Hebreerne 11
1 Men tru er full vissa um det som ein vonar, yvertyding um ting som ein ikkje ser.
Is now faith of [things] hoped for [the] assurance, of things [the] conviction not being seen.
2 For på grunn av henne fekk dei gamle godt vitnemål.
In this for were commended the ancients.
3 Ved tru skynar me at verdi er fullførd ved Guds ord, so det som vert set, ikkje vart til av det synlege. (aiōn g165)
By faith we understand to have been formed the ages by declaration of God so that which not out of [things] being visible (the [thing] being seen *N(k)O*) becoming. (aiōn g165)
4 Ved tru bar Abel fram for Gud eit betre offer enn Kain; ved henne fekk han det vitnemål at han var rettferdig, med di Gud vitna um gåvorne hans, og ved henne talar han enno, etter han er daud.
By faith a more excellent sacrifice Abel than Cain offered to God, through which he was testified to be righteous bearing witness to the gifts of him (God; *NK(o)*) and through it having died still (he speaks. *N(k)O*)
5 Ved tru vart Enok burtrykt, so han ikkje skulde sjå dauden, «og han vart ikkje funnen, av di Gud hadde rykt honom burt.» For fyrr han vart burtrykt, fekk han det vitnemål at han tektest Gud;
By faith Enoch was translated not to see death and not was he found because took up him God; Before for the translation (of him *k*) he has been commended to have pleased God;
6 men utan tru er det umogelegt å tekkjast Gud; for den som vil koma til Gud, må tru at han er til, og at han løner deim som søkjer honom.
Without now faith [it is] impossible to please [Him]; To believe for it behooves the one drawing near to God that He exists and [that] to those earnestly seeking out Him a rewarder He becomes.
7 Ved tru var det Noah, då Gud varsla honom um det som ein ikkje såg endå, med heilag otte bygde ei ark til frelsa for sitt hus; ved henne fordømde han verdi og vart erving til den rettferd som er av tru.
By faith having been divinely instructed Noah concerning the [things] not yet seen having been moved with fear he prepared an ark for [the] salvation of the household of him, through which he condemned the world and of the according to faith righteousness [that is] he became heir.
8 Ved tru var Abraham lydug då han vart kalla, so han gjekk til den staden han skulde få til arv; og han tok ut, endå han ikkje visste kvar han skulde koma.
By faith (the [one] *o*) being called Abraham obeyed to go out into (*k*) a place that he was going to receive for an inheritance and went out not knowing where he is going.
9 Ved tru busette han seg som utlending i det landet som var honom lova, liksom i eit framandt land, og budde i tjeld saman med Isak og Jakob, som var medervingar til den same lovnaden;
By faith he sojourned in (the *k*) land of the promise as [in] a foreign [country] in tents having dwelt with Isaac and Jacob the joint-heirs of the promise same;
10 for han venta på byen med dei faste grunnvollarne, som Gud er byggmeister og skapar til.
He was awaiting for the foundations having city of which [the] architect and builder [is] God.
11 Ved tru fekk og Sara kraft til å grunnleggja ei ætt, og det trass i alderen sin, for ho heldt honom for trufast som hadde lova det.
By faith also herself Sarah ([being] barren *N*) power for [the] conception of seed received even beyond [the] opportune age (she brought forth *K*) since faithful she considered the [One] having promised.
12 Difor vart det og av ein, og det ein utlivd, avla so mange som stjernorne på himmelen og som sanden på havsens strand, som ingen kann telja.
Therefore also from one man were born, and he as good as dead, even as the stars of heaven in multitude and (as *N(k)O*) the sand by the shore of the sea countless.
13 I tru døydde alle desse, utan dei hadde nått det som var lova; men dei såg det langt burte, og helsa det og sanna at dei var framande og utlendingar på jordi.
In faith died these all not (having received *NK(O)*) the promises but from afar them having seen and (having been persuaded and *K*) having embraced [them] and having confessed that strangers and sojourners they are on the earth.
14 For dei som segjer slikt, dei syner at dei søkjer eit fedreland.
Those for such things saying make manifest that their country they are seeking.
15 Og dersom dei hadde tenkt på det som dei kom ifrå, so hadde dei havt tid til å fara dit att;
And if indeed that [one] (they were remembering *NK(o)*) from where (they came out, *N(k)O*) they had then would opportunity to return;
16 men no stundar dei etter eit betre, det er eit himmelsk; difor skjemmest ikkje Gud ved deim, ved å kallast deira Gud; for han hev bygt ein by ferdig åt deim.
(now *N(k)O*) however to a better [one] they stretch forward to, That is to a heavenly [one]; Therefore not is ashamed of them God God to be called of them; He has prepared indeed for them a city.
17 Ved tru ofra Abraham Isak, då han vart freista, ja, sin einborne ofra han som hadde fenge lovnaderne,
By faith has offered up Abraham Isaac Being tested, even [his] only begotten [son] was offering up the [one] the promises having received,
18 han som det var sagt til: «Etter Isak skal ætti di heita.»
as to whom it was said that In Isaac will be reckoned your offspring;
19 For han tenkte at Gud var megtig endå til å vekkja upp ifrå dei daude, og han fekk honom liksom att derifrå.
having reasoned that even out from [the] dead to raise able [was] God, from where him also in a simile he received.
20 Ved tru velsigna Isak Jakob og Esau med syn på det som skulde koma.
By faith (also *no*) concerning [the things] coming blessed Isaac Jacob and Esau.
21 Ved tru velsigna Jakob døyande kvar ein av Josefs søner og tilbad, bøygd yver knappen på staven sin.
By faith Jacob dying each of the sons of Joseph blessed and worshiped on the top of the staff of him.
22 Ved tru tala Josef på sitt siste um at Israels born skulde ganga ut, og gav påbod um beini sine.
By faith Joseph dying concerning the exodus of the sons of Israel made mention and concerning the bones of him gave instructions.
23 Ved tru vart Moses, då han var fødd, gøymd av foreldri sine i tri månader, av di dei såg at det var so vænt eit barn, og dei var ikkje rædde for kongens bod.
By faith Moses having been born he was hidden three months by the parents of him because they saw [was] beautiful the little child and not they did fear the edict of the king.
24 Ved tru vilde Moses, då han vart stor, ikkje kallast dotterson til Farao,
By faith Moses grown having become he refused to be named [the] son of [the] daughter of Pharaoh,
25 og valde heller å lida vondt saman med Guds folk, enn å hava ei stuttvarug njoting av syndi,
rather having chosen to suffer affliction with the people of God than [the] temporary to have of sin enjoyment;
26 då han heldt Kristi vanære for større rikdom enn Egyptarlands skattar; for han såg fram til løni.
greater wealth having esteemed than that (in *k*) (Egypt *N(k)O*) treasures the reproach of Christ; he was looking for toward the reward.
27 Ved tru forlet han Egyptarland, urædd for kongens vreide; for han heldt ut som um han såg den usynlege.
By faith he left Egypt not having feared the anger of the king; the for Invisible [One] as seeing he persevered.
28 Ved tru heldt han påsken med utrenning av blodet, so tynaren ikkje skulde røra deira fyrstefødde.
By faith he has kept the Passover and the sprinkling of the blood, so that not the [one] destroying the firstborn may touch them.
29 Ved tru gjekk dei gjenom Raudehavet liksom yver turt land; men då egyptarane freista på det same, drukna dei.
By faith they passed through the Red Sea as through dry (land, *no*) which an attempt having made the Egyptians were swallowed up.
30 Ved tru fall Jerikos murar, då dei hadde gjenge kring deim i sju dagar.
By faith the walls of Jericho (fell *N(k)O*) having been encircled for seven days.
31 Ved tru slapp skjøkja Rahab å ganga under med dei vantruande, då ho hadde teke imot spæjarane med fred.
By faith Rahab the prostitute not did perish with those having disobeyed having received the spies with peace.
32 Og kvi talar eg meir? Tidi vilde verta meg for stutt, um eg skulde fortelja um Gideon og Barak og Samson og Jefta, um David og Samuel og profetarne,
And what more shall I say? Will fail me for telling the time of Gideon, Barak, (both and *k*) Samson, (and *k*) Jephthah, David also and Samuel and the prophets;
33 som ved tru sigra yver kongerike, heldt uppe rettferd, vann lovnader, tepte gapet på løvor,
who through faith conquered kingdoms, administered justice, obtained promises, shut [the] mouths of lions,
34 sløkte elds magt, slapp undan sverds egg, vart sterke att etter sjukdom, vart velduge i strid, fekk fiendeherar til å vika.
quenched [the] power of fire, escaped [the] blades of [the] sword, (be empowered *N(k)O*) out of weakness, became mighty in war, [the] armies put to flight of foreigners.
35 Kvinnor fekk sine daude att med di dei stod upp; andre vart utspana til pinsla med di dei ikkje vilde taka imot utløysing, so dei kunde vinna ei herlegare uppstoda;
Received back women by resurrection the dead of them; others then were tortured not having accepted release, so that a better resurrection they may obtain;
36 andre fekk røyna spotting og hudflengjing, ja endå til band og fengsel.
Others then of mockings and of scourgings trial received, in addition also of chains and imprisonment;
37 Dei vart steina, gjenomsaga, freista, dei vart drepne med sverd, dei flakka ikring i sauskinn og geitskinn, leid naud og trengsla og hard medferd -
They were stoned, they were sawed in two (tested *KO*) by slaughter of [the] sword they were killed; they wandered in sheepskins, in goats’ skins, being destitute, being oppressed, being mistreated,
38 dei som verdi ikkje var verd, drivande um i øydemarker og fjell og holor og jordklufter.
of whom not was worthy the world; (in *N(k)O*) deserts wandering and in mountains and in caves and in the holes of the earth.
39 Og endå alle desse fekk vitnemål for si tru, nådde dei ikkje lovnaden,
And these all having been commended through the faith not did receive the promise
40 etter di Gud fyreåt hadde set ut noko betre for oss, so dei ikkje skulde verta fullkomne utan oss.
God for us better something having planned, so that not apart from us they may be made perfect.
