< Hebreerne 11 >

1 Men tru er full vissa um det som ein vonar, yvertyding um ting som ein ikkje ser.
Віра ж єсть підстава того, на що вповаємо, доказ (певність) річей невидимих.
2 For på grunn av henne fekk dei gamle godt vitnemål.
Через неї бо були сьвідчені старі.
3 Ved tru skynar me at verdi er fullførd ved Guds ord, so det som vert set, ikkje vart til av det synlege. (aiōn g165)
Вірою розуміємо, що віки стали ся словом Божим, щоб з невидимого видиме постало. (aiōn g165)
4 Ved tru bar Abel fram for Gud eit betre offer enn Kain; ved henne fekk han det vitnemål at han var rettferdig, med di Gud vitna um gåvorne hans, og ved henne talar han enno, etter han er daud.
Вірою приніс Авель луччу жертву Богу нїж Каїн, через котру сьвідчено (йому), що він праведний, як сьвідкував про дари його Бог; нею він, і вмерши, ще говорить.
5 Ved tru vart Enok burtrykt, so han ikkje skulde sjå dauden, «og han vart ikkje funnen, av di Gud hadde rykt honom burt.» For fyrr han vart burtrykt, fekk han det vitnemål at han tektest Gud;
Вірою Єнох перенесен, щоб не бачити смерти, і "не знайдено його, бо переніс його Бог": перед перенесеннєм бо його сьвідчено, "що угодив Богу".
6 men utan tru er det umogelegt å tekkjast Gud; for den som vil koma til Gud, må tru at han er til, og at han løner deim som søkjer honom.
Без віри ж не можна угодити, вірувати мусить бо, хто приходить до Бога, що Він єсть, і хто Його шукає тих нагороджує.
7 Ved tru var det Noah, då Gud varsla honom um det som ein ikkje såg endå, med heilag otte bygde ei ark til frelsa for sitt hus; ved henne fordømde han verdi og vart erving til den rettferd som er av tru.
Вірою, звістку прийнявши Ной про те, чого ніколи не видано, в страсї (Божому) збудовав ковчег на спасеннє дому свого, котрим осудив сьвіт, і став ся наслїдником праведности, по вірі.
8 Ved tru var Abraham lydug då han vart kalla, so han gjekk til den staden han skulde få til arv; og han tok ut, endå han ikkje visste kvar han skulde koma.
Вірою, покликаний Авраам, послухав, щоб вийти на те місце, котре мав прийняти в наслїддє, і вийшов, не знаючи, куди йде.
9 Ved tru busette han seg som utlending i det landet som var honom lova, liksom i eit framandt land, og budde i tjeld saman med Isak og Jakob, som var medervingar til den same lovnaden;
Вірою оселивсь у землї обітуваній, яко чужій, живучи в наметах, з Ісааком і Яковом, спільними наслїдниками того ж обітування.
10 for han venta på byen med dei faste grunnvollarne, som Gud er byggmeister og skapar til.
Дожидав бо города, що має основини, котрого будівничий і творець Бог.
11 Ved tru fekk og Sara kraft til å grunnleggja ei ætt, og det trass i alderen sin, for ho heldt honom for trufast som hadde lova det.
Вірою і сама Сарра прийняла силу на зачаттє насіння і мимо пори віку вродила, тим що вірним уважала Того, хто обітував.
12 Difor vart det og av ein, og det ein utlivd, avla so mange som stjernorne på himmelen og som sanden på havsens strand, som ingen kann telja.
Тим же і від одного, та ще помертвілого, народилось множество, як зорі небесні і як піску край моря безліч.
13 I tru døydde alle desse, utan dei hadde nått det som var lova; men dei såg det langt burte, og helsa det og sanna at dei var framande og utlendingar på jordi.
По вірі померли гі всі, не прийнявши обітниць, а оддалеки видівши їх, і вірували, і витали, і визнавали, що вони чуженицї і захожі на землї.
14 For dei som segjer slikt, dei syner at dei søkjer eit fedreland.
Бо которі таке говорять, виявляють, що отчини шукають.
15 Og dersom dei hadde tenkt på det som dei kom ifrå, so hadde dei havt tid til å fara dit att;
І справді, коли б ту памятали, з якої вийшли, мали б вони нагоду вернутись.
16 men no stundar dei etter eit betre, det er eit himmelsk; difor skjemmest ikkje Gud ved deim, ved å kallast deira Gud; for han hev bygt ein by ferdig åt deim.
Нині ж луччої бажають, се єсть небесної; тим і не соромить ся їх Бог, називати ся Богом їх: наготовив бо їм город.
17 Ved tru ofra Abraham Isak, då han vart freista, ja, sin einborne ofra han som hadde fenge lovnaderne,
Вірою привів Авраам, спокушуваний, Ісаака (на жертву); единородного приніс, прийнявши обітницю,
18 han som det var sagt til: «Etter Isak skal ætti di heita.»
про котрого було глаголано: "Що в Ісааку назветь ся тобі насіннє,"
19 For han tenkte at Gud var megtig endå til å vekkja upp ifrå dei daude, og han fekk honom liksom att derifrå.
подумавши, що і з мертвих силен Бог воскресити; тим і прийняв його в образі (воскресення).
20 Ved tru velsigna Isak Jakob og Esau med syn på det som skulde koma.
Вірою в грядуще благословив Ісаак Якова та Ісава.
21 Ved tru velsigna Jakob døyande kvar ein av Josefs søner og tilbad, bøygd yver knappen på staven sin.
Вірою Яков, умираючи, благословив кожного сина Йосифого і "склонивсь на верх жезла свого".
22 Ved tru tala Josef på sitt siste um at Israels born skulde ganga ut, og gav påbod um beini sine.
Вірою Йосиф, умираючи, про виход синів Ізраїлевих згадав, а про кости свої заповів.
23 Ved tru vart Moses, då han var fødd, gøymd av foreldri sine i tri månader, av di dei såg at det var so vænt eit barn, og dei var ikkje rædde for kongens bod.
Вірою Мойсей, народившись, хований був три місяці від батьків своїх, коли виділи вони, що дитина гарна, і не злякались повеління царського.
24 Ved tru vilde Moses, då han vart stor, ikkje kallast dotterson til Farao,
Вірою Мойсей, бувши великим, відрік ся звати ся сином дочки Фараонової,
25 og valde heller å lida vondt saman med Guds folk, enn å hava ei stuttvarug njoting av syndi,
а лучче зводив страдати з людьми Божими, нїж дізнавати дочасної розкоші гріха,
26 då han heldt Kristi vanære for større rikdom enn Egyptarlands skattar; for han såg fram til løni.
більшим багацтвом над Єгипецькі скарби вважаючи наругу Христову; озиравсь бо на нагороду
27 Ved tru forlet han Egyptarland, urædd for kongens vreide; for han heldt ut som um han såg den usynlege.
Вірою покинув Єгипет, не боячись гнїва царевого; устояв бо, яко такий, що Невидомого видить.
28 Ved tru heldt han påsken med utrenning av blodet, so tynaren ikkje skulde røra deira fyrstefødde.
Вірою зробив пасху і пролиттє крови, щоб губитель первороджених не займав їх.
29 Ved tru gjekk dei gjenom Raudehavet liksom yver turt land; men då egyptarane freista på det same, drukna dei.
Вірою перейшли вони Червоне море, як по суходолу; що спробувавши Єгиптяне, потопились.
30 Ved tru fall Jerikos murar, då dei hadde gjenge kring deim i sju dagar.
Вірою стїни Єрихонські попадали, після семидневних обходин,
31 Ved tru slapp skjøkja Rahab å ganga under med dei vantruande, då ho hadde teke imot spæjarane med fred.
Вірою Раава блудниця не згинула з невірними, прийнявши підглядників з миром.
32 Og kvi talar eg meir? Tidi vilde verta meg for stutt, um eg skulde fortelja um Gideon og Barak og Samson og Jefta, um David og Samuel og profetarne,
І що мені ще казати? не стане бо мені часу оповідати про Гедеона, та Варака, та Самеона, та Єтая, та про Давида і Самуїла, та про пророків,
33 som ved tru sigra yver kongerike, heldt uppe rettferd, vann lovnader, tepte gapet på løvor,
котрі вірою побивали царства, робили правду, одержували обітування, загороджували пащі левам,
34 sløkte elds magt, slapp undan sverds egg, vart sterke att etter sjukdom, vart velduge i strid, fekk fiendeherar til å vika.
гасили силу огняну, втікали від гострого меча, робились потужними від немочи, бували міцні в бою, обертали в ростїч полки чужоземців;
35 Kvinnor fekk sine daude att med di dei stod upp; andre vart utspana til pinsla med di dei ikkje vilde taka imot utløysing, so dei kunde vinna ei herlegare uppstoda;
жінки приймали мертвих своїх з воекресення; инші ж побиті бували, не прийнявши збавлення, щоб лучче воскресеннє одержати;
36 andre fekk røyna spotting og hudflengjing, ja endå til band og fengsel.
другі ж наруги та ран дізнали, та ще й кайдан і темниці;
37 Dei vart steina, gjenomsaga, freista, dei vart drepne med sverd, dei flakka ikring i sauskinn og geitskinn, leid naud og trengsla og hard medferd -
каміннєм побиті бували, розпилювані, допитувані, смертю від меча вмирали, тинялись в овечих та козиних шкурах, бідуючи, горюючи, мучені,
38 dei som verdi ikkje var verd, drivande um i øydemarker og fjell og holor og jordklufter.
(котрих не був достоєн сьвіт, ) по пустинях скитались та по горах та по вертепах і проваллях земних:
39 Og endå alle desse fekk vitnemål for si tru, nådde dei ikkje lovnaden,
І всї ці, одержавши сьвідченнє вірою, не прийняли обітування,
40 etter di Gud fyreåt hadde set ut noko betre for oss, so dei ikkje skulde verta fullkomne utan oss.
тим що Бог лучче щось про нас провидів, щоб не без нас осягли звершеннє.

< Hebreerne 11 >