Hebreerne 12
1 So lat no og oss, då me hev so stor ei sky av vitne ikring oss, leggja av alt som tyngjer, og syndi som heng so fast ved oss, og med tolmod renna i den kappstrid som er oss fyresett,
So then, since we are surrounded by such a great cloud of witnesses, we too must run with endurance the race that is set before us, laying aside every impediment and the sin that so easily ensnares,
2 med di me ser på upphavsmannen og fullendaren til trui, Jesus, han som for den gleda som var honom fyresett, bar krossen med tol, utan å vyrda skjemsla, og no sit på høgre sida åt Guds kongsstol.
looking unto Jesus, the Founder and Perfecter of the Faith, who for the joy that was set before Him endured a cross, scorning its ignominy, and took His seat at the right hand of the throne of God.
3 Ja, tenk på honom som tolde slik motsegn av syndarar imot seg, so de ikkje skal trøytna og verta modlause i hugen!
Do consider Him who endured such hostility from sinners against Himself, so as not to grow weary, losing courage in your souls.
4 Endå hev de ikkje gjort motstand til blods i striden mot syndi,
In your struggle against sin you have not yet resisted to the point of bloodshed.
5 og de hev gløymt den påminning som talar til dykk som born: «Min son, vanmæt ikkje Herrens tukt, og vanmodast ikkje når han refser deg!
And you have forgotten the exhortation that instructs you as sons: “My son, do not make light of the Lord's discipline, nor lose heart when you are reproved by Him;
6 for den Herren elskar, den tuktar han, og han hudflengjer kvar son som han tek seg av.»
because whom the Lord loves He chastens, yes scourges every son whom He accepts.”
7 Det er for tukti skuld at de toler lidingar; Gud fer med dykk som med søner. For kven er den son som faren ikkje tuktar?
If you are enduring discipline, God is dealing with you as with sons; for what son is there whom a father does not discipline?
8 Men er de utan tukt, som alle hev fenge sin lut i, då er de lausingar og ikkje søner.
But if you are without discipline (something everyone undergoes), then you are illegitimate and not sons.
9 Dessutan: våre feder etter kjøtet hadde me til tuktarar og hadde age for deim; skal me då ikkje mykje meir vera faderen til ånderne undergjevne og få liva?
Furthermore, we have had our human fathers as correctors and respected them. Shall we not much more readily be in subjection to the Father of spirits and live?
10 For hine tukta oss nokre få dagar etter sitt tykkje, men han tuktar til vårt gagn, for at me skal verta luthavande i hans heilagskap.
Now they indeed disciplined us during a short period as seemed best to them, but He for our profit, so that we may partake of His holiness.
11 Men all tukt synest vel, medan ho stend på, ikkje å vera til gleda, men til sorg; men sidan gjev ho deim som derved er upptamde, ei fred-rik frukt som er rettferd.
Now no discipline seems to be pleasant at the time, but painful; yet afterward it yields the peaceable fruit of righteousness to those who have been exercised by it.
12 Difor, rett dei hangande hender og dei veike kne!
Therefore strengthen the listless hands and weakened knees,
13 Og gjer rette farvegar for føterne dykkar, so det halte ikkje skal skeiva ut, men heller vert lækt!
and make straight paths for your feet, so that the lame not be turned aside but rather be healed.
14 Trå etter fred med alle og etter helging! for utan henne skal ingen sjå Herren.
Pursue peace with all, and the holiness without which no one will see the Lord;
15 Og sjå til at ingen dreg seg undan frå Guds nåde, at ingi beisk rot skal renna upp og gjera mein, og mange verta smitta ved henne:
taking care that no one come short of the grace of God, that no root of bitterness springing up cause trouble and thereby many be defiled,
16 at ingen må vera ein horkar eller ein vanheilag liksom Esau, som for ein einaste rett mat selde odelsretten sin.
that no one be a fornicator, or worldly like Esau, who in exchange for one meal gave up his birthright.
17 For de veit, at han og sidan, då han vilde erva velsigningi, vart burtvist - for han fann ikkje rom for bot - endå han søkte henne med tåror.
Because you do indeed know that afterward, when he wanted to inherit the blessing he was rejected; he found no place for a change of mind, though he sought it diligently with tears.
18 For de er ikkje komne til eit fjell som ein kann taka på, og til brennande eld og til skydimma og myrker og uver
Now you have not come to a touchable mountain burning with fire, to blackness and darkness, to tempest;
19 og til ljom av lur og til ljod av ord, som dei høyrande bad seg undan, at det ikkje måtte verta tala meir til deim;
to a trumpet blast and spoken words such that those who heard begged that no further word be spoken to them
20 for dei kunde ikkje bera det ordet som baud: «Um det so berre er eit dyr som kjem innåt fjellet, skal det steinast.»
(because they could not bear what was commanded: “If even an animal touches the mountain it must be stoned!”
21 Og so gruveleg var syni, at Moses sagde: «Eg er forfærd og skjelvande rædd.»
and the sight was so terrifying that Moses said, “I am terrified and trembling!”);
22 Men de er komne til Sions fjell og den livande Guds by, til det himmelske Jerusalem og til dei mange tusund englar,
but you have come to Mount Zion, even to the City of the Living God, Heavenly Jerusalem; to myriads of angels in festal gathering,
23 til høgtidstemna og lyden av dei fyrstefødde, som er uppskrivne i himmelen, og til domaren som er Gud for alle, og til ånderne av dei fullenda rettferdige,
to an assembly of firstborn ones who have been enrolled in heaven; to God, Judge of all; to the spirits of the perfected righteous;
24 og til millommannen for ei ny pakt, Jesus, og til skvettings-blodet, som talar betre enn Abels blod.
to Jesus, Mediator of a new covenant, and to a blood of sprinkling that speaks better things than that of Abel.
25 Sjå til at de ikkje viser ifrå dykk honom som talar! For når hine ikkje slapp undan, som viste ifrå seg honom som tala på jordi, kor mykje mindre skal me då sleppa undan, um me vender oss ifrå honom som talar frå himmelen!
See to it that you not refuse Him who speaks. Because if they did not escape who refused Him who gave divine warning on earth, how much less will we, if we turn away from Him who warns from Heaven!
26 Hans røyst riste den gong jordi; men no hev han lova og sagt: «Endå ein gong rister eg ikkje berre jordi, men himmelen med.»
Then His voice shook the earth, but now He has promised, saying, “Yet once more I shake not only the earth but also the heaven.”
27 Men dette: «Endå ein gong» syner, at dei ting som vert riste, skal umskiftast, då det er skapte ting, so dei som ikkje vert riste, skal vara ved.
Now the ‘yet once more’ clearly indicates the removal of the things being shaken (created things), so that the unshakables may remain.
28 Lat difor oss som fær eit uruggelegt rike, vera takksame og dermed tena Gud til hans hugnad med blygd og otte!
Therefore, since we are receiving an unshakable kingdom, let us hold on to the grace by which we serve God acceptably, with reverence and godly fear;
29 For vår Gud er ein øydande eld.
because our God is indeed a consuming fire.
