Hebreerne 6
1 Difor vil me springa yver barnelærdomen um Kristus og skrida fram til det fullkomne, og ikkje atter leggja grunnvollen med umvending frå daude gjerningar og tru på Gud,
So let's not get stuck on the basic teachings about Christ, but let's progress to a more mature understanding. We don't need to go over again the ideas of repenting from what we used to do, about trusting in God—
or teachings about baptism, the laying on of hands, the resurrection of the dead, and eternal judgment. (aiōnios g166)
3 Og dette vil me gjera, um Gud gjev lov til det.
So let's get on with it, as God gives us the opportunity!
4 For det er umogelegt at dei som ein gong er upplyste og hev smaka den himmelske gåva og fenge lut i den Heilage Ande
It's impossible for those who once understood and experienced God's heavenly gift—who shared in receiving the Holy Spirit,
who had known God's good word and the power of the coming age— (aiōn g165)
6 og so fell frå, atter kann uppnyast til umvending, sidan dei på nytt krossfester Guds son for seg og gjer honom til spott.
and then completely abandon God, for them to be brought back to repentance once more. They themselves have crucified the Son of God all over again and publicly humiliated him.
7 For den jordi som drikk regnet som ofte fell på henne, og ber gagnleg grøda åt deim som ho vert dyrka for, ho fær velsigning av Gud;
Land that has been watered by rain, and produces crops for those who farm it, has God's blessing.
8 men ber ho tornar og tistlar, so er ho udugleg og forbanning nær, og enden med henne er å verta brend.
But land that only produces weeds and thorns is worthless, and is about to be condemned. In the end all that can be done is to burn it.
9 Men um dykk, kjære vener, er me visse på det som betre er, og som høyrer til frelsa, um me og talar soleis.
But dear friends, we believe better of you and your salvation, even if we talk like this!
10 For Gud er ikkje urettferdig, so han skulde gløyma dykkar verk og den kjærleiken som de hev synt for hans namn, med di de hev tent og endå tener dei heilage.
God wouldn't be so unjust as to forget what you've done and the love you've shown for him by the care you've shown for fellow-believers—something you're still doing.
11 Men me ynskjer at kvar ein av dykk må syna den same ihuge for den fulle vissa i voni alt til enden,
We want each of you to show the same kind of commitment, confident in God's hope until it's fulfilled.
12 so de ikkje skal verta seinføre, men fylgja etter deim som ved tru og tolmod erver lovnaderne.
Don't be spiritually lazy, but follow the example of those who through trusting in God and patience inherit what God has promised.
13 For då Gud gav Abraham lovnaden, og han ingen større hadde å sverja ved, so svor han ved seg sjølv
When God gave his promise to Abraham he could swear by no one greater so he took an oath on himself,
14 og sagde: «Sanneleg, eg vil rikleg velsigna deg og gjera deg storleg mangfaldig.»
saying, “I will definitely bless you, and multiply your descendants.”
15 Og soleis vann han lovnaden, då han hadde venta med tolmod.
And so, after patiently waiting, Abraham received the promise.
16 For menneskje sver ved ein større, og eiden er deim ein ende på all motsegn til stadfesting.
People swear on things that are greater than they are, and when they have some dispute the oath is taken as the final word on the matter.
17 Difor lagde Gud ein eid til, då han enn meir vilde syna ervingarne til lovnaden kor ubrigdeleg hans vilje var,
That's why God wanted to demonstrate more clearly to those who would inherit the promise that he would never ever change his mind.
18 so me ved tvo ubrigdelege ting, som Gud umogeleg kunde svika i, skulde hava ei sterk trøyst, me som flydde til å gripa den voni som ventar oss,
So by these two actions that can't be changed, and since it's impossible for God to lie, we can have total confidence, having run for safety to take hold of the hope God presented to us.
19 den me hev som eit anker for sjæli, eit som er trygt og fast og når inn um forhenget,
This hope is our spiritual anchor—it's both certain and reliable, and it takes us past the curtain to the presence of God.
