Hebreerne 1
1 Etter at Gud fordom hadde tala mange gonger og på mange måtar til federne gjenom profetarne,
In many portions and in many ways long ago God having spoken to the fathers in the prophets
2 so hev han i desse siste dagar tala til oss gjenom Sonen. Honom hev han sett til erving yver alle ting, og ved honom hev han og gjort verdi. (aiōn g165)
in ([this] last *N(k)O*) of the days these has spoken to us in [His] Son whom He appointed heir of all things, through whom also He made the ages (aiōn g165)
3 Han er avglansen av hans herlegdom og avbilætet av hans grunn-hått, og ber alle ting ved sitt veldes ord, og då han hadde gjort reinsing for synderne våre, sette han seg difor ved høgre handi åt Majestæten i det høge,
who being [the] radiance of [His] glory and [the] exact expression of the substance of Him, upholding then all things by the declaration of the power of Him (through himself *KO*) [the] purification of sins having made (of us *K*) sat down at [the] right hand of the Majesty on high
4 og han hev vorte so mykje hævare enn englarne som han hev ervt eit herlegare namn framfor deim.
By so much superior having become to the angels, as much as more excellent beyond theirs He has inherited a name.
5 For kven av englarne hev han noko sinn sagt det til: «Du er son min, eg hev født deg i dag?» og atter: «Eg vil vera honom ein far, og han skal vera meg ein son.»
To which for did He say ever of the angels: Son of mine are You yourself, I myself today have begotten You? And again: I myself will be to Him for a Father, and He himself will be to Me for a Son?
6 Men når han atter fører den fyrstefødde inn i verdi, segjer han: «Og alle Guds englar skal tilbeda honom.»
When then again He may bring the Firstborn into the world He says: And should worship Him all [the] angels of God.
7 Og um englarne segjer han: «Han som gjer englarne sine til vindar og tenarane sine til eldsloge; »
And as to indeed the angels He says: The [One] making the angels of Him winds and the ministers of Him of fire a flame;
8 men um Sonen: «Din kongsstol, Gud, stend i all æva; ein kongsstav med rettvisa er kongsstaven i ditt rike. (aiōn g165)
Unto however the Son: The throne of You, O God [is] to the age of the age; (and *no*) the scepter (*no*) of righteousness [is] scepter of the kingdom (of You. *NK(O)*) (aiōn g165)
9 Du elska rettferd og hata urett; difor hev Gud, din Gud, salva deg med fagnads olje framfor dine medbrør.»
You have loved righteousness and hated wickedness. because of this has anointed You God, the God of You, with [the] oil of exultation above the companions of You.
10 Og: «Du, Herre, grunnfeste jordi frå upphavet, og himlarne er verk av dine hender;
And You yourself in [the] beginning, Lord, of the earth laid the foundation, and works of the hands of You are the heavens;
11 dei skal forgangast, men du vert verande, og dei skal alle eldast som ein klædnad,
They themselves will perish, You yourself however remain; and all like a garment will grow old,
12 og som ei kåpa skal du rulla deim saman, og dei skal verta umskifte, men du er den same, og dine år skal ikkje få ende.»
and like a robe You will roll up them (like a garment *NO*) also they will be changed; You yourself however the same are, and the years of You not will never end.
13 Men kven av englarne hev han noko sinn sagt det til: «Set deg ved mi høgre hand, til dess eg legg dine fiendar til skammel under dine føter?»
To which now of the angels has He said ever: do sit at [the] right hand of Me until when I may place the enemies of You [as] a footstool for the feet of You?
14 Er dei ikkje alle saman tenande ånder, som vert utsende til tenesta for deira skuld som skal erva frelsa?
Surely all they are ministering spirits for service being sent forth for the sake of those being about to inherit salvation?
