Hebreerne 10
1 For sidan lovi berre hev ein skugge av dei tilkomande gode ting, men ikkje sjølve bilætet av tingi, so kann ho aldri ved dei same årlege offer som dei stødt ber fram, gjera deim fullkomne som kjem fram med deim.
Moreover, the law, containing only a shadow of the good things to come, and not the very image of these things, never can, with the same sacrifices which they offer every year continually, make those who come to them, perfect.
2 Elles hadde dei vel halde upp med å bera deim fram, då dei ofrande ikkje lenger vilde havt synder på samvitet når dei ein gong var reinsa.
For then would they not have ceased to be offered: since the offerers being once purified, should not have had any more conscience of sins?
3 Men ved deim kjem årlegårs minning um synder.
but, in these, there is a remembrance of sins yearly.
4 For det er umogelegt at blod av uksar og bukkar kann taka burt synder.
Besides, it is impossible that the blood of bulls and of goats should take away sins.
5 Difor segjer han, då han stig inn i verdi: «Offer og gåva vilde du ikkje hava, men ein likam laga du åt meg;
Wherefore, when coming into the world, he says, "Sacrifice and offering thou hast not willed; but a body hast thou prepared me.
6 brennoffer og syndoffer hadde du ikkje hug på.
In whole burnt offerings, and sin offerings, thou hast no pleasure.
7 Då sagde eg: «Sjå, eg kjem - i bokrullen er det skrive um meg - og vil gjera, Gud, din vilje.»»
Then, said I, behold, I come to do thy will, O God! (In the volume of the book it is written concerning me.")
8 Fyrst segjer han: «Offer og gåva og brennoffer og syndoffer vilde du ikkje hava, og du hadde ikkje hug på deim» - endå dei vert framborne etter lovi -;
Having said above, the sacrifice, and offering; and whole burnt offerings, and sin offerings thou hast not willed, neither has pleasure in them, (which are offered according to the law, )
9 so segjer han: «Sjå, eg kjem og vil gjera din vilje.» Han tek burt det fyrste, for at han kann setja inn det andre.
and then he said, "Behold, I come to do thy will." He takes away the first will, that he may establish the second.
10 Med denne vilje er me helga ved ofringi av Jesu Kristi likam ein gong for alle.
By which WILL we are sanctified, through the offering of the body of Jesus Christ once.
11 Og kvar prest stend der og gjer dagstødt tenesta og ber fram mange gonger dei same offer, som aldri kann taka burt synder;
And, indeed, every priest stands, daily ministering, and offering often the same sacrifices, which never can take away sins:
12 men han hev bore fram eit einaste offer for synder og hev so for alltid sett seg ved Guds høgre hand
but he, having offered only one sacrifice for sins, through his whole life, sat down at the right hand of God;
13 og ventar sidan berre på at hans fiendar skal verta lagde til skammel for føterne hans.
thenceforth waiting till his enemies be made his footstool.
14 For med eit einaste offer hev han for alltid gjort deim fullkomne som vert helga.
Wherefore, by one offering, he has perfected for ever the sanctified.
15 Men det vitnar og den Heilage Ande for oss; for etter han hev sagt:
Moreover, also, the Holy Spirit testifies this to us; for, after he has said,
16 «Dette er den pakti som eg vil gjera med deim etter dei dagarne, » so segjer Herren: «Eg vil gjeva loverne mine i hjarto deira, og skriva deim inn i hugen deira,
"This is the institution which I will make with them after these days, says the Lord: I will put my laws into their hearts, and inscribe them on their minds"; he adds,
17 og synderne deira og misgjerderne deira vil eg ikkje lenger koma i hug.»
"and their sins and iniquities I will remember no more."
18 Men der det er forlating for deim, der trengst det ikkje lenger noko offer for synd.
Now, where remission of these is, there is no more offering for sin.
19 So hev me då, brør, i Jesu blod frimod til å ganga inn i heilagdomen,
Having, therefore, brethren, free access to the most holy place, by the blood of Jesus--
20 som han hev vigt oss ein ny og livande veg til, gjenom forhenget, det er hans kjøt,
a new and living way, which he has consecrated for us through the vail, (that is, his flesh, )
21 og me hev ein stor prest yver Guds hus.
and--a great High Priest over the house of God,
22 Difor, lat oss stiga fram med eit sannferdelegt hjarta, med full vissa i trui, reinsa i hjarto frå eit vondt samvit og tvegne på likamen med reint vatn!
let us draw near, with a true heart, in full assurance of faith--having our hearts sprinkled from an evil conscience, and our bodies washed with pure water,
23 Lat oss halda uruggeleg fast på å vedkjennast voni, for han er trufast som gav lovnaden,
let us hold fast the confession of the hope unmoved; for he is faithful, who has promised.
24 og lat oss agta på kvarandre, so me kveikjer kvarandre til kjærleik og gode gjerningar
And let us attentively consider one another, to excite to love and good works;
25 og ikkje skil oss frå vår eigi samling som sume hev for skikk, men påminner kvarandre, og det so mykje meir som de ser kor det lid mot dagen.
not forsaking the assembling of ourselves together, as the custom of some is, but exhorting one another, and so much the more, as you see the day approaching.
26 For syndar me med vilje når me hev lært å kjenna sanningi, då er det ikkje att meir noko offer for synder,
For if we sin willfully, after having received the knowledge of the truth, there remains no more sacrifice for sins;
27 men berre ei fælande gruv for dom og ein logande brennhug som skal eta upp dei motstridige.
but a dreadful expectation of judgment, and of a fiery indignation, which shall devour the adversaries.
28 Når nokon hev brote Mose lov, so døyr han utan miskunn etter ord av tvo eller tri vitne;
Any one who disregarded the law of Moses, died without mercy, by two or three witnesses.
29 kor mykje verre refsing trur de då den skal verta kjend verd, som hev trødt Guds Son under føter og vanvyrdt paktblodet som han vart helga med, og svivyrdt nådens Ande!
Of how much sorer punishment, think you, shall he be counted worthy, who has trampled under foot the Son of God, and reckoned the blood of the institution by which he was sanctified, a common thing, and has insulted the Spirit of Favor?
30 For me kjenner honom som hev sagt: «Hemnen høyrer meg til, eg skal gjeva attgjeld, segjer Herren.» Og atter: «Herren skal døma sitt folk.»
For we know him who has said, "Vengeance belongs to me; I will repay, says the Lord": and again, "The Lord will judge his people."
31 Det er gruelegt å falla i henderne på den livande Gud.
It is a dreadful thing to fall into the hands of the living God.
32 Men kom i hug dei framfarne dagar, då de, etter de var upplyste, tolde mykjen strid i lidingar,
But to call to remembrance the former days, in which, after you were enlightened, you sustained a great combat of afflictions;
33 med di de snart sjølve ved hædingar og trengslor vart til ei bisn, snart var samlidande med deim som var so farne!
partly, indeed, whilst you were made a spectacle both by reproaches and afflictions; and partly, whilst you became companions of them who were so treated.
34 For de hadde og samhug med fangarne, og de bar det med gleda at dykkar gods vart rana, då de visste at de sjølve hadde ein betre og varande eigedom.
For you also suffered with me in my bonds, and with joy sustained the spoiling of your goods, knowing within yourselves, that you have in heaven a better and a permanent substance.
35 Kasta difor ikkje burt dykkar frimod, som hev stor løn!
Wherefore, cast not away your confidence, which has a great retribution.
36 For de treng til tolmod, so de kann nå lovnaden når de hev gjort Guds vilje.
For you must persevere in doing the will of God, that you may obtain the promised reward.
37 For endå er det berre so stutt ei stund, so kjem han som koma skal, og han skal ikkje drygja.
For yet a very little while, and He who is coming, will come, and will not tarry.
38 «Men den rettferdige, ved tru skal han liva; » og: «Um nokon dreg seg undan, so hev mi sjæl ikkje hugnad i honom.»
Now, the just by faith shall live; but if he draw, my soul will not be well pleased with him.
39 Men me er ikkje av deim som dreg seg undan til fortaping, men av deim som trur til frelsa for sjæli.
We, however, are not of those who apostatize to perdition; but of those who persevere to the salvation of the soul.
