «Mannen min!» Og du skal ikkje meir ropa til meg: «Ba’al min!»

At that time, declares the Lord, you will call me your husband, and will no more call me your master.

17 Ja, Ba’als-namni vil eg taka reint ut or munnen hennar, so dei aldri skal nemnast meir.

I will remove the name of the Baals from her mouth, their names never again uttered.

18 Den dagen gjer eg for deim ei pakt med dyri på marki, med fuglarne under himmelen og med kreket på jordi. Og boge og sverd og krig bryt eg sund. Eg skal få det reint ut or landet, og lata deim bu trygt.

On that day I will make for them a covenant with the wild animals, the birds of the sky, and the creatures that crawl on the earth. I will break the bow and the sword, banish battle from the land, and I will make them lie down in safety.

19 Og eg vil trulova meg med deg til æveleg tid. Eg vil trulova meg med deg i rettferd og rett, i nåde og miskunn.

I will take you for my wife forever, I will take you for my wife in righteousness, in justice, in kindness, and in mercy.

20 Ja, i truskap vil eg trulova meg med deg, og du skal kjenna Herren.

I will take you for my wife in faithfulness, and you will know the Lord.

21 Og den dagen kjem det til å verta so at eg bønhøyrer, segjer Herren, eg bønhøyrer himmelen, og han bønhøyrer jordi.

On that day I will answer – declares the Lord, I will answer the empty skies, and they will answer the dry earth.

22 Og jordi skal bønhøyra kornet og druvesafti og oljen, og dei skal bønhøyra Jizre’el.

The earth will answer with grain, and new wine and oil, and they will answer Jezreel,

23 Og plantar meg henne i landet og miskunnar Lo-Ruhama, og eg segjer til Lo-Ammi: «Folket mitt er du!» og ho, ho skal segja: «Min Gud!»

and I will plant her in the land. I will have compassion to No-Compassion, I will say to Not-My-People, “You are my people,” and they will say, “You are my God.”