< 1 Mosebok 8 >

1 Då kom Gud i hug Noah og alle villdyri og alt bufeet som var med honom i arki, og Gud let ein vind fara yver jordi, og vatnet fall.
Then God remembered Noah, and all living things, and all the cattle, which were with him in the ark, and he brought a wind across the earth, and the waters were diminished.
2 Og brunnarne i djupet og lukorne på himmelen stengdest, og regnet frå himmelen stogga.
And the fountains of the abyss and the floodgates of heaven were closed. And the rain from heaven was restrained.
3 Og vatnet drog seg etter kvart attende frå jordi, og vatnet minka, då hundrad og femti dagar var lidne.
And the waters were restored to their coming and going from the earth. And they began to diminish after one hundred and fifty days.
4 Og den syttande dagen i den sjuande månaden tok arki grunn og stana på Araratfjelli.
And the ark rested in the seventh month, on the twenty-seventh day of the month, upon the mountains of Armenia.
5 Og vatnet minka meir og meir, alt til den tiande månaden: Den fyrste dagen i den tiande månaden synte fjelltindarne seg.
Yet in truth, the waters were departing and decreasing until the tenth month. For in the tenth month, on the first day of the month, the tips of the mountains appeared.
6 Og det hende, då fyrti dagar var lidne, at Noah let upp vindauga på arki, som han hadde gjort,
And when forty days had passed, Noah, opening the window that he had made in the ark, sent forth a raven,
7 og slepte ut ein ramn, og den flaug til og frå, til vatnet hadde torna burt av jordi.
which went forth and did not return, until the waters were dried up across the earth.
8 So sende han ei duva ut ifrå seg, og vilde sjå um vatnet hadde sige undan frå marki.
Likewise, he sent forth a dove after him, in order to see if the waters had now ceased upon the face of the earth.
9 Men duva fann ingen kvilestad for foten sin, og kom attende til honom i arki; for det stod vatn yver all jordi. Då rette han ut handi, og tok henne, og hadde henne inn til seg i arki.
But when she did not find a place where her foot might rest, she returned to him in the ark. For the waters were upon the whole earth. And he extended his hand and caught her, and he brought her into the ark.
10 So bia han endå sju dagar, og sende so duva ut att or arki.
And then, having waited a further seven days, he again sent forth the dove out of the ark.
11 Og då det leid til kvelds, kom duva heim til honom, og sjå: då hadde ho eit grønt oljetrelauv i nebben. Då skyna Noah at vatnet hadde sige undan frå jordi.
And she came to him in the evening, carrying in her mouth an olive branch with green leaves. Noah then understood that the waters had ceased upon the earth.
12 Men han drygde endå sju dagar til. So let han ut duva, og då kom ho ikkje att til honom meir.
And nevertheless, he waited another seven days. And he sent forth the dove, which no longer returned to him.
13 Og det bar so til, at den fyrste dagen i den fyrste månaden i det seks hundrad og fyrste året, då hadde vatnet torna burt av jordi. Og Noah tok taket av arki, og såg utyver, og sjå, marki var turr.
Therefore, in the six hundred and first year, in the first month, on the first day of the month, the waters were diminished upon the earth. And Noah, opening the cover of the ark, gazed out and saw that the surface of the earth had become dry.
14 Og den sju og tjugande dagen i den andre månaden var jordi heiltupp turr.
In the second month, on the twenty-seventh day of the month, the earth was made dry.
15 Då tala Gud til Noah og sagde:
Then God spoke to Noah, saying:
16 «Gakk ut or arki, du og kona di og sønerne dine og konorne åt sønerne dine med deg!
“Go out of the ark, you and your wife, your sons and the wives of your sons with you.
17 Og alle dei dyr som er hjå deg, alt kjøt, både fuglarne og feet og alt kreket som krelar på jordi, skal du hava med deg ut, og dei skal yrja på jordi, og alast og aukast utyver jordi.»
Bring out with you all the living things that are with you, all that is flesh: as with the birds, so also with the wild beasts and all the animals that move upon the earth. And enter upon the land: increase and multiply upon it.”
18 So gjekk Noah ut, og sønerne hans og kona hans og konorne åt sønerne hans med honom.
And so Noah and his sons went out, and his wife and the wives of his sons with him.
19 Og alle dyri og alt kreket og alle fuglarne, alt som røyver seg på jordi, gjekk ut or arki, kvart etter sitt slag.
Then also all living things, and the cattle, and the animals that move upon the earth, according to their kinds, departed from the ark.
20 Og Noah bygde Herren eit altar, og tok utav alt det reine feet og utav alle dei reine fuglarne, og ofra brennoffer på altaret.
Then Noah built an altar to the Lord. And, taking from each of the cattle and birds that were clean, he offered holocausts upon the altar.
21 Og Herren kjende den gode gimen, og Herren sagde i sitt hjarta: «Eg vil aldri meir forbanna jordi for menneskja skuld; for mannehjarta emnar berre på vondt, alt ifrå ungdomen. Og eg vil aldri meir drepa alt liv, so som eg no gjorde.
And the Lord smelled the sweet odor and said: “I will no longer curse the earth because of man. For the feelings and thoughts of the heart of man are prone to evil from his youth. Therefore, I will no longer pierce every living soul as I have done.
22 Heretter skal sånad og skurd, og kulde og hite, og sumar og vinter, og dag og natt aldri trjota, so lenge som jordi stend.»
All the days of the earth, seedtime and harvest, cold and heat, summer and winter, night and day, will not cease.”

< 1 Mosebok 8 >

A Dove is Sent Forth from the Ark
A Dove is Sent Forth from the Ark