Hebreerne 10

1 For sidan lovi berre hev ein skugge av dei tilkomande gode ting, men ikkje sjølve bilætet av tingi, so kann ho aldri ved dei same årlege offer som dei stødt ber fram, gjera deim fullkomne som kjem fram med deim.

Poiché la legge, avendo un’ombra dei futuri beni, non la realtà stessa delle cose, non può mai con quegli stessi sacrifici, che sono offerti continuamente, anno dopo anno, render perfetti quelli che s’accostano a Dio.

2 Elles hadde dei vel halde upp med å bera deim fram, då dei ofrande ikkje lenger vilde havt synder på samvitet når dei ein gong var reinsa.

Altrimenti non si sarebb’egli cessato d’offrirli, non avendo più gli adoratori, una volta purificati, alcuna coscienza di peccati?

3 Men ved deim kjem årlegårs minning um synder.

Invece in quei sacrifici è rinnovato ogni anno il ricordo dei peccati;

4 For det er umogelegt at blod av uksar og bukkar kann taka burt synder.

perché è impossibile che il sangue di tori e di becchi tolga i peccati.

5 Difor segjer han, då han stig inn i verdi: «Offer og gåva vilde du ikkje hava, men ein likam laga du åt meg;

Perciò, entrando nel mondo, egli dice: Tu non hai voluto né sacrificio né offerta, ma mi hai preparato un corpo;

6 brennoffer og syndoffer hadde du ikkje hug på.

non hai gradito né olocausti né sacrifici per il peccato.

7 Då sagde eg: «Sjå, eg kjem - i bokrullen er det skrive um meg - og vil gjera, Gud, din vilje.»»

Allora ho detto: Ecco, io vengo (nel rotolo del libro è scritto di me) per fare, o Dio, la tua volontà.

8 Fyrst segjer han: «Offer og gåva og brennoffer og syndoffer vilde du ikkje hava, og du hadde ikkje hug på deim» - endå dei vert framborne etter lovi -;

Dopo aver detto prima: Tu non hai voluto e non hai gradito né sacrifici, né offerte, né olocausti, né sacrifici per il peccato (i quali sono offerti secondo la legge), egli dice poi:

9 so segjer han: «Sjå, eg kjem og vil gjera din vilje.» Han tek burt det fyrste, for at han kann setja inn det andre.

Ecco, io vengo per fare la tua volontà. Egli toglie via il primo per stabilire il secondo.

10 Med denne vilje er me helga ved ofringi av Jesu Kristi likam ein gong for alle.

In virtù di questa “volontà” noi siamo stati santificati, mediante l’offerta del corpo di Gesù Cristo fatta una volta per sempre.

11 Og kvar prest stend der og gjer dagstødt tenesta og ber fram mange gonger dei same offer, som aldri kann taka burt synder;

E mentre ogni sacerdote è in piè ogni giorno ministrando e offrendo spesse volte gli stessi sacrifici che non possono mai togliere i peccati,

12 men han hev bore fram eit einaste offer for synder og hev so for alltid sett seg ved Guds høgre hand

questi, dopo aver offerto un unico sacrificio per i peccati, e per sempre, si è posto a sedere alla destra di Dio,

13 og ventar sidan berre på at hans fiendar skal verta lagde til skammel for føterne hans.

aspettando solo più che i suoi nemici sian ridotti ad essere lo sgabello dei suoi piedi.

14 For med eit einaste offer hev han for alltid gjort deim fullkomne som vert helga.

Perché con un’unica offerta egli ha per sempre resi perfetti quelli che son santificati.

15 Men det vitnar og den Heilage Ande for oss; for etter han hev sagt:

E anche lo Spirito Santo ce ne rende testimonianza. Infatti, dopo aver detto:

16 «Dette er den pakti som eg vil gjera med deim etter dei dagarne, » so segjer Herren: «Eg vil gjeva loverne mine i hjarto deira, og skriva deim inn i hugen deira,

Questo è il patto che farò con loro dopo que’ giorni, dice il Signore: Io metterò le mie leggi ne’ loro cuori; e le scriverò nelle loro menti, egli aggiunge:

17 og synderne deira og misgjerderne deira vil eg ikkje lenger koma i hug.»

E non mi ricorderò più de’ loro peccati e delle loro iniquità.

18 Men der det er forlating for deim, der trengst det ikkje lenger noko offer for synd.

Ora, dov’è remissione di queste cose, non c’è più luogo a offerta per il peccato.

19 So hev me då, brør, i Jesu blod frimod til å ganga inn i heilagdomen,

Avendo dunque, fratelli, libertà d’entrare nel santuario in virtù del sangue di Gesù,

20 som han hev vigt oss ein ny og livande veg til, gjenom forhenget, det er hans kjøt,

per quella via recente e vivente che egli ha inaugurata per noi attraverso la cortina, vale a dire la sua carne,

21 og me hev ein stor prest yver Guds hus.

e avendo noi un gran Sacerdote sopra la casa di Dio,

22 Difor, lat oss stiga fram med eit sannferdelegt hjarta, med full vissa i trui, reinsa i hjarto frå eit vondt samvit og tvegne på likamen med reint vatn!

accostiamoci di vero cuore, con piena certezza di fede, avendo i cuori aspersi di quell’aspersione che li purifica dalla mala coscienza, e il corpo lavato d’acqua pura.

23 Lat oss halda uruggeleg fast på å vedkjennast voni, for han er trufast som gav lovnaden,

Riteniam fermamente la confessione della nostra speranza, senza vacillare; perché fedele è Colui che ha fatte le promesse.

24 og lat oss agta på kvarandre, so me kveikjer kvarandre til kjærleik og gode gjerningar

E facciamo attenzione gli uni agli altri per incitarci a carità e a buone opere,

25 og ikkje skil oss frå vår eigi samling som sume hev for skikk, men påminner kvarandre, og det so mykje meir som de ser kor det lid mot dagen.

non abbandonando la nostra comune adunanza come alcuni son usi di fare, ma esortandoci a vicenda; e tanto più, che vedete avvicinarsi il gran giorno.

26 For syndar me med vilje når me hev lært å kjenna sanningi, då er det ikkje att meir noko offer for synder,

Perché, se pecchiamo volontariamente dopo aver ricevuto la conoscenza della verità, non resta più alcun sacrificio per i peccati;

27 men berre ei fælande gruv for dom og ein logande brennhug som skal eta upp dei motstridige.

rimangono una terribile attesa del giudizio e l’ardor d’un fuoco che divorerà gli avversari.

28 Når nokon hev brote Mose lov, so døyr han utan miskunn etter ord av tvo eller tri vitne;

Uno che abbia violato la legge di Mosè, muore senza misericordia sulla parola di due o tre testimoni.

29 kor mykje verre refsing trur de då den skal verta kjend verd, som hev trødt Guds Son under føter og vanvyrdt paktblodet som han vart helga med, og svivyrdt nådens Ande!

Di qual peggior castigo stimate voi che sarà giudicato degno colui che avrà calpestato il Figliuol di Dio e avrà tenuto per profano il sangue del patto col quale è stato santificato, e avrà oltraggiato lo Spirito della grazia?

30 For me kjenner honom som hev sagt: «Hemnen høyrer meg til, eg skal gjeva attgjeld, segjer Herren.» Og atter: «Herren skal døma sitt folk.»

Poiché noi sappiamo chi è Colui che ha detto: A me appartiene la vendetta! Io darò la retribuzione! E ancora: Il Signore giudicherà il suo popolo.

31 Det er gruelegt å falla i henderne på den livande Gud.

E’ cosa spaventevole cadere nelle mani dell’Iddio vivente.

32 Men kom i hug dei framfarne dagar, då de, etter de var upplyste, tolde mykjen strid i lidingar,

Ma ricordatevi dei giorni di prima, quando, dopo essere stati illuminati, voi sosteneste una così gran lotta di patimenti:

33 med di de snart sjølve ved hædingar og trengslor vart til ei bisn, snart var samlidande med deim som var so farne!

sia coll’essere esposti a vituperio e ad afflizioni, sia coll’esser partecipi della sorte di quelli che erano così trattati.

34 For de hadde og samhug med fangarne, og de bar det med gleda at dykkar gods vart rana, då de visste at de sjølve hadde ein betre og varande eigedom.

Infatti, voi simpatizzaste coi carcerati, e accettaste con allegrezza la ruberia de’ vostri beni, sapendo d’aver per voi una sostanza migliore e permanente.

35 Kasta difor ikkje burt dykkar frimod, som hev stor løn!

Non gettate dunque via la vostra franchezza la quale ha una grande ricompensa!

36 For de treng til tolmod, so de kann nå lovnaden når de hev gjort Guds vilje.

Poiché voi avete bisogno di costanza, affinché, avendo fatta la volontà di Dio, otteniate quel che v’è promesso. Perché:

37 For endå er det berre so stutt ei stund, so kjem han som koma skal, og han skal ikkje drygja.

Ancora un brevissimo tempo, e colui che ha da venire verrà e non tarderà;

38 «Men den rettferdige, ved tru skal han liva; » og: «Um nokon dreg seg undan, so hev mi sjæl ikkje hugnad i honom.»

ma il mio giusto vivrà per fede; e se si trae indietro, l’anima mia non lo gradisce.

39 Men me er ikkje av deim som dreg seg undan til fortaping, men av deim som trur til frelsa for sjæli.

Ma noi non siamo di quelli che si traggono indietro a loro perdizione, ma di quelli che hanno fede per salvar l’anima.