1 Mosebok 8
1 Då kom Gud i hug Noah og alle villdyri og alt bufeet som var med honom i arki, og Gud let ein vind fara yver jordi, og vatnet fall.
And god remebred Noe and all ye beastes and all ye catell yt were with hi in ye arke And god made a wynde to blow vppo ye erth and ye waters ceased:
2 Og brunnarne i djupet og lukorne på himmelen stengdest, og regnet frå himmelen stogga.
ad ye fountaynes of the depe ad the wyndowes of heave were stopte and the rayne of heaven was forbidde
3 Og vatnet drog seg etter kvart attende frå jordi, og vatnet minka, då hundrad og femti dagar var lidne.
and the waters returned from of ye erth ad abated after the ende of an hundred and. l. dayes.
4 Og den syttande dagen i den sjuande månaden tok arki grunn og stana på Araratfjelli.
And the arke rested vppo the mountayns of Ararat the. xvij. daye of the. vij. moneth.
5 Og vatnet minka meir og meir, alt til den tiande månaden: Den fyrste dagen i den tiande månaden synte fjelltindarne seg.
And the waters went away ad decreased vntyll the x. moneth. And the fyrst daye of the tenth moneth the toppes of the mounteyns appered.
6 Og det hende, då fyrti dagar var lidne, at Noah let upp vindauga på arki, som han hadde gjort,
And after the ende of. xl. dayes. Noe opened the wyndow of the arke which he had made
7 og slepte ut ein ramn, og den flaug til og frå, til vatnet hadde torna burt av jordi.
ad sent forth a raven which went out ever goinge and cominge agayne vntyll the waters were dreyed vpp vppon the erth
8 So sende han ei duva ut ifrå seg, og vilde sjå um vatnet hadde sige undan frå marki.
Then sent he forth a doue from hym to wete whether the waters were fallen from of the erth.
9 Men duva fann ingen kvilestad for foten sin, og kom attende til honom i arki; for det stod vatn yver all jordi. Då rette han ut handi, og tok henne, og hadde henne inn til seg i arki.
And when the doue coude fynde no restinge place for hyr fote she returned to him agayne vnto the arke for the waters were vppon the face of all the erth. And he put out hys honde and toke her and pulled hyr to hym in to the arke
10 So bia han endå sju dagar, og sende so duva ut att or arki.
And he abode yet. vij. dayes mo and sent out the doue agayne out of the arke
11 Og då det leid til kvelds, kom duva heim til honom, og sjå: då hadde ho eit grønt oljetrelauv i nebben. Då skyna Noah at vatnet hadde sige undan frå jordi.
And the doue came to hym agayne aboute eventyde and beholde: There was in hyr mouth a lefe of an olyve tre which she had plucked wherby Noe perceaved that the waters wer abated vppon the erth.
12 Men han drygde endå sju dagar til. So let han ut duva, og då kom ho ikkje att til honom meir.
And he taried yet. vij. other dayes and sent forth the doue which from thence forth came no more agayne to him.
13 Og det bar so til, at den fyrste dagen i den fyrste månaden i det seks hundrad og fyrste året, då hadde vatnet torna burt av jordi. Og Noah tok taket av arki, og såg utyver, og sjå, marki var turr.
And it came to passe the syxte hundred and one yere and the fyrst daye of the fyrst moneth that the waters were dryed vpp apon the erth. And Noe toke off the hatches of the arke and loked: And beholde the face of the erth was drye.
14 Og den sju og tjugande dagen i den andre månaden var jordi heiltupp turr.
so by the. xxvij. daye of the seconde moneth the erth was drye.
15 Då tala Gud til Noah og sagde:
And God spake vnto Noe saynge:
16 «Gakk ut or arki, du og kona di og sønerne dine og konorne åt sønerne dine med deg!
come out of the arcke both thou and thy wyfe ad thy sonnes and thy sonnes wyues with the.
17 Og alle dei dyr som er hjå deg, alt kjøt, både fuglarne og feet og alt kreket som krelar på jordi, skal du hava med deg ut, og dei skal yrja på jordi, og alast og aukast utyver jordi.»
And all the beastes that are with the whatsoever flesh it be both foule and catell and all maner wormes that crepe on the erth brynge out with the and let them moue growe ad multiplye vppon the erth.
18 So gjekk Noah ut, og sønerne hans og kona hans og konorne åt sønerne hans med honom.
And Noe came out ad his sonnes and his wyfe and his sonnes wyues with hym.
19 Og alle dyri og alt kreket og alle fuglarne, alt som røyver seg på jordi, gjekk ut or arki, kvart etter sitt slag.
And all the beastes and all the wormes and all the foules and all that moved vppon the erth came also out of the arke all of one kynde together.
20 Og Noah bygde Herren eit altar, og tok utav alt det reine feet og utav alle dei reine fuglarne, og ofra brennoffer på altaret.
And Noe made an aulter vnto the LORDE and toke of all maner of clene beastes and all maner of clene foules and offred sacrifyce vppon the aulter.
21 Og Herren kjende den gode gimen, og Herren sagde i sitt hjarta: «Eg vil aldri meir forbanna jordi for menneskja skuld; for mannehjarta emnar berre på vondt, alt ifrå ungdomen. Og eg vil aldri meir drepa alt liv, so som eg no gjorde.
And the LORDE smellyd a swete savoure and sayd in his hert: I wyll henceforth no more curse the erth for mannes sake for the imagynacion of mannes hert is evell even from the very youth of hym. Morover I wyll not destroy from henceforth all that lyveth as I haue done.
22 Heretter skal sånad og skurd, og kulde og hite, og sumar og vinter, og dag og natt aldri trjota, so lenge som jordi stend.»
Nether shall sowynge tyme and harvest colde and hete somere and wynter daye and nyghte ceasse as longe as the erth endureth.
A Dove is Sent Forth from the Ark
