< Hebreerne 8 >

1 Men ei hovudsak i det som her vert sagt, er: Me hev ein sovoren øvsteprest som hev sett seg ved høgre sida åt kongsstolen til Majestæten i himlarne,
Now the principal thing among those of which we are speaking is this: We have such a high-priest, who sat down on the right hand of the throne of the Majesty in the heavens;
2 med presteleg tenesta i heilagdomen, det sanne tjeldet, som Herren hev reist og ikkje eit menneskje.
a minister of the sanctuary, and of the true tabernacle, which the Lord pitched, not man.
3 For kvar ein øvsteprest vert innsett til å bera fram både gåvor og slagtoffer; difor er det naudsynlegt at denne og hev noko som han kann bera fram.
For every high-priest is appointed to offer gifts and sacrifices; whence it is necessary that this one also have something which he may offer.
4 For var han no på jordi, so var han ikkje ein gong prest; for det finst prestar som ber fram gåvorne etter lovi,
For if, indeed, he were on earth, he would not be a priest, since there are those that offer the gifts according to the Law;
5 dei som tener ei likning og ein skugge av det himmelske, etter den fyreskrift Moses fekk då han skulde laga tjeldet; for han segjer: «Sjå til at du fær gjort alt etter det fyrebilætet som vart synt deg på fjellet!»
who serve the mere delineation and shadow of the heavenly things, as Moses was admonished by God when he was about to make the tabernacle; for, “See,” saith he, “that thou make all things according to the pattern which was shown thee in the mount.”
6 Men no hev han fenge so mykje betre prestetenesta, som det og er ei hævare pakt han er millommann for, med di ho er grunnlagd på hævare lovnader.
But now he hath obtained a more excellent ministry, in proportion as he is the mediator of a better covenant, which hath been established upon better promises.
7 For hadde den fyrste vore ulastande, so var det ikkje søkt rom åt ei onnor.
For if that first covenant had been faultless, then a place would not have been sought for a second.
8 For det er lastord han talar til deim når han segjer: «Sjå, det kjem dagar, segjer Herren, då eg vil gjera ei ny pakt med Israels hus og Judas hus,
For finding fault with them, he saith: “Behold, the days are coming, saith the Lord, when I will make with the house of Israel and with the house of Judah a new covenant;
9 ikkje etter den pakti som eg gjorde med federne deira den dagen då eg tok deim i handi og leide deim ut or Egyptarland; for dei vart ikkje standande i mi pakt, og so brydde eg meg ikkje um deim, segjer Herren.
not according to the covenant which I made with their fathers, in the day when I took them by the hand, to bring them out of the land of Egypt; because they continued not in my covenant, and I regarded them not, saith the Lord.
10 For dette er den pakti som eg vil gjera med Israels hus etter dei dagarne, segjer Herren: Eg vil gjeva loverne mine i hugen deira og skriva deim inn i hjarto deira, og eg vil vera deira Gud, og dei skal vera mitt folk,
For this is the covenant that I will make with the house of Israel after those days, saith the Lord: I will put my laws into their mind, and on their hearts will I write them; and I will be to them a God, and they shall be to me a people.
11 og dei skal ikkje læra kvar sin landsmann og kvar sin bror og segja: «Kjenn Herren!» for dei skal alle saman kjenna meg, frå den minste til den største av deim.
And they shall not teach every one his fellow-citizen, and every one his brother, saying, Know the Lord; for all shall know me, from the least to the greatest.
12 For eg vil vera nådig mot misgjerderne deira, og synderne deira vil eg ikkje lenger koma i hug.»
For I will be merciful to their unrighteousness, and their sins and their iniquities I will remember no more.”
13 Med di han segjer: «ei ny», hev han dømt den fyrste som gamall; men det som vert gamalt og foraldra, er nær ved å kverva burt.
In that he saith, “a new covenant,” he hath made the first old; but that which is becoming old, and worn out with age, is ready to vanish away.

< Hebreerne 8 >