< Hebreerne 1 >
1 Etter at Gud fordom hadde tala mange gonger og på mange måtar til federne gjenom profetarne,
In manifold portions and in all manners, spake Aloha with our fathers by the prophets from the first: but in these last days he hath spoken with us by his Son;
2 so hev han i desse siste dagar tala til oss gjenom Sonen. Honom hev han sett til erving yver alle ting, og ved honom hev han og gjort verdi. (aiōn )
whom he constituted the heir of every thing, and by whom he made the worlds; (aiōn )
3 Han er avglansen av hans herlegdom og avbilætet av hans grunn-hått, og ber alle ting ved sitt veldes ord, og då han hadde gjort reinsing for synderne våre, sette han seg difor ved høgre handi åt Majestæten i det høge,
who himself is the resplendence of his glory, and the image of his Being, and upholdeth all (things) by the power of his word; and he, in his (own) person, hath made purification of sins, and hath sat down at the right hand of the Majesty on high.
4 og han hev vorte so mykje hævare enn englarne som han hev ervt eit herlegare namn framfor deim.
And this (person) is altogether more excellent than the angels, by so much as the name he hath inherited (is) more excellent than theirs.
5 For kven av englarne hev han noko sinn sagt det til: «Du er son min, eg hev født deg i dag?» og atter: «Eg vil vera honom ein far, og han skal vera meg ein son.»
For unto which one from (among) the angels at any time said Aloha, Thou art MY SON; I to-day have begotten thee? And again, I will be to him the Father, and he shall be to me the Son?
6 Men når han atter fører den fyrstefødde inn i verdi, segjer han: «Og alle Guds englar skal tilbeda honom.»
But again, when bringing in the First-begotten into the world, he said, Let all the angels of Aloha worship him.
7 Og um englarne segjer han: «Han som gjer englarne sine til vindar og tenarane sine til eldsloge; »
But concerning the angels, thus hath he spoken: Who hath made his angels spirit, and his ministers a flaming fire.
8 men um Sonen: «Din kongsstol, Gud, stend i all æva; ein kongsstav med rettvisa er kongsstaven i ditt rike. (aiōn )
But concerning the Son he hath said, Thy throne, Aloha, (is) for ever and ever, a right sceptre (is) the sceptre of thy kingdom. (aiōn )
9 Du elska rettferd og hata urett; difor hev Gud, din Gud, salva deg med fagnads olje framfor dine medbrør.»
Thou hast loved righteousness, and hast hated iniquity; therefore Aloha thy God hath anointed thee with the oil of exultation more (abundantly) than thy fellows.
10 Og: «Du, Herre, grunnfeste jordi frå upphavet, og himlarne er verk av dine hender;
And again, Thou in the beginning hast laid the foundations of the earth, and the heavens are the work of thy hands.
11 dei skal forgangast, men du vert verande, og dei skal alle eldast som ein klædnad,
They pass away, but thou art enduring; and all they as vestments shall become old,
12 og som ei kåpa skal du rulla deim saman, og dei skal verta umskifte, men du er den same, og dine år skal ikkje få ende.»
and as a garment thou shalt fold them up, they shall be changed; but thou (shalt be) as Thou Art, and thy years shall not fail
13 Men kven av englarne hev han noko sinn sagt det til: «Set deg ved mi høgre hand, til dess eg legg dine fiendar til skammel under dine føter?»
But to which from (among) the angels hath he said at any time, Sit at my right hand, until I put thine adversaries a footstool beneath thy feet?
14 Er dei ikkje alle saman tenande ånder, som vert utsende til tenesta for deira skuld som skal erva frelsa?
Are not all they spirits of ministration, who (are) sent forth in service on behalf of those who are hereafter to inherit salvation?