Hebreerne 1
1 Etter at Gud fordom hadde tala mange gonger og på mange måtar til federne gjenom profetarne,
God spoke to our fathers long ago at many times and in many ways through the prophets, but in these last days he has spoken to us through his Son,
2 so hev han i desse siste dagar tala til oss gjenom Sonen. Honom hev han sett til erving yver alle ting, og ved honom hev han og gjort verdi. (aiōn g165)
whom he appointed heir of all things, and through whom he made the universe. (aiōn g165)
3 Han er avglansen av hans herlegdom og avbilætet av hans grunn-hått, og ber alle ting ved sitt veldes ord, og då han hadde gjort reinsing for synderne våre, sette han seg difor ved høgre handi åt Majestæten i det høge,
He is the radiance of God's glory and the exact representation of his nature, sustaining all things by his powerful word. When he had made purification for our sins by giving his own life, he sat down at the right hand of the Majesty in high places,
4 og han hev vorte so mykje hævare enn englarne som han hev ervt eit herlegare namn framfor deim.
having become as much superior to the angels as the name he has inherited is more excellent than theirs.
5 For kven av englarne hev han noko sinn sagt det til: «Du er son min, eg hev født deg i dag?» og atter: «Eg vil vera honom ein far, og han skal vera meg ein son.»
For to which of the angels did God ever say, “Yoʋ are my Son; today I have begotten yoʋ”? Or again, “I will be his Father, and he will be my Son”?
6 Men når han atter fører den fyrstefødde inn i verdi, segjer han: «Og alle Guds englar skal tilbeda honom.»
And again, when he brings his firstborn into the world, he says, “Let all the angels of God worship him.”
7 Og um englarne segjer han: «Han som gjer englarne sine til vindar og tenarane sine til eldsloge; »
Of the angels he says, “He makes his angels winds, and his servants a flame of fire,”
8 men um Sonen: «Din kongsstol, Gud, stend i all æva; ein kongsstav med rettvisa er kongsstaven i ditt rike. (aiōn g165)
but of the Son he says, “Yoʋr throne, O God, endures forever and ever; the scepter of yoʋr kingdom is a scepter of uprightness. (aiōn g165)
9 Du elska rettferd og hata urett; difor hev Gud, din Gud, salva deg med fagnads olje framfor dine medbrør.»
Yoʋ have loved righteousness and hated lawlessness; therefore God, yoʋr God, has anointed yoʋ with the oil of gladness beyond yoʋr companions.”
10 Og: «Du, Herre, grunnfeste jordi frå upphavet, og himlarne er verk av dine hender;
And, “In the beginning yoʋ, O Lord, laid the foundation of the earth, and the heavens are the works of yoʋr hands.
11 dei skal forgangast, men du vert verande, og dei skal alle eldast som ein klædnad,
They will perish, but yoʋ remain; they will all wear out like a garment.
12 og som ei kåpa skal du rulla deim saman, og dei skal verta umskifte, men du er den same, og dine år skal ikkje få ende.»
Yoʋ will roll them up like a robe, and they will be changed. But yoʋ remain the same, and yoʋr years will never come to an end.”
13 Men kven av englarne hev han noko sinn sagt det til: «Set deg ved mi høgre hand, til dess eg legg dine fiendar til skammel under dine føter?»
To which of the angels did God ever say, “Sit at my right hand until I make yoʋr enemies a footstool for yoʋr feet”?
14 Er dei ikkje alle saman tenande ånder, som vert utsende til tenesta for deira skuld som skal erva frelsa?
Are they not all ministering spirits sent out to serve those who will inherit salvation?
