Hebreerne 12
1 So lat no og oss, då me hev so stor ei sky av vitne ikring oss, leggja av alt som tyngjer, og syndi som heng so fast ved oss, og med tolmod renna i den kappstrid som er oss fyresett,
Therefore let us indeed, having around us so great a cloud of witnesses, having laid aside every weight, and the sin that doth so easily beset us, run with patience the race which is set before us,
2 med di me ser på upphavsmannen og fullendaren til trui, Jesus, han som for den gleda som var honom fyresett, bar krossen med tol, utan å vyrda skjemsla, og no sit på høgre sida åt Guds kongsstol.
looking unto Jesus the beginner and perfecter of our faith; who for the joy that was placed before him, endured the cross, looking with contempt at the shame, and has sat down on the right hand of the throne of God.
3 Ja, tenk på honom som tolde slik motsegn av syndarar imot seg, so de ikkje skal trøytna og verta modlause i hugen!
For consider him who has endured so great a contradiction of sinners against himself, in order that you may not become weary, fainting in your souls.
4 Endå hev de ikkje gjort motstand til blods i striden mot syndi,
For you have not yet resisted unto blood, fighting against sin;
5 og de hev gløymt den påminning som talar til dykk som born: «Min son, vanmæt ikkje Herrens tukt, og vanmodast ikkje når han refser deg!
and you have forgotten the exhortation which reasoneth with you as with sons, My son regard not lightly the chastening of the Lord, nor faint when thou art proven of him:
6 for den Herren elskar, den tuktar han, og han hudflengjer kvar son som han tek seg av.»
for whom the Lord loves he chastises, and scourges every son whom he receives.
7 Det er for tukti skuld at de toler lidingar; Gud fer med dykk som med søner. For kven er den son som faren ikkje tuktar?
Endure unto chastisement; God deals with you as with sons; for what son is there whom the father does not chastise?
8 Men er de utan tukt, som alle hev fenge sin lut i, då er de lausingar og ikkje søner.
And if you are without chastisement, of which all have been partakers, then are you bastards, and not sons.
9 Dessutan: våre feder etter kjøtet hadde me til tuktarar og hadde age for deim; skal me då ikkje mykje meir vera faderen til ånderne undergjevne og få liva?
Then indeed, we had fathers of our flesh who chastised us, and we endured: how much more then shall we submit to the Father of spirits, and live?
10 For hine tukta oss nokre få dagar etter sitt tykkje, men han tuktar til vårt gagn, for at me skal verta luthavande i hans heilagskap.
For they indeed for a few days were accustomed to chastise us according to that which seemed right to them; but he made unto our profit, in order that we might partake his holiness.
11 Men all tukt synest vel, medan ho stend på, ikkje å vera til gleda, men til sorg; men sidan gjev ho deim som derved er upptamde, ei fred-rik frukt som er rettferd.
Indeed no chastisement for the present seems to be truly joyful, but sorrowful: but afterward it yields the peaceable fruit of righteousness to them who have been disciplined by it.
12 Difor, rett dei hangande hender og dei veike kne!
Therefore hold up the hands which hang down, and the paralyzed knees,
13 Og gjer rette farvegar for føterne dykkar, so det halte ikkje skal skeiva ut, men heller vert lækt!
and make straight paths for your feet, in order that whatsoever is lame may not be turned out of the way, but rather may it be healed.
14 Trå etter fred med alle og etter helging! for utan henne skal ingen sjå Herren.
Follow after peace with all men, and the sanctification, without which no one shall see the Lord:
15 Og sjå til at ingen dreg seg undan frå Guds nåde, at ingi beisk rot skal renna upp og gjera mein, og mange verta smitta ved henne:
looking diligently lest any one may fail from the grace of God; lest any root of bitterness springing up may trouble you, and through it many may be defiled;
16 at ingen må vera ein horkar eller ein vanheilag liksom Esau, som for ein einaste rett mat selde odelsretten sin.
lest any one may be a fornicator, or a profane person, as was Esau, who for one morsel sold his birthright.
17 For de veit, at han og sidan, då han vilde erva velsigningi, vart burtvist - for han fann ikkje rom for bot - endå han søkte henne med tåror.
For you know that, wishing to inherit the blessing, he was rejected: for he found no place of repentance even though having sought it diligently with tears.
18 For de er ikkje komne til eit fjell som ein kann taka på, og til brennande eld og til skydimma og myrker og uver
For you have not come to the mountain that can be touched, and that is burnt with fire, and unto blackness and darkness, and tempest,
19 og til ljom av lur og til ljod av ord, som dei høyrande bad seg undan, at det ikkje måtte verta tala meir til deim;
and to the sound of the trumpet, and the voice of words; which those having heard requested that the word should not be spoken unto them:
20 for dei kunde ikkje bera det ordet som baud: «Um det so berre er eit dyr som kjem innåt fjellet, skal det steinast.»
for they could not endure that which was spoken, If a wild beast should touch the mountain, it shall be pierced through with a dart:
21 Og so gruveleg var syni, at Moses sagde: «Eg er forfærd og skjelvande rædd.»
and the sight was so fearful, Moses said, I exceedingly fear and tremble:
22 Men de er komne til Sions fjell og den livande Guds by, til det himmelske Jerusalem og til dei mange tusund englar,
but you have come to mount Zion, and to the heavenly Jerusalem, to the city of the living God, and to myriads of angels,
23 til høgtidstemna og lyden av dei fyrstefødde, som er uppskrivne i himmelen, og til domaren som er Gud for alle, og til ånderne av dei fullenda rettferdige,
to the whole company, and to the church of the first-born, who have been written in the heavens, and to God the Judge of all, and to the spirits of justified people who have been made perfect,
24 og til millommannen for ei ny pakt, Jesus, og til skvettings-blodet, som talar betre enn Abels blod.
and to Jesus the mediator of the new covenant, and to the blood of sprinkling, speaking something better than the blood of Abel.
25 Sjå til at de ikkje viser ifrå dykk honom som talar! For når hine ikkje slapp undan, som viste ifrå seg honom som tala på jordi, kor mykje mindre skal me då sleppa undan, um me vender oss ifrå honom som talar frå himmelen!
See that you do not reject the one speaking: for if they escape not having rejected the one delivering them the divine oracles on earth, how much more shall we not escape, who turn away from the one speaking from the heavens:
26 Hans røyst riste den gong jordi; men no hev han lova og sagt: «Endå ein gong rister eg ikkje berre jordi, men himmelen med.»
whose voice then shook the earth; but now he has promised, saying, I will still once shake not only the earth, but also heaven.
27 Men dette: «Endå ein gong» syner, at dei ting som vert riste, skal umskiftast, då det er skapte ting, so dei som ikkje vert riste, skal vara ved.
But he would yet once show the removal of the things shaken, as having been created, in order that the things unshaken may remain.
28 Lat difor oss som fær eit uruggelegt rike, vera takksame og dermed tena Gud til hans hugnad med blygd og otte!
Therefore receiving an unshaken kingdom, let us have grace, through which we may worship God acceptably with reverence and fear:
29 For vår Gud er ein øydande eld.
for our God is a consuming fire.
