Hebreerne 2
1 Difor skal me so mykje meir agta på det me hev høyrt, so me ikkje skal driva undan.
Wherfore we ought to geve ye more hede to ye thinges we have herde lest we perysshe.
2 For dersom det ord som var tala ved englar, stod fast, og kvar misgjerd og ulydnad mot det fekk si rettferdige løn,
For yf the worde which was spoke by angels was stedfast: so yt every trasgressio and disobediece receaved a iust recopece to rewarde:
3 kor skal då me sleppa undan, um me ikkje vyrder so stor ei frelsa? den som fyrst vart forkynt ved Herren og er komi vitnefast til oss ved deim som høyrde honom,
how shall we escape yf we despyse so great saluacio which at ye fyrst bega to be preached of ye lorde him silfe and afterwarde was cofermed vnto vs warde by the ye hearde it
4 med di Gud vitna med både ved teikn og under og ymse kraftverk og tildeiling av den Heilage Ande etter sin vilje.
god bearynge witnes therto bothe with sygnes and wonders also and with divers miracles and gyftes of the holy gooste accordynge to his awne will.
5 For det var ikkje under englar, han lagde den komande verdi som me talar um.
He hath not vnto the angels put in subieccion the worlde to come where of we speake.
6 Men ein hev vitna ein stad og sagt: «Kva er eit menneskje, at du kjem det i hug, eller ein menneskjeson, at du ser til honom?
But one in a certayne place witnessed sayinge. What is man that thou arte myndfull of him?
7 du gjorde honom lite lægre enn englarne; med herlegdom og æra krynte du honom og sette honom yver dei verk dine hender gjorde;
After thou haddest for a season made him lower then the angels: thou crounedst him with honour and glory and hast set him above the workes of thy hondes.
8 alle ting lagde du under hans føter.» For då han lagde alle ting under honom, so tok han ingen ting undan som ikkje er honom underlagd; men no ser me endå ikkje at alle ting er honom underlagde.
Thou hast put all thynges in subieccion vnder his fete. In that he put all thynges vnder him he left nothynge that is not put vnder him.
9 Men den som var gjord lite lægre enn englarne, Jesus, honom ser me, av di han leid dauden, krynt med herlegdom og æra, so han ved Guds nåde skulde smaka dauden for alle.
Neverthelesse we yet se not all thynges subdued but him yt was made lesse the ye angelles: we se that it was Iesus which is crouned with glory and honour for the sofferinge of death: that he by the grace of god shulde tast of deeth for all men.
10 For det sømde seg honom som alt er til for, og som alt er til ved, då han førde mange born til herlegdom, ved lidingar å fullenda frelse-hovdingen deira.
For it becam him for whom are all thynges and by whom are all thynges after that he had brought many sonnes vnto glory that he shuld make the lorde of their saluacion parfect thorow sofferynge.
11 For både den som helgar, og dei som vert helga, er alle av ein; difor skjemmest han ikkje ved å kalla deim brør,
For he that sanctifieth and they which are sanctified are all of one. For which causes sake he is not ashamde to call the brethren
12 når han segjer: «Eg vil forkynna ditt namn for mine brør, eg vil lovsyngja deg midt i lyden; »
sayinge: I will declare thy name vnto my brethren and in the myddes of the congregacio will I prayse the.
13 og atter: «Eg vil setja mi tru til honom; » og atter: «Sjå, her er eg og dei born Gud hev gjeve meg.»
And agayne: I will put my trust in him. And agayne. beholde here am I and the children which god hath geven me.
14 Då no borni hev kjøt og blod saman, so vart han og på dilik måte samhavande deri, for at han ved dauden skulde gjera den til inkjes som hadde daudens velde, det er djevelen,
For as moche then as the children were parte takers of flesshe and bloud he also him silfe lyke wyse toke parte with them for to put doune thorow deth him that had lordshippe over deeth that is to saye the devyll
15 og fria ut alle deim som av rædsla for dauden var i trældom all si livstid.
and yt he myght delyver the which thorow feare of deeth were all their lyfetyme in dauger of bondage.
16 For englar han tek seg då vel ikkje av, men Abrahams ætt tek han seg av.
For he in no place taketh on him the angels: but the seede of Abraham taketh he on him.
17 Difor laut han verta brørne sine lik i alle ting, so han kunde verta ein miskunnsam og trufast øvsteprest for Gud til å gjera soning for synderne åt folket.
Wherfore in all thynges it became him to be made lyke vnto his brethre that he myght be mercifull and a faythfull hye preste in thynges concernynge god for to pourge the peoples synnes.
18 For av di han sjølv hev lide og vore freista, so kann han koma deim til hjelp som vert freista.
For in that he him silfe suffered and was tempted he is able to sucker them that are tempted.
