< Hebreerne 10 >

1 For sidan lovi berre hev ein skugge av dei tilkomande gode ting, men ikkje sjølve bilætet av tingi, so kann ho aldri ved dei same årlege offer som dei stødt ber fram, gjera deim fullkomne som kjem fram med deim.
For the law having a shadow of good things to come, and not the very image of the things, can never with those sacrifices which they offered year by year continually make the comers to them perfect.
2 Elles hadde dei vel halde upp med å bera deim fram, då dei ofrande ikkje lenger vilde havt synder på samvitet når dei ein gong var reinsa.
For then would they not have ceased to be offered? because that the worshippers once cleansed should have had no more conscience of sins.
3 Men ved deim kjem årlegårs minning um synder.
But in those sacrifices there is a remembrance again made of sins every year.
4 For det er umogelegt at blod av uksar og bukkar kann taka burt synder.
For it is not possible that the blood of bulls and of goats should take away sins.
5 Difor segjer han, då han stig inn i verdi: «Offer og gåva vilde du ikkje hava, men ein likam laga du åt meg;
Therefore when he cometh into the world, he saith, Sacrifice and offering thou wouldest not, but a body hast thou prepared me:
6 brennoffer og syndoffer hadde du ikkje hug på.
In burnt offerings and sacrifices for sin thou hast had no pleasure.
7 Då sagde eg: «Sjå, eg kjem - i bokrullen er det skrive um meg - og vil gjera, Gud, din vilje.»»
Then said I, Lo, I come ( in the volume of the book it is written of me, ) to do thy will, O God.
8 Fyrst segjer han: «Offer og gåva og brennoffer og syndoffer vilde du ikkje hava, og du hadde ikkje hug på deim» - endå dei vert framborne etter lovi -;
Before when he said, Sacrifice and offering and burnt offerings and offering for sin thou wouldest not, neither hadst pleasure in them; which are offered by the law;
9 so segjer han: «Sjå, eg kjem og vil gjera din vilje.» Han tek burt det fyrste, for at han kann setja inn det andre.
Then said he, Lo, I come to do thy will, O God. He taketh away the first, that he may establish the second.
10 Med denne vilje er me helga ved ofringi av Jesu Kristi likam ein gong for alle.
By that will we are sanctified through the offering of the body of Jesus Christ once for all.
11 Og kvar prest stend der og gjer dagstødt tenesta og ber fram mange gonger dei same offer, som aldri kann taka burt synder;
And every priest standeth daily ministering and offering often the same sacrifices, which can never take away sins:
12 men han hev bore fram eit einaste offer for synder og hev so for alltid sett seg ved Guds høgre hand
But this man, after he had offered one sacrifice for sins for ever, sat down on the right hand of God;
13 og ventar sidan berre på at hans fiendar skal verta lagde til skammel for føterne hans.
From henceforth waiting till his enemies are made his footstool.
14 For med eit einaste offer hev han for alltid gjort deim fullkomne som vert helga.
For by one offering he hath perfected for ever them that are sanctified.
15 Men det vitnar og den Heilage Ande for oss; for etter han hev sagt:
Of this the Holy Spirit also is a witness to us: for after that he had said before,
16 «Dette er den pakti som eg vil gjera med deim etter dei dagarne, » so segjer Herren: «Eg vil gjeva loverne mine i hjarto deira, og skriva deim inn i hugen deira,
This is the covenant that I will make with them after those days, saith the Lord, I will put my laws into their hearts, and in their minds will I write them;
17 og synderne deira og misgjerderne deira vil eg ikkje lenger koma i hug.»
And their sins and iniquities will I remember no more.
18 Men der det er forlating for deim, der trengst det ikkje lenger noko offer for synd.
Now where remission of these is, there is no more offering for sin.
19 So hev me då, brør, i Jesu blod frimod til å ganga inn i heilagdomen,
Having therefore, brethren, boldness to enter into the holiest by the blood of Jesus,
20 som han hev vigt oss ein ny og livande veg til, gjenom forhenget, det er hans kjøt,
By a new and living way, which he hath consecrated for us, through the veil, that is to say, his flesh;
21 og me hev ein stor prest yver Guds hus.
And having an high priest over the house of God;
22 Difor, lat oss stiga fram med eit sannferdelegt hjarta, med full vissa i trui, reinsa i hjarto frå eit vondt samvit og tvegne på likamen med reint vatn!
Let us draw near with a true heart in full assurance of faith, having our hearts sprinkled from an evil conscience, and our bodies washed with pure water.
23 Lat oss halda uruggeleg fast på å vedkjennast voni, for han er trufast som gav lovnaden,
Let us hold fast the profession of our faith without wavering; ( for he is faithful that promised; )
24 og lat oss agta på kvarandre, so me kveikjer kvarandre til kjærleik og gode gjerningar
And let us consider one another to stir up to love and to good works:
25 og ikkje skil oss frå vår eigi samling som sume hev for skikk, men påminner kvarandre, og det so mykje meir som de ser kor det lid mot dagen.
Not forsaking the assembling of ourselves, as the manner of some is; but exhorting one another: and so much the more, as ye see the day approaching.
26 For syndar me med vilje når me hev lært å kjenna sanningi, då er det ikkje att meir noko offer for synder,
For if we sin wilfully after we have received the knowledge of the truth, there remaineth no more sacrifice for sins,
27 men berre ei fælande gruv for dom og ein logande brennhug som skal eta upp dei motstridige.
But a certain fearful expectation of judgment and fiery indignation, which shall devour the adversaries.
28 Når nokon hev brote Mose lov, so døyr han utan miskunn etter ord av tvo eller tri vitne;
He that despised Moses’ law died without mercy under two or three witnesses:
29 kor mykje verre refsing trur de då den skal verta kjend verd, som hev trødt Guds Son under føter og vanvyrdt paktblodet som han vart helga med, og svivyrdt nådens Ande!
Of how much more severe punishment, suppose ye, shall he be thought worthy, who hath trodden under foot the Son of God, and hath counted the blood of the covenant, by which he was sanctified, an unholy thing, and hath done despite to the Spirit of grace?
30 For me kjenner honom som hev sagt: «Hemnen høyrer meg til, eg skal gjeva attgjeld, segjer Herren.» Og atter: «Herren skal døma sitt folk.»
For we know him that hath said, Vengeance belongeth to me, I will recompense, saith the Lord. And again, The Lord shall judge his people.
31 Det er gruelegt å falla i henderne på den livande Gud.
It is a fearful thing to fall into the hands of the living God.
32 Men kom i hug dei framfarne dagar, då de, etter de var upplyste, tolde mykjen strid i lidingar,
But call to remembrance the former days, in which, after ye were illuminated, ye endured a great fight of afflictions;
33 med di de snart sjølve ved hædingar og trengslor vart til ei bisn, snart var samlidande med deim som var so farne!
Partly, while ye were made a gazingstock both by reproaches and afflictions; and partly, while ye became companions of them that were so used.
34 For de hadde og samhug med fangarne, og de bar det med gleda at dykkar gods vart rana, då de visste at de sjølve hadde ein betre og varande eigedom.
For ye had compassion of me in my bonds, and took joyfully the plundering of your goods, knowing in yourselves that ye have in heaven a better and an enduring substance.
35 Kasta difor ikkje burt dykkar frimod, som hev stor løn!
Cast not away therefore your confidence, which hath great recompence of reward.
36 For de treng til tolmod, so de kann nå lovnaden når de hev gjort Guds vilje.
For ye have need of patience, that, after ye have done the will of God, ye may receive the promise.
37 For endå er det berre so stutt ei stund, so kjem han som koma skal, og han skal ikkje drygja.
For yet a little while, and he that is coming will come, and will not tarry.
38 «Men den rettferdige, ved tru skal han liva; » og: «Um nokon dreg seg undan, so hev mi sjæl ikkje hugnad i honom.»
Now the just shall live by faith: but if any man shall draw back, my soul shall have no pleasure in him.
39 Men me er ikkje av deim som dreg seg undan til fortaping, men av deim som trur til frelsa for sjæli.
But we are not of them who draw back to perdition; but of them that believe to the saving of the soul.

< Hebreerne 10 >