< Hebreerne 1 >

1 Etter at Gud fordom hadde tala mange gonger og på mange måtar til federne gjenom profetarne,
האלהים אשר דבר מקדם פעמים רבות ובפנים שנים אל אבתינו ביד הנביאים דבר אלינו באחרית הימים האלה ביד בנו׃
2 so hev han i desse siste dagar tala til oss gjenom Sonen. Honom hev han sett til erving yver alle ting, og ved honom hev han og gjort verdi. (aiōn g165)
אשר נתנו ליורש כל וגם עשה בידו את העולמות׃ (aiōn g165)
3 Han er avglansen av hans herlegdom og avbilætet av hans grunn-hått, og ber alle ting ved sitt veldes ord, og då han hadde gjort reinsing for synderne våre, sette han seg difor ved høgre handi åt Majestæten i det høge,
והוא זהר כבודו וצלם ישותו ונושא כל בדבר גבורתו ואחרי עשתו בנפשו טהרת חטאתינו ישב לימין הגדלה במרומים׃
4 og han hev vorte so mykje hævare enn englarne som han hev ervt eit herlegare namn framfor deim.
ויגדל מאד מן המלאכים כאשר השם אשר נחלו יקר הוא משלהם׃
5 For kven av englarne hev han noko sinn sagt det til: «Du er son min, eg hev født deg i dag?» og atter: «Eg vil vera honom ein far, og han skal vera meg ein son.»
כי אל מי מן המלאכים אמר מעולם בני אתה אני היום ילדתיך ועוד אני אהיה לו לאב והוא יהיה לי לבן׃
6 Men når han atter fører den fyrstefødde inn i verdi, segjer han: «Og alle Guds englar skal tilbeda honom.»
ובהביאו את הבכור שנית לעולם אמר והשתחוו לו כל מלאכים אלהים׃
7 Og um englarne segjer han: «Han som gjer englarne sine til vindar og tenarane sine til eldsloge; »
הן על המלאכים הוא אמר עשה מלאכיו רוחות משרתיו אש להט׃
8 men um Sonen: «Din kongsstol, Gud, stend i all æva; ein kongsstav med rettvisa er kongsstaven i ditt rike. (aiōn g165)
אך על הבן אמר כסאך אלהים עולם ועד שבט מישר שבט מלכותך׃ (aiōn g165)
9 Du elska rettferd og hata urett; difor hev Gud, din Gud, salva deg med fagnads olje framfor dine medbrør.»
אהבת צדק ותשנא רשע על כן משחך אלהים אלהיך שמן ששון מחבריך׃
10 Og: «Du, Herre, grunnfeste jordi frå upphavet, og himlarne er verk av dine hender;
ועוד אתה אדני לפנים הארץ יסדת ומעשה ידיך שמים׃
11 dei skal forgangast, men du vert verande, og dei skal alle eldast som ein klædnad,
המה יאבדו ואתה תעמד וכלם כבגד יבלו׃
12 og som ei kåpa skal du rulla deim saman, og dei skal verta umskifte, men du er den same, og dine år skal ikkje få ende.»
כלבוש תחליפם ויחלפו ואתה הוא ושנותיך לא יתמו׃
13 Men kven av englarne hev han noko sinn sagt det til: «Set deg ved mi høgre hand, til dess eg legg dine fiendar til skammel under dine føter?»
ואל מי מן המלאכים אמר מעולם שב לימיני עד אשית איביך הדם לרגליך׃
14 Er dei ikkje alle saman tenande ånder, som vert utsende til tenesta for deira skuld som skal erva frelsa?
הלא הם כלם רוחות השרת שלוחים לעזרה בעד העתידים לרשת את הישועה׃

< Hebreerne 1 >