Hoseas 13
1 Når Efraim tala, vart dei fælne. Høg var han i Israel. Men han vart saka med Ba’al og døydde.
When Ephraim spoke, there was trembling. He exalted himself in Israel, but when he became guilty through Baal, he died.
2 Og no held dei på med si synd. Og dei gjer seg støypte bilæte av sylvet sitt, avgudar etter sitt eige vit, handverksarbeid alt saman. Til slike talar dei. Menneskjeslagtarar kysser kalvar.
Now they sin more and more, and have made themselves molten images of their silver, even idols according to their own understanding, all of them the work of the craftsmen. They say of them, ‘They offer human sacrifice and kiss the calves.’
3 Difor skal dei verta som morgonskyi, som doggi som tidleg kverv, liksom agner som vinden fyk burt ifrå treskjarstaden, og liksom røyk or ein ljore.
Therefore they will be like the morning mist, like the dew that passes away early, like the chaff that is driven with the whirlwind out of the threshing floor, and like the smoke out of the chimney.
4 Men eg er Herren, din Gud, alt frå Egyptarland. Nokon annan Gud enn meg veit du ikkje av. Og nokon annan frelsar enn eg finst ikkje.
“Yet I am the LORD your God from the land of Egypt; and you shall acknowledge no god but me, and besides me there is no savior.
5 Det var eg som kjendest ved deg i øydemarki, i det turre landet.
I knew you in the wilderness, in the land of great drought.
6 Etter som beitet deira var, vart dei mette. Då dei var mette, vart dei høge i sin hug. Difor gløymde dei meg.
According to their pasture, so were they filled; they were filled, and their heart was exalted. Therefore they have forgotten me.
7 Då vart eg deim liksom ei løva. Som ein pantar lurer eg innmed vegen.
Therefore I am like a lion to them. Like a leopard, I will lurk by the path.
8 Eg kjem yver deim som ei binna som dei hev teke ungarne ifrå, og riv sund bringa deira. Eg gløypar deim som ei løvemor. Villdyr skal slita deim sund.
I will meet them like a bear that is bereaved of her cubs, and will tear the covering of their heart. There I will devour them like a lioness. The wild animal will tear them.
9 Du hev tynt deg, Israel, med di du er imot meg, di hjelp.
You are destroyed, Israel, because you are against me, against your helper.
10 Kvar er no kongen din, at han kann syta for frelsing åt deg i alle byarne dine? Og kvar hev du domarane dine, som du sagde um: «Lat meg få konge og hovdingar?»
Where is your king now, that he may save you in all your cities? And your judges, of whom you said, ‘Give me a king and princes’?
11 Ja, ein konge skal eg gjeva deg i min vreide, og so tek eg honom burt i min harm.
I have given you a king in my anger, and have taken him away in my wrath.
12 Samanbundi er misgjerningi hans Efraim, og syndi hans gøymd.
The guilt of Ephraim is stored up. His sin is stored up.
13 Rider som hjå ei fødande kvinna skal koma yver honom. Han er ein son som ikkje er vis. For når stundi er der, kjem han ikkje fram i fødsli.
The sorrows of a travailing woman will come on him. He is an unwise son, for when it is time, he does not come to the opening of the womb.
15 For han, millom brørne sine stend han lavande av frukt; det kjem ein austanvind, eit Herrens ver, farande upp ifrå øydemarki. Då turkar brunnen hans upp, og kjelda hans tryt. Han ranar skatten, alle slag kostnadting.
Though he is fruitful among his brothers, an east wind will come, the breath of the LORD coming up from the wilderness; and his spring will become dry, and his fountain will be dried up. He will plunder the storehouse of treasure.
16 Bøta skal Samaria, av di det hev vore tråssugt imot sin Gud. For sverd skal dei falla, småborni deira skal verta krasa, og dei kvinnor som er med barn, skal ristast upp.
Samaria will bear her guilt, for she has rebelled against her God. They will fall by the sword. Their infants will be dashed in pieces, and their pregnant women will be ripped open.”
