Hebreerne 10
1 For sidan lovi berre hev ein skugge av dei tilkomande gode ting, men ikkje sjølve bilætet av tingi, so kann ho aldri ved dei same årlege offer som dei stødt ber fram, gjera deim fullkomne som kjem fram med deim.
Reglene i Moseloven om forskjellige slags offer gir bare en uskarp skisse av alle de godene som skulle komme da Jesus Kristus ofret livet sitt. Øversteprestene som år etter år bærer fram offer, kan jo ikke gjøre seg selv eller noen andre fullkomne for evig.
2 Elles hadde dei vel halde upp med å bera deim fram, då dei ofrande ikkje lenger vilde havt synder på samvitet når dei ein gong var reinsa.
I så tilfelle ville de ha sluttet å ofre, etter som både øversteprestene og folket ville ha blitt fullkomne en gang for alle og ikke lenger hatt dårlig samvittighet for syndene.
3 Men ved deim kjem årlegårs minning um synder.
Nå fortsetter i stedet disse årlige ofrene med å minne menneskene gang på gang om syndene de har begått.
4 For det er umogelegt at blod av uksar og bukkar kann taka burt synder.
Blodet fra okser og geiter kan aldri ta bort syndene.
5 Difor segjer han, då han stig inn i verdi: «Offer og gåva vilde du ikkje hava, men ein likam laga du åt meg;
Derfor sa Kristus da han kom til verden:”Offer og gaver vil du ikke ha, men en kropp har du gjort til meg, slik at jeg kan være lydig mot deg.
6 brennoffer og syndoffer hadde du ikkje hug på.
Du gleder deg ikke over syndoffer og brennoffer, at de slakter dyr som de brenner på alteret.
7 Då sagde eg: «Sjå, eg kjem - i bokrullen er det skrive um meg - og vil gjera, Gud, din vilje.»»
Da sa jeg:’Se, her er jeg. Jeg har kommet for å gjøre din vilje, Gud, slik det var skrevet om meg i skriftrullen.’”
8 Fyrst segjer han: «Offer og gåva og brennoffer og syndoffer vilde du ikkje hava, og du hadde ikkje hug på deim» - endå dei vert framborne etter lovi -;
For det første sier altså Kristus at Gud ikke vil ha offer og gaver. Han gleder seg ikke over at prestene brenner dyr eller bærer fram andre offer for syndene til folket. Likevel står det i Moseloven at de skulle gjøre alt dette.
9 so segjer han: «Sjå, eg kjem og vil gjera din vilje.» Han tek burt det fyrste, for at han kann setja inn det andre.
For det andre sier Kristus at han har kommet for å gjøre Guds vilje. Gud setter altså Moseloven til siden og erstatter alle offer med Kristi offer.
10 Med denne vilje er me helga ved ofringi av Jesu Kristi likam ein gong for alle.
Jesus Kristus fulgte Guds vilje og ofret kroppen sin en gang for alle, for at vi skulle bli satt fri fra vår skyld og bli verdige å komme innfor Gud.
11 Og kvar prest stend der og gjer dagstødt tenesta og ber fram mange gonger dei same offer, som aldri kann taka burt synder;
De prestene som tjener i den første pakten, bærer dag etter dag fram offer som aldri kan ta bort noen synd.
12 men han hev bore fram eit einaste offer for synder og hev so for alltid sett seg ved Guds høgre hand
Jesus bar fram det ene offer for synden. Det gir oss tilgivelse i all framtid. Han satte seg på Guds høyre side for å regjere.
13 og ventar sidan berre på at hans fiendar skal verta lagde til skammel for føterne hans.
Der venter han nå på at hans fiender skal bli lagt som en skammel under føttene hans.
14 For med eit einaste offer hev han for alltid gjort deim fullkomne som vert helga.
Gjennom det ene offer har han for all framtid gjort oss fullkomne i Guds øyne, slik at vi er verdige til å komme innfor Gud.
15 Men det vitnar og den Heilage Ande for oss; for etter han hev sagt:
Guds Hellige Ånd vitner også for oss at dette er sant. Han sier først:
16 «Dette er den pakti som eg vil gjera med deim etter dei dagarne, » so segjer Herren: «Eg vil gjeva loverne mine i hjarto deira, og skriva deim inn i hugen deira,
”Dette er den nye pakten jeg en dag vil inngå med dem, sier Herren: Jeg vil la dem skjønne min vilje og mine lover. Jeg vil gjøre det slik at de er lydige mot meg av hele sitt hjerte.”
17 og synderne deira og misgjerderne deira vil eg ikkje lenger koma i hug.»
Senere legger han til:”Jeg vil aldri mer huske på syndene og ondskapen deres.”
18 Men der det er forlating for deim, der trengst det ikkje lenger noko offer for synd.
Når syndene nå en gang for alle er blitt tilgitt, da trengs det ikke flere offer.
19 So hev me då, brør, i Jesu blod frimod til å ganga inn i heilagdomen,
Jesus ofret altså sitt blod for oss da han døde. Takket være det kan vi nå, kjære søsken, uten frykt gå rett inn i Det aller helligste der Gud finnes.
20 som han hev vigt oss ein ny og livande veg til, gjenom forhenget, det er hans kjøt,
Jesus er den nye veien til Gud. Han er den som gir oss liv. Han tok bort det forhenget som skilte oss fra Gud. Forhenget til Det aller helligste revnet i to deler da han døde på korset.
21 og me hev ein stor prest yver Guds hus.
Siden vi nå har en så stor øversteprest som regjerer over Guds folk,
22 Difor, lat oss stiga fram med eit sannferdelegt hjarta, med full vissa i trui, reinsa i hjarto frå eit vondt samvit og tvegne på likamen med reint vatn!
da la oss gå rett inn til Gud selv, med hele hjertet fylt av tro på at han vil ta imot oss. Jesus har ved sitt blod gjort oss verdige til å komme innfor Gud, etter som syndene er tilgitt og kroppene våre er blitt vasket i rent vann.
23 Lat oss halda uruggeleg fast på å vedkjennast voni, for han er trufast som gav lovnaden,
La oss tillitsfullt holde fast ved håpet om til slutt å bli frelst for evig. Gud kommer til å innfri de løftene han har gitt oss.
24 og lat oss agta på kvarandre, so me kveikjer kvarandre til kjærleik og gode gjerningar
La oss på alle måter oppmuntre hverandre til å vise kjærlighet og være hjelpsomme.
25 og ikkje skil oss frå vår eigi samling som sume hev for skikk, men påminner kvarandre, og det so mykje meir som de ser kor det lid mot dagen.
La oss ikke være likegyldige til møter og gudstjenester, slik som visse personer bruker å gjøre. La oss i stedet bruke disse anledningene til å styrke og oppmuntre hverandre, spesielt etter som dere ser at dagen nærmer seg da Gud skal dømme verden.
26 For syndar me med vilje når me hev lært å kjenna sanningi, då er det ikkje att meir noko offer for synder,
Dersom vi med vitende og vilje fortsetter å synde mot Gud, og det til tross for at vi har tatt imot det sanne budskapet om Jesus, da finnes det ikke lenger noe offer som kan gi oss tilgivelse for syndene våre.
27 men berre ei fælande gruv for dom og ein logande brennhug som skal eta upp dei motstridige.
Nei, da venter bare Guds fryktelige straff og en fortærende ild som skal utslette alle Guds fiender.
28 Når nokon hev brote Mose lov, so døyr han utan miskunn etter ord av tvo eller tri vitne;
Allerede den som nektet å være lydig mot Moseloven, ble uten skånsel drept, dersom to eller tre vitner kunne bevise hans skyld.
29 kor mykje verre refsing trur de då den skal verta kjend verd, som hev trødt Guds Son under føter og vanvyrdt paktblodet som han vart helga med, og svivyrdt nådens Ande!
Hvor mye verre skal da ikke straffen bli for den som går bort fra Guds sønn. En slik person sier nei til den frihet fra skyld som han selv har fått oppleve ved at Jesus ofret blodet sitt og opprettet en ny pakt mellom Gud og menneskene. Han håner Guds Ånd som formidler denne kjærligheten og tilgivelsen fra Gud.
30 For me kjenner honom som hev sagt: «Hemnen høyrer meg til, eg skal gjeva attgjeld, segjer Herren.» Og atter: «Herren skal døma sitt folk.»
Vi vet hvem som har sagt:”Hevnen er min, og jeg skal straffe dem som fortjener det,” og:”Herren skal dømme sitt folk.”
31 Det er gruelegt å falla i henderne på den livande Gud.
Ja, det er fryktelig å bli straffet av den levende Gud.
32 Men kom i hug dei framfarne dagar, då de, etter de var upplyste, tolde mykjen strid i lidingar,
Tenk tilbake på hvordan det var i den første tiden, da dere nettopp hadde tatt imot budskapet om Jesus. Da holdt dere fast ved troen midt i fryktelige lidelser.
33 med di de snart sjølve ved hædingar og trengslor vart til ei bisn, snart var samlidande med deim som var so farne!
Iblant ble dere selv hånet og mishandlet av mennesker, og iblant stilte dere solidarisk opp for å hjelpe andre som ble utsatt for det samme.
34 For de hadde og samhug med fangarne, og de bar det med gleda at dykkar gods vart rana, då de visste at de sjølve hadde ein betre og varande eigedom.
Dere led med dem som ble kastet i fengsel, og når de tok eiendelene, var dere likevel glade, etter som dere visste at dere eide noe bedre i himmelen, noe som hadde evig verdi.
35 Kasta difor ikkje burt dykkar frimod, som hev stor løn!
Fortsett å være like uredde. Tenk på den store belønningen som venter!
36 For de treng til tolmod, so de kann nå lovnaden når de hev gjort Guds vilje.
Det blir krevd langvarig utholdenhet dersom dere vil gjøre Guds vilje og få det han har lovet. Gud sier i Skriften:
37 For endå er det berre so stutt ei stund, so kjem han som koma skal, og han skal ikkje drygja.
”Om en kort tid kommer han som skal komme. Det skal ikke trekke ut for lenge.
38 «Men den rettferdige, ved tru skal han liva; » og: «Um nokon dreg seg undan, so hev mi sjæl ikkje hugnad i honom.»
Den som tror, blir skyldfri innfor meg og får leve. Om han derimot vender seg bort fra meg, har jeg ingen glede av ham.”
39 Men me er ikkje av deim som dreg seg undan til fortaping, men av deim som trur til frelsa for sjæli.
Vi tilhører ikke dem som vender seg bort fra Gud og gjennom det går fortapt. Nei, vi tilhører dem som tror på ham og blir frelst for evig.
