Hebreerne 12
1 So lat no og oss, då me hev so stor ei sky av vitne ikring oss, leggja av alt som tyngjer, og syndi som heng so fast ved oss, og med tolmod renna i den kappstrid som er oss fyresett,
Since, then, we have so great a cloud of witnesses placed before us, laying aside every incumbrance, and the sin which easily entangles us, let us run, with perseverance, the race set before us;
2 med di me ser på upphavsmannen og fullendaren til trui, Jesus, han som for den gleda som var honom fyresett, bar krossen med tol, utan å vyrda skjemsla, og no sit på høgre sida åt Guds kongsstol.
looking to Jesus, the leader and perfecter of the faith; who, for the joy that was set before him, endured the cross, despising the shame, and sat down at the right hand of the throne of God.
3 Ja, tenk på honom som tolde slik motsegn av syndarar imot seg, so de ikkje skal trøytna og verta modlause i hugen!
Consider him who, from sinners, endured such opposition against himself, lest, becoming discouraged in your minds, you grow weary;
4 Endå hev de ikkje gjort motstand til blods i striden mot syndi,
you have not yet resisted to blood, struggling against this sin.
5 og de hev gløymt den påminning som talar til dykk som born: «Min son, vanmæt ikkje Herrens tukt, og vanmodast ikkje når han refser deg!
Besides, have you forgotten the exhortation which reasons with you as with children, "My son, do not think lightly of the Lord's chastisement, neither faint when you are rebuked by him:
6 for den Herren elskar, den tuktar han, og han hudflengjer kvar son som han tek seg av.»
for whom the Lord loves he chastises, and scourges every son whom he receives."
7 Det er for tukti skuld at de toler lidingar; Gud fer med dykk som med søner. For kven er den son som faren ikkje tuktar?
If you endure chastisement, God deals with you as his children. For what son is there whom his father does not chastise?
8 Men er de utan tukt, som alle hev fenge sin lut i, då er de lausingar og ikkje søner.
But if you be without chastisement, of which all sons are partakers, certainly you are bastards, and not sons.
9 Dessutan: våre feder etter kjøtet hadde me til tuktarar og hadde age for deim; skal me då ikkje mykje meir vera faderen til ånderne undergjevne og få liva?
Farther, we have had fathers of our flesh, who chastised us, and we gave them reverence: shall we not much rather be in subjection to the Father of our spirits, and live?
10 For hine tukta oss nokre få dagar etter sitt tykkje, men han tuktar til vårt gagn, for at me skal verta luthavande i hans heilagskap.
For they, indeed, during a very few days, chastised us according to their pleasure; but he, for our advantage, that we might be partakers of his holiness.
11 Men all tukt synest vel, medan ho stend på, ikkje å vera til gleda, men til sorg; men sidan gjev ho deim som derved er upptamde, ei fred-rik frukt som er rettferd.
Now, no chastisement, indeed, for the present, seems to be matter of joy, but of sorrow. Nevertheless, afterward it returns the peaceful fruit of righteousness to them who are trained by it.
12 Difor, rett dei hangande hender og dei veike kne!
Wherefore, bring to their right position, the arms that hang down, and the weakened knees.
13 Og gjer rette farvegar for føterne dykkar, so det halte ikkje skal skeiva ut, men heller vert lækt!
And make smooth paths for your feet, that that which is lame, may not be put out of joint, but that it may rather be healed.
14 Trå etter fred med alle og etter helging! for utan henne skal ingen sjå Herren.
Pursue peace with all men, and holiness, without which, no one shall see the Lord:
15 Og sjå til at ingen dreg seg undan frå Guds nåde, at ingi beisk rot skal renna upp og gjera mein, og mange verta smitta ved henne:
carefully observing, lest any one come short of the favor of God; lest some bitter root springing up, trouble you, and by it many be polluted;
16 at ingen må vera ein horkar eller ein vanheilag liksom Esau, som for ein einaste rett mat selde odelsretten sin.
lest there be any fornicator, or profane person, as Esau; who, for one meal, gave away his birthrights.
17 For de veit, at han og sidan, då han vilde erva velsigningi, vart burtvist - for han fann ikkje rom for bot - endå han søkte henne med tåror.
And you know, that although afterward he wished to inherit the blessing, he was reprobated: for he found no scope for effecting a change, though he earnestly sought it with tears.
18 For de er ikkje komne til eit fjell som ein kann taka på, og til brennande eld og til skydimma og myrker og uver
Now you are not come to a tangible mountain, which burned with fire; and to blackness, and to darkness, and to tempest,
19 og til ljom av lur og til ljod av ord, som dei høyrande bad seg undan, at det ikkje måtte verta tala meir til deim;
and to the sound of a trumpet, and to the voice of words, the hearers of which earnestly entreated that a word more might not be addressed to them:
20 for dei kunde ikkje bera det ordet som baud: «Um det so berre er eit dyr som kjem innåt fjellet, skal det steinast.»
for they could not bear this threat, "Even if a beast touch the mountain, it shall shall be stoned."
21 Og so gruveleg var syni, at Moses sagde: «Eg er forfærd og skjelvande rædd.»
And so terrible was the appearance, that Moses said, "I exceedingly fear and tremble."
22 Men de er komne til Sions fjell og den livande Guds by, til det himmelske Jerusalem og til dei mange tusund englar,
But you are come to Mount Zion, and to the city of the living God, the heavenly Jerusalem, and to myriads of messengers,
23 til høgtidstemna og lyden av dei fyrstefødde, som er uppskrivne i himmelen, og til domaren som er Gud for alle, og til ånderne av dei fullenda rettferdige,
to the general assembly and congregation of the first-born, who are enrolled in heaven, and to God the Judge of all, and to the spirits of just men made perfect,
24 og til millommannen for ei ny pakt, Jesus, og til skvettings-blodet, som talar betre enn Abels blod.
and to Jesus the mediator of the new institution, and to the blood of sprinkling, which speaks better things than that of Abel.
25 Sjå til at de ikkje viser ifrå dykk honom som talar! For når hine ikkje slapp undan, som viste ifrå seg honom som tala på jordi, kor mykje mindre skal me då sleppa undan, um me vender oss ifrå honom som talar frå himmelen!
Take care that you refuse not him who speaks: for if they did not escape, who refused him who spoke on earth, much more we shall not escape, who turn away from him that speaks from heaven:
26 Hans røyst riste den gong jordi; men no hev han lova og sagt: «Endå ein gong rister eg ikkje berre jordi, men himmelen med.»
whose voice then shook the earth; but now he has promised, saying, "Yet once I shake not the earth only, but also the heavens."
27 Men dette: «Endå ein gong» syner, at dei ting som vert riste, skal umskiftast, då det er skapte ting, so dei som ikkje vert riste, skal vara ved.
Now this speech, "YET ONCE," signifies the removing of the things shaken, as of things which were constituted, that the things not shaken may remain.
28 Lat difor oss som fær eit uruggelegt rike, vera takksame og dermed tena Gud til hans hugnad med blygd og otte!
Wherefore, we having received a kingdom not shaken, let us have gratitude, by which we may serve God acceptably, with reverence and religious fear.
29 For vår Gud er ein øydande eld.
For truly our God is a consuming fire.
