Hoseas 1
1 Herrens ord som kom til Hosea, son åt Be’eri, i dei dagarne då Uzzia, Jotam, Ahaz og Hizkia var kongar i Juda, og då Jeroboam, son åt Joas, var konge i Israel.
The word of the Lord that came to Hosea, the son of Beeri, in the days of Uzziah, Jotham, Ahaz, and Hezekiah, kings of Judah, and in the days of Jeroboam, the son of Joash, king of Israel.
2 Herrens fyrste ord til Hosea var at han sagde til honom: «Gakk stad og få deg ei horkona og horeborn! For landet driv på med hor og fer soleis burt ifrå Herren.»
The beginning of the Lord’s conversation with Hosea. And the Lord said to Hosea: “Go, take to yourself a wife of fornications, and make for yourself sons of fornications, because, by fornicating, the land will fornicate away from the Lord.”
3 Då gjekk han stad og gifte seg med Gomer dotter, hans Diblajim. Og ho vart med barn og fødde honom ein son.
And he went out and took Gomer the daughter of Diblaim; and she conceived and bore him a son.
4 Og Herren sagde til honom: «Lat honom heita Jizre’el! For um ein stakkut stund vil eg lata huset hans Jehu lida for Jizre’els blodskuld og gjera ende på kongedømet i Israels hus.
And the Lord said to him: “Call his name Jezreel because, after a little while, I will visit the blood of Jezreel upon the house of Jehu, and I will put the kingdom of the house of Israel to rest.
5 Den dagen skal det bera so til at eg bryt sund Israels boge i Jizre’els dal.»
And in that day, I will crush the stronghold of Israel in the valley of Jezreel.”
6 Og ho vart med barn att og fekk ei dotter. Då sagde han til honom: «Lat henne heita Lo-Ruhama! For eg kjem ikkje lenger til å miskunna Israels hus, so eg tilgjev deim.
And after a while, she conceived and bore a daughter. And he said to him: “Call her name, Without Mercy, for I will no longer have mercy on the house of Israel, but I will utterly forget them.
7 Men Judas hus miskunnar eg og let deim verta frelste av Herren, deira Gud. Men med boge og sverd og krig, med hestar og ridarar frelser eg deim ikkje.»
Yet I will have mercy on the house of Judah, and I will save them by the Lord their God. And I will not save them by bow and sword and battle and horses and horsemen.”
8 Då ho hadde vant av Lo-Ruhama, vart ho med barn att og fekk ein son.
And she weaned her, who was called Without Mercy. And she conceived and bore a son.
9 Då sagde han: «Lat honom heita Lo-Ammi! For de er ikkje mitt folk, ikkje heller skal eg høyra dykk til.»
And he said: “Call his name, Not My People, for you are not my people, and I will not be yours.
10 Men talet på Israels born skal vera som sanden på havsens strand, den som ikkje kann mælast eller teljast. Og det skal verta so, at der ein fyrr sagde til deim: «De er ikkje mitt folk, » der skal ein segja til deim: «Borni åt den livande Gud.»
And the number of the sons of Israel will be like the sand of the sea, which is without measure and cannot be numbered. And in the place where it will be said to them, ‘You are not my people,’ this will happen: it will be said to them, ‘You are the sons of the living God.’
11 Og Juda-borni og Israels-borni skal fylkja seg saman og velja seg ein konge og fara upp or landet. For stor er Jizre’els dag.
And the sons of Judah, and the sons of Israel, will be gathered together. And they will place over themselves one head, and they will rise up from the earth, for great is the day of Jezreel.”
