< Hebreerne 3 >
1 Difor, heilage brør, som er luthavande i eit himmelsk kall! sjå på den apostel og øvsteprest som me kjennest ved, Jesus,
Mwet Christian wiuk, su pangonyuk pac sin God! Kowos in nunku ke Jesus, su God El supwama tuh in Mwet Tol Fulat ke lulalfongi se ma kut fahkak kac.
2 han som var tru mot den som gjorde honom dertil, liksom og Moses var i heile hans hus!
El tuh oaru in oru ma kunal nu sin God, su tuh sulella in oru orekma se inge, oana ke Moses el tuh oaru in oru orekma kunal in lohm sin God.
3 For denne er halden so mykje større æra verd enn Moses, som den som hev bygt huset, hev større æra enn huset sjølv.
Sie mwet musa lohm el akfulatyeyuk yohk liki lohm sac. In ouiya se pacna inge, fal in akfulatyeyuk Jesus yohk lukel Moses.
4 Kvart hus er det einkvan som byggjer, men den som hev bygt alt, det er Gud.
Aok pwaye lah lohm nukewa musaiyuk sin mwet — ac God pa musaela ma nukewa.
5 Og Moses var vel tru i heile hans hus som ein tenar til å vitna um det som skulde verta tala,
Moses el tuh sie mwet kulansap oaru in lohm sin God, ac el tuh kaskaskin ma su God El ac mau fahk in pacl fahsru uh.
6 men Kristus stend som son yver huset hans; og hans hus er me, so framt me held vårt frimod og den voni me rosar oss av, fast alt til enden.
A Christ El oaru oana ke el pa Wen, su leum fin lohm sin God. Kut pa lohm sel kut fin sruokyana ku pulaik lasr ac lulalfongi lasr ke ma kut finsrak nu kac.
7 Difor, som den Heilage Ande segjer: «I dag, um de høyrer hans røyst,
Ke ma inge, in oana ke Ngun Mutal el fahk, “Kowos fin lohng pusren God misenge,
8 so forherd ikkje dykkar hjarto som på argingsstaden på freistingsdagen i øydemarki,
Kowos in tia akupaye insiowos, oana mwet matu lowos elos tuh oru ke elos forla lain God, Oana ke elos tuh oru ke len se elos tuh srikal yen mwesis.
9 der federne dykkar freista meg; dei prøvde meg, endå dei såg mine gjerningar i fyrti år.
Ac God El fahk, In acn mwesis uh elos tuh srikeyu, Elos ne liye ma nga oru nu selos ke yac angngaul.
10 Difor harmast eg på denne ætti og sagde: «Dei fer alltid vilt i hjarta; » men dei kjende ikkje mine vegar,
Ouinge nga tuh arulana toasr sin mwet ingo ac sifacna fahk, ‘Pacl nukewa elos likkeke, Ac srangesr akos ma sap luk!’
11 so eg svor i min vreide: «Sanneleg, dei skal ikkje koma inn til mi kvila!»»
Nga tuh kasrkusrak selos ac orala wulela na ku luk: ‘Elos ac fah tiana utyak nu in facl se ma nga akoo in sang mongla nu selos we!’”
12 Sjå til, brør, at det ikkje i nokon av dykk skal vera eit vondt, vantruande hjarta, so han fell frå den livande Gud!
Mwet lulalfongi wiuk, kowos in arulana liyaung tuh in tia oasr sie inmasrlowos su inse koluk ac selulalfongi, pwanang el forla liki God moul.
13 Men påminn kvarandre kvar dag, so lenge som det heiter: «i dag», so ikkje nokon av dykk skal verta forherd ved dåring av syndi!
In tia ouinge, a ke lusen na pacl ma kas se inge “Misenge,” su oan in Ma Simusla, ma nu sesr — na kowos in kasru sie sin sie len nukewa, tuh in wangin sie suwos kiapeyukla ke ma koluk ac ekla sie mwet likkeke.
14 For me hev fenge lut med Kristus, so framt me held vår fyrste fulle vissa fast til enden.
Lulalfongi lasr tuh arulana ku ke kut tufahna mutawauk in eis Christ. Lela kut in sruokya ku lulalfongi se inge nu ke safla, na kut fah ku in mwet ipeis pwaye yurin Christ.
15 Når det vert sagt: «I dag, um de høyrer hans røyst, so forherd ikkje dykkar hjarto som på argingsstaden, »
Pa inge ma fahk in Ma Simusla uh: “Kowos fin lohng pusren God misenge, Kowos in tia akupaye insiowos, oana mwet matu lowos elos tuh oru Ke elos forla lain God.”
16 kven var då dei som høyrde og arga honom? Var det ikkje alle dei som gjekk ut or Egyptarland ved Moses?
Su mwet ma tuh lohng pusren God ac forla lainul ah? Elos pa mwet nukewa su Moses el tuh kolla liki acn Egypt.
17 Men kven var det han harmast på i fyrti år? var det ikkje på deim som hadde synda, so deira kroppar fall i øydemarki?
Ac su God El tuh kasrkusrak se ke yac angngaul ah? Elos su orekma koluk, su putatla ac misa in acn mwesis ah.
18 Og kven var det han svor um, at dei ikkje skulde koma inn til hans kvila, utan um deim som var vantruande?
Ke God El tuh orala wulela ku se lal ma fahk mu, “Elos ac fah tiana utyak nu in facl se ma nga akoo in sang mongla nu selos we” — su El tuh kaskas kac inge? Kaclos su forla lainul.
19 So ser me då at dei ikkje kunde koma inn for vantru skuld.
Ke ma inge kut liye lah elos tuh tia ku in utyak nu in facl sac mweyen elos tuh tia lulalfongi.