Hebreerne 4

1 Lat oss difor taka oss i vare for at nokon av dykk skal synast å verta standande etter, då ein lovnad um å koma inn til hans kvila endå stend att.

Wherefore, let us be afraid, lest a promise of entrance into the rest, being left, any of you should seem to fall short of it.

2 For fagnadbodet er og forkynt oss liksom hine; men deim gagna ikkje det ordet som dei høyrde, av di det ikkje ved trui var sameina med deim som høyrde det.

For glad tidings have been proclaimed to us, as well as to them: but the word which they heard did not profit them; not being mixed with faith in them who heard it.

3 For me som er komne til trui, me gjeng inn til kvila etter det som han hev sagt: «So eg svor i min vreide: «Sanneleg, dei skal ikkje koma inn til mi kvila, »» endå gjerningarne var fullførde alt sidan verdi var grunnlagd.

For we, who have believed, do enter into the rest, as he said, "So, I swore, in my wrath, They shall not enter into my rest"; namely, from the works that were finished at the formation of the world.

4 For han hev ein stad sagt so um den sjuande dagen: «Og Gud kvilde den sjuande dagen frå alle sine gjerningar.»

For he has spoken somewhere concerning the seventh day, thus: "And God rested on the seventh day, from all his works."

5 Og atter på denne staden: «Sanneleg, dei skal ikkje koma inn til mi kvila.»

And in this, again, "They shall not enter into my rest."

6 Då det soleis stend att, at nokre skal koma inn til henne, og dei som fyrst fekk fagnadbodet, ikkje kom inn for vantru skuld,

Since, then, it remains for some to enter into it, and that they who first received the good tidings, did not enter in on account of unbelief:

7 so set han atter ein dag: «i dag, » med di han segjer ved David etter so lang tid, som sagt er: «I dag, um de høyrer hans røyst, so forherd ikkje dykkar hjarto!»

again, he limits a certain day, saying, by David, "To-day," after so long a time; as it is said, "To-day, if you will hear his voice, harden not your hearts."

8 For dersom Josva hadde ført deim til kvila, so hadde han ikkje tala um ein annan dag deretter.

For, if Joshua has caused them to rest, he would not, after that, have spoken of another day.

9 So stend det då att ei kviledagshelg for Guds folk.

There remains, therefore, a divine rest for the people of God.

10 For den som er komen inn til hans kvila, han hev og fenge kvila frå sine gjerningar liksom Gud frå sine.

For he who has entered into his rest, has himself, also, rested from his own works, like as God, also, rested from his.

11 Lat oss difor leggja vinn på å koma inn til den kvila, so ikkje nokon skal falla etter det same fyredøme på vantru.

Wherefore let us carefully strive to enter into THIS REST, lest any one should fall after the same example of unbelief.

12 For Guds ord er livande og kraftigt og kvassare enn noko tvieggja sverd, og trengjer seg igjenom til dess det kløyver sjæl og ånd, ledmot og merg, og dømer hjartans tankar og råder,

For the word of God is living and powerful, and sharper than any two-edged sword, piercing even to the dividing asunder of soul and spirit, and of the joints and marrow, and is a discerner of the thoughts and purposes of the heart.

13 og ingen skapning er løynd for hans åsyn, men alt er nake og bert for hans augo som me hev å gjera med.

And there is no creature concealed from his sight, for all things are naked and open to the eyes of him, to whom we must give an account.

14 Sidan me då hev ein stor øvsteprest, som hev gjenge gjenom himlarne, Jesus, Guds Son, so lat oss halda fast på vedkjenningi!

Now, having a great High Priest, who has passed through the heavens, Jesus the Son of God, let us hold fast our confession.

15 For me hev ikkje ein øvsteprest som ikkje kann hava medynk med vår vesaldom, men ein som er røynd i alle ting i likning med oss, då utan synd.

For we have not a High Priest who can not sympathize with our weaknesses; but one who was tried in all points, according to the likeness of his nature to our ours, without sin.

16 Lat oss difor med frimod ganga fram for nådens kongsstol, so me kann få miskunn og finna nåde til hjelp i rette tid!

Let us, therefore, approach, with boldness, to the throne of favor, that we may receive mercy, and obtain favor for the purpose of seasonable help.