< Hebreerne 10 >

1 For sidan lovi berre hev ein skugge av dei tilkomande gode ting, men ikkje sjølve bilætet av tingi, so kann ho aldri ved dei same årlege offer som dei stødt ber fram, gjera deim fullkomne som kjem fram med deim.
PWE kapung o iei motan dipisou en mur, a kaidin pein mom en dipisou, a sota kak kaunsok kilar mairong ota irail, me kin wia ir ada ni par karos.
2 Elles hadde dei vel halde upp med å bera deim fram, då dei ofrande ikkje lenger vilde havt synder på samvitet når dei ein gong var reinsa.
A ma iei, arail mairong pan dukedi, pwe solar kataman pan dip en irail, me apwali mairong;
3 Men ved deim kjem årlegårs minning um synder.
Pwe mepukat kin wiaui, pwen katamanda dip ni par karos.
4 For det er umogelegt at blod av uksar og bukkar kann taka burt synder.
Pwe ntan kau ol o kut sota kak wa sang dip akan.
5 Difor segjer han, då han stig inn i verdi: «Offer og gåva vilde du ikkje hava, men ein likam laga du åt meg;
Ari, ni a kotin pwara dong sappa, masani: Mairong o kisakis komui sota kotin mauki, a komui kotiki ong ia er pali war ai.
6 brennoffer og syndoffer hadde du ikkje hug på.
Kom sota peren kida mairong isis o mairong men tom.
7 Då sagde eg: «Sjå, eg kjem - i bokrullen er det skrive um meg - og vil gjera, Gud, din vilje.»»
I ap inda: Kilang, I kokodo, nan puk o me intingidier duen ngai, pwen kapwaiada kupur omui, Maing Kot.
8 Fyrst segjer han: «Offer og gåva og brennoffer og syndoffer vilde du ikkje hava, og du hadde ikkje hug på deim» - endå dei vert framborne etter lovi -;
Mas a masanier: Mairong, o kisakis, o mairong isis, o mairong men tom, kom sota kotin mauki, o kom sota kupur peren ki mepukat, me wiauier duen kapung o.
9 so segjer han: «Sjå, eg kjem og vil gjera din vilje.» Han tek burt det fyrste, for at han kann setja inn det andre.
Ap pil masanier: Kilang, I pwara don kapwaiada kupur omui. A kotiki sang men mas, pwen kapwaiada men mur.
10 Med denne vilje er me helga ved ofringi av Jesu Kristi likam ein gong for alle.
Ni kupur wet kitail kasarauilar ki mairong en war en Iesus Kristus pan me pak.
11 Og kvar prest stend der og gjer dagstødt tenesta og ber fram mange gonger dei same offer, som aldri kann taka burt synder;
Samero karos me kasapwiladar, pwen apwali dodok ni ran karos o purepure mairong ota, me so kak lapwada dip akan.
12 men han hev bore fram eit einaste offer for synder og hev so for alltid sett seg ved Guds høgre hand
A men et, me kotin mairongki pan mepak dip akan, ap kaipokedi ni pali maun en Kot kokolata.
13 og ventar sidan berre på at hans fiendar skal verta lagde til skammel for føterne hans.
O a kotin auiaui, lao a imwintiti pan wiala utipan aluwilu a kan.
14 For med eit einaste offer hev han for alltid gjort deim fullkomne som vert helga.
Pwe a kotin kaunsokila tom ta ieu karos, me pan kasarauila.
15 Men det vitnar og den Heilage Ande for oss; for etter han hev sagt:
Ngen saraui pil kotin kadede ong kitail duen mepukat, pwe murin a kotin masanier:
16 «Dette er den pakti som eg vil gjera med deim etter dei dagarne, » so segjer Herren: «Eg vil gjeva loverne mine i hjarto deira, og skriva deim inn i hugen deira,
Iet inau, me I pan wiai ong irail murin ran pukat, me Kaun o kotin masanier: I pan ki ong mongiong arail ai kapung, o I pan intingiedi ong nan ngen arail.
17 og synderne deira og misgjerderne deira vil eg ikkje lenger koma i hug.»
Dip arail, o arail sapung kan I solar pan tamanda.
18 Men der det er forlating for deim, der trengst det ikkje lenger noko offer for synd.
A ma re lapwadar, ap solar mairong en dip pan wiaui.
19 So hev me då, brør, i Jesu blod frimod til å ganga inn i heilagdomen,
Ari ri ai kan, ma a muei ong kitail er, en pedelong ong nan pera saraui ki ntan Iesus,
20 som han hev vigt oss ein ny og livande veg til, gjenom forhenget, det er hans kjøt,
Pwe a kotin wiai ong kitail er al en maur kap pot et lel pali lan likau ki uduk a.
21 og me hev ein stor prest yver Guds hus.
A ma atail samero kasampwal en tanpas en Kot mia.
22 Difor, lat oss stiga fram med eit sannferdelegt hjarta, med full vissa i trui, reinsa i hjarto frå eit vondt samvit og tvegne på likamen med reint vatn!
Kitail ap pan pwaralang i ni melel en mongiong atail, o poson melel, o usupeki mongiong atail, o maio sang insen sued, o widenki pil makelekel war atail,
23 Lat oss halda uruggeleg fast på å vedkjennast voni, for han er trufast som gav lovnaden,
O kitail en tengedi ong atail kadede en kaporopor o der wukiwuk sili, pwe i me melel, me kotikida inau o.
24 og lat oss agta på kvarandre, so me kveikjer kvarandre til kjærleik og gode gjerningar
O kitail en apwali nan pung atail ni atail kainong iong limpok o wiawia mau kan.
25 og ikkje skil oss frå vår eigi samling som sume hev for skikk, men påminner kvarandre, og det so mykje meir som de ser kor det lid mot dagen.
O kitail ender dukedi sang atail mod ong kaudok pena, duen me kin wiaui ren akai. A kitail en nantiong panau pena, pwe komail kilang, me ran o me korendor.
26 For syndar me med vilje når me hev lært å kjenna sanningi, då er det ikkje att meir noko offer for synder,
Pwe ma kitail inong iong wia dip, murin atail marainiki melel, solar mairong men tom ki dip atail,
27 men berre ei fælande gruv for dom og ein logande brennhug som skal eta upp dei motstridige.
A kitail pan mimieta ni atail masak kadeik apwalia o ongiong en kisiniai, me pan karosela imwintiti kan.
28 Når nokon hev brote Mose lov, so døyr han utan miskunn etter ord av tvo eller tri vitne;
Ma amen pan tiakedi kapung en Moses, a sota pan diar mak, pwe a pan kamela, ma saunkadede riamen de silimen mia.
29 kor mykje verre refsing trur de då den skal verta kjend verd, som hev trødt Guds Son under føter og vanvyrdt paktblodet som han vart helga med, og svivyrdt nådens Ande!
Ari, da me komail lamelame, duen me pan tiakedi Sapwilim en Kot, o kasaminela ntan inau kap, me a kasarauilar o lalaue Ngen en mak, a so pan kalokolok laud sang irail?
30 For me kjenner honom som hev sagt: «Hemnen høyrer meg til, eg skal gjeva attgjeld, segjer Herren.» Og atter: «Herren skal døma sitt folk.»
Pwe kitail asa i, me masanier: Ikepa ai dok, I pan depuki ong. O pil eu: Kaun o pan kotin kapung ong sapwilim a aramas akan.
31 Det er gruelegt å falla i henderne på den livande Gud.
Nan meid kalom, en lodi ong ni lim en Kot ieias.
32 Men kom i hug dei framfarne dagar, då de, etter de var upplyste, tolde mykjen strid i lidingar,
A komail tamanda ran en mas oko murin omail marainlar, ap dadaurata ni omail kalokolok laud.
33 med di de snart sjølve ved hædingar og trengslor vart til ei bisn, snart var samlidande med deim som var so farne!
Ni omail kenkaurur sansal o pan kidau o kamekam, o ni omail riane kin ir, me pil lel mesued.
34 For de hadde og samhug med fangarne, og de bar det med gleda at dykkar gods vart rana, då de visste at de sjølve hadde ein betre og varande eigedom.
Pwe komail iangaki me salidi kan ni ar kalokolok, o komail pil pereperen ni omail kapwa kan kulia wei sang, pwe komail asa, me komail aneki dipisou en lang, me mau sang o me sota pan sorela.
35 Kasta difor ikkje burt dykkar frimod, som hev stor løn!
Komail ari der kasela omail liki, me pan kareda katingpa lapalap.
36 For de treng til tolmod, so de kann nå lovnaden når de hev gjort Guds vilje.
Pwe kanongama me mau ong komai, pwen kapwaiada kupur en Kot o konodi inau o.
37 For endå er det berre so stutt ei stund, so kjem han som koma skal, og han skal ikkje drygja.
Ansau tar kis, me onoper pan pwarado, a sota pan pwand.
38 «Men den rettferdige, ved tru skal han liva; » og: «Um nokon dreg seg undan, so hev mi sjæl ikkje hugnad i honom.»
A me pung o pan maureki poson, a ngen i sota pan peren kida, ma a pan pure wei sang.
39 Men me er ikkje av deim som dreg seg undan til fortaping, men av deim som trur til frelsa for sjæli.
A kitail sota kisan ir, me pure wei sang, ap lokidokila, a kisan irail, me kin poson ap kamaur ngen arail.

< Hebreerne 10 >