1 Mosebok 8
1 Då kom Gud i hug Noah og alle villdyri og alt bufeet som var med honom i arki, og Gud let ein vind fara yver jordi, og vatnet fall.
God considered Noah, all the wild animals, and all the livestock that were with him in the ark. God made a wind blow over the earth, and the waters started going down.
2 Og brunnarne i djupet og lukorne på himmelen stengdest, og regnet frå himmelen stogga.
The fountains of the deep and the windows of heaven were closed, and it stopped raining.
3 Og vatnet drog seg etter kvart attende frå jordi, og vatnet minka, då hundrad og femti dagar var lidne.
The flood waters went down slowly from the earth, and after the end of a hundred and fifty days the waters had gone down.
4 Og den syttande dagen i den sjuande månaden tok arki grunn og stana på Araratfjelli.
The ark came to rest in the seventh month, on the seventeenth day of the month, upon the mountains of Ararat.
5 Og vatnet minka meir og meir, alt til den tiande månaden: Den fyrste dagen i den tiande månaden synte fjelltindarne seg.
The waters continued to go down until the tenth month. On the first day of the month, the tops of the mountains appeared.
6 Og det hende, då fyrti dagar var lidne, at Noah let upp vindauga på arki, som han hadde gjort,
It came about after forty days that Noah opened the window of the ark which he had made.
7 og slepte ut ein ramn, og den flaug til og frå, til vatnet hadde torna burt av jordi.
He sent out a raven and it flew back and forth until the waters were dried up from the earth.
8 So sende han ei duva ut ifrå seg, og vilde sjå um vatnet hadde sige undan frå marki.
Then he sent out a dove to see if the waters had gone down from the surface of the earth,
9 Men duva fann ingen kvilestad for foten sin, og kom attende til honom i arki; for det stod vatn yver all jordi. Då rette han ut handi, og tok henne, og hadde henne inn til seg i arki.
but the dove found no place to rest her foot, and she returned to him in the ark, for the waters were still covering the whole earth. He reached out with his hand, and took and brought her into the ark with him.
10 So bia han endå sju dagar, og sende so duva ut att or arki.
He waited another seven days and again he sent out the dove from the ark.
11 Og då det leid til kvelds, kom duva heim til honom, og sjå: då hadde ho eit grønt oljetrelauv i nebben. Då skyna Noah at vatnet hadde sige undan frå jordi.
The dove returned to him in the evening. Look! In her mouth was a freshly plucked olive leaf. So Noah knew that the waters had gone down from the earth.
12 Men han drygde endå sju dagar til. So let han ut duva, og då kom ho ikkje att til honom meir.
He waited another seven days, and sent out the dove again. She did not return again to him.
13 Og det bar so til, at den fyrste dagen i den fyrste månaden i det seks hundrad og fyrste året, då hadde vatnet torna burt av jordi. Og Noah tok taket av arki, og såg utyver, og sjå, marki var turr.
It came about in the six hundred and first year, in the first month, on the first day of the month, that the waters were dried up from off the earth. Noah removed the covering of the ark, looked out, and saw that, behold, the surface of the ground was dry.
14 Og den sju og tjugande dagen i den andre månaden var jordi heiltupp turr.
In the second month, on the twenty-seventh day of the month, the earth was dry.
15 Då tala Gud til Noah og sagde:
God said to Noah,
16 «Gakk ut or arki, du og kona di og sønerne dine og konorne åt sønerne dine med deg!
“Go out of the ark, you, your wife, your sons, and your sons' wives with you.
17 Og alle dei dyr som er hjå deg, alt kjøt, både fuglarne og feet og alt kreket som krelar på jordi, skal du hava med deg ut, og dei skal yrja på jordi, og alast og aukast utyver jordi.»
Take out with you every living creature of all flesh that is with you—the birds, the animals, and every creeping thing that creeps upon the earth—so that they may grow unto very large numbers of living creatures throughout the earth, be fruitful, and multiply upon the earth.”
18 So gjekk Noah ut, og sønerne hans og kona hans og konorne åt sønerne hans med honom.
So Noah went out with his sons, his wife, and his sons' wives with him.
19 Og alle dyri og alt kreket og alle fuglarne, alt som røyver seg på jordi, gjekk ut or arki, kvart etter sitt slag.
Every living creature, every creeping thing, and every bird, everything that moves on the earth, according to their families, left the ark.
20 Og Noah bygde Herren eit altar, og tok utav alt det reine feet og utav alle dei reine fuglarne, og ofra brennoffer på altaret.
Noah built an altar to Yahweh. He took some of the clean animals and some of the clean birds, and offered burnt offerings on the altar.
21 Og Herren kjende den gode gimen, og Herren sagde i sitt hjarta: «Eg vil aldri meir forbanna jordi for menneskja skuld; for mannehjarta emnar berre på vondt, alt ifrå ungdomen. Og eg vil aldri meir drepa alt liv, so som eg no gjorde.
Yahweh smelled the pleasing aroma and said in his heart, “I will not again curse the ground because of mankind, even though the intentions of their hearts is evil from childhood. Nor will I again destroy everything living, as I have done.
22 Heretter skal sånad og skurd, og kulde og hite, og sumar og vinter, og dag og natt aldri trjota, so lenge som jordi stend.»
While the earth remains, seed time and harvest, cold and heat, summer and winter, and day and night will not cease.”
A Dove is Sent Forth from the Ark
