Hebreerne 9

1 No hadde vel og den fyrste pakti sine fyreskrifter um gudstenesta og den jordiske heilagdomen.

Then verily the first covenant had also ordinances of divine service, and an earthly sanctuary.

2 For det vart laga eit tjeld, det fremste, og i det var både ljosestaken og bordet og skodebrødi; dette er kalla det heilage.

For there was a tabernacle made; the first, in which was the lampstand, and the table, and the showbread; which is called the sanctuary.

3 Og attanfor det andre forhenget var det tjeldet som er kalla det høgheilage,

And after the second veil, the tabernacle which is called the Holiest of all;

4 det som hadde eit røykjelse-altar av gull og sambandskista, som var klædd heilt kringum med gull; og i henne var ei gullkrukka med manna og Arons stav, som hadde blømt, og sambandstavlorne,

Which had the golden censer, and the ark of the covenant overlaid on all sides with gold, in which was the golden pot that had manna, and Aaron’s rod that budded, and the tables of the covenant;

5 og ovan yver henne herlegdoms kerubar, som skygde yver nådestolen; men um desse ting skal me ikkje no tala stykke for stykke.

And over it the cherubim of glory shadowing the mercy seat; of which we cannot now speak particularly.

6 Men då no dette er laga soleis, so gjeng prestarne alltid inn i det fremste tjeldet når dei gjer si tenesta.

Now when these things were thus prepared, the priests went always into the first tabernacle, accomplishing the service of God.

7 Men i det andre gjeng berre øvstepresten inn ein gong um året, ikkje utan blod, som han ber fram for seg sjølv og for misferderne åt folket.

But into the second went the high priest alone once every year, not without blood, which he offered for himself, and for the errors of the people:

8 Dermed syner den Heilage Ande dette, at vegen til heilagdomen endå ikkje er openberra, so lenge det fremste tjeldet stend.

The Holy Spirit thus signifying, that the way into the holiest of all was not yet revealed, while the first tabernacle was yet standing:

9 For dette er eit bilæte på den noverande tid, og i samhøve dermed vert både gåvor og slagtoffer framborne, som ikkje kann gjera den fullkomen etter samvitet, som tenar Gud,

Which was a figure for the time then present, in which were offered both gifts and sacrifices, that could not make him that did the service perfect, as pertaining to the conscience;

10 men som berre er kjøtlege fyreskrifter, saman med mat og drykk og alle slag tvættingar, pålagde til dess tidi til rettarboti kom.

Which stood only in meats and drinks, and various washings, and carnal ordinances, imposed on them until the time of reformation.

11 Men då Kristus kom som øvsteprest for det tilkomande gode, gjekk han gjenom det større og fullkomnare tjeldet, som ikkje er gjort med hender, det er: som ikkje er av denne skapning,

But Christ became an high priest of good things to come, by a greater and more perfect tabernacle, not made with hands, that is to say, not of this building;

12 og ikkje med blod av bukkar eller kalvar, men med sitt eige blod, ein gong inn i heilagdomen og fann ei æveleg utløysing. (aiōnios g166)

Neither by the blood of goats and calves, but by his own blood he entered in once into the holy place, having obtained eternal redemption for us. (aiōnios g166)

13 For dersom blodet av bukkar og uksar og oska av ei kviga, når det vert skvett ut yver dei ureine, helgar til reinleik på kjøtet,

For if the blood of bulls and of goats, and the ashes of an heifer sprinkling the unclean, sanctify to the purifying of the flesh:

14 kor mykje meir skal då blodet av Kristus, som ved ei æveleg ånd bar seg sjølv fram som eit ulastelegt offer for Gud, reinsa dykkar samvit frå daude gjerningar til å tena den livande Gud! (aiōnios g166)

How much more shall the blood of Christ, who through the eternal Spirit offered himself without spot to God, cleanse your conscience from dead works to serve the living God? (aiōnios g166)

15 Og difor er han millommann for ei ny pakt, for at dei som er kalla, skal få den ævelege arven som var lova, dermed at ein døydde til utløysing frå misgjerningarne i den fyrste pakt. (aiōnios g166)

And for this cause he is the mediator of the new testament, that by means of death, for the redemption of the transgressions that were under the first testament, they who are called may receive the promise of eternal inheritance. (aiōnios g166)

16 For der det finst eit testament, der er det naudsynlegt, at dauden hans som hev gjort testamentet, vert stadfest.

For where a testament is, there must also of necessity be the death of the testator.

17 For eit testament vert fyrst gjeldande etter dauden, og det hev aldri kraft so lenge han liver som gjorde testamentet.

For a testament is of force after men are dead: otherwise it is of no strength at all while the testator liveth.

18 Difor vart heller ikkje den fyrste pakt innvigd utan blod.

Hence even the first testament was not dedicated without blood.

19 For då kvart bod etter lovi var forkynt av Moses for alt folket, so tok han blod av kalvar og bukkar, saman med vatn, og skarlakraud ull og isop, og skvette både på boki sjølv og på alt folket

For when Moses had spoken every precept to all the people according to the law, he took the blood of calves and of goats, with water, and scarlet wool, and hyssop, and sprinkled both the book, and all the people,

20 og sagde: «Dette er blodet til den pakt som Gud hev gjeve bod um til dykk.»

Saying, This is the blood of the testament which God hath commanded you.

21 Men ogso tjeldet og all reidskapen som høyrde til gudstenesta, skvette han like eins blodet på.

Moreover he sprinkled likewise with blood both the tabernacle, and all the vessels of the ministry.

22 Og næstan alt vert etter lovi reinsa med blod, og utan at blods utrenning vert det ingi forlating.

And almost all things are by the law cleansed with blood; and without shedding of blood is no remission.

23 So er det då naudsynlegt at avbilæti av dei himmelske ting vert reinsa med slikt, men dei himmelske ting sjølve med betre offer enn desse.

It was therefore necessary that the patterns of things in the heavens should be purified with these; but the heavenly things themselves with better sacrifices than these.

24 For Kristus gjekk ikkje inn i ein heilagdom som var gjord med hender, eit avbilæte av den sanne, men inn i sjølve himmelen til å syna seg no for Guds åsyn for vår skuld,

For Christ hath not entered into the holy places made with hands, which are the figures of the true; but into heaven itself, now to appear in the presence of God for us:

25 og ikkje heller so, at han fleire gonger skulde ofra seg sjølv, liksom øvstepresten kvart år gjeng inn i heilagdomen med framandt blod,

Nor yet that he should offer himself often, as the high priest entereth into the holy place every year with blood of others;

26 for då hadde han ofte lote lida frå verdi vart grunnlagd; men no er han ein gong ved enden av tiderne openberra til å taka burt syndi ved sitt offer. (aiōn g165)

For then must he often have suffered since the foundation of the world: but now once in the end of the world hath he appeared to put away sin by the sacrifice of himself. (aiōn g165)

27 Og liksom det er so laga at menneski lyt døy EIN gong, og sidan kjem dom,

And as it is appointed to men once to die, but after this the judgment:

28 soleis er og Kristus ofra EIN gong for å taka burt synderne frå dei mange; og andre gongen skal han, utan synd, syna seg til frelsa for deim som ventar på honom.

So Christ was once offered to bear the sins of many; and to them that look for him he shall appear the second time without sin to salvation.