1 Mosebok 8
1 Då kom Gud i hug Noah og alle villdyri og alt bufeet som var med honom i arki, og Gud let ein vind fara yver jordi, og vatnet fall.
But God remembered Noah and all the animals and livestock that were with him in the ark. And God sent a wind over the earth, and the waters began to subside.
2 Og brunnarne i djupet og lukorne på himmelen stengdest, og regnet frå himmelen stogga.
The springs of the deep and the floodgates of the heavens were closed, and the rain from the sky was restrained.
3 Og vatnet drog seg etter kvart attende frå jordi, og vatnet minka, då hundrad og femti dagar var lidne.
The waters receded steadily from the earth, and after 150 days the waters had gone down.
4 Og den syttande dagen i den sjuande månaden tok arki grunn og stana på Araratfjelli.
On the seventeenth day of the seventh month, the ark came to rest on the mountains of Ararat.
5 Og vatnet minka meir og meir, alt til den tiande månaden: Den fyrste dagen i den tiande månaden synte fjelltindarne seg.
And the waters continued to recede until the tenth month, and on the first day of the tenth month the tops of the mountains became visible.
6 Og det hende, då fyrti dagar var lidne, at Noah let upp vindauga på arki, som han hadde gjort,
After forty days Noah opened the window he had made in the ark
7 og slepte ut ein ramn, og den flaug til og frå, til vatnet hadde torna burt av jordi.
and sent out a raven. It kept flying back and forth until the waters had dried up from the earth.
8 So sende han ei duva ut ifrå seg, og vilde sjå um vatnet hadde sige undan frå marki.
Then Noah sent out a dove to see if the waters had receded from the surface of the ground.
9 Men duva fann ingen kvilestad for foten sin, og kom attende til honom i arki; for det stod vatn yver all jordi. Då rette han ut handi, og tok henne, og hadde henne inn til seg i arki.
But the dove found no place to rest her foot, and she returned to him in the ark, because the waters were still covering the surface of all the earth. So he reached out his hand and brought her back inside the ark.
10 So bia han endå sju dagar, og sende so duva ut att or arki.
Noah waited seven more days and again sent out the dove from the ark.
11 Og då det leid til kvelds, kom duva heim til honom, og sjå: då hadde ho eit grønt oljetrelauv i nebben. Då skyna Noah at vatnet hadde sige undan frå jordi.
And behold, the dove returned to him in the evening with a freshly plucked olive leaf in her beak. So Noah knew that the waters had receded from the earth.
12 Men han drygde endå sju dagar til. So let han ut duva, og då kom ho ikkje att til honom meir.
And Noah waited seven more days and sent out the dove again, but this time she did not return to him.
13 Og det bar so til, at den fyrste dagen i den fyrste månaden i det seks hundrad og fyrste året, då hadde vatnet torna burt av jordi. Og Noah tok taket av arki, og såg utyver, og sjå, marki var turr.
In Noah’s six hundred and first year, on the first day of the first month, the waters had dried up from the earth. So Noah removed the covering from the ark and saw that the surface of the ground was dry.
14 Og den sju og tjugande dagen i den andre månaden var jordi heiltupp turr.
By the twenty-seventh day of the second month, the earth was fully dry.
15 Då tala Gud til Noah og sagde:
Then God said to Noah,
16 «Gakk ut or arki, du og kona di og sønerne dine og konorne åt sønerne dine med deg!
“Come out of the ark, you and your wife, along with your sons and their wives.
17 Og alle dei dyr som er hjå deg, alt kjøt, både fuglarne og feet og alt kreket som krelar på jordi, skal du hava med deg ut, og dei skal yrja på jordi, og alast og aukast utyver jordi.»
Bring out all the living creatures that are with you—birds, livestock, and everything that crawls upon the ground—so that they can spread out over the earth and be fruitful and multiply upon it.”
18 So gjekk Noah ut, og sønerne hans og kona hans og konorne åt sønerne hans med honom.
So Noah came out, along with his sons and his wife and his sons’ wives.
19 Og alle dyri og alt kreket og alle fuglarne, alt som røyver seg på jordi, gjekk ut or arki, kvart etter sitt slag.
Every living creature, every creeping thing, and every bird—everything that moves upon the earth—came out of the ark, kind by kind.
20 Og Noah bygde Herren eit altar, og tok utav alt det reine feet og utav alle dei reine fuglarne, og ofra brennoffer på altaret.
Then Noah built an altar to the LORD. And taking from every kind of clean animal and clean bird, he offered burnt offerings on the altar.
21 Og Herren kjende den gode gimen, og Herren sagde i sitt hjarta: «Eg vil aldri meir forbanna jordi for menneskja skuld; for mannehjarta emnar berre på vondt, alt ifrå ungdomen. Og eg vil aldri meir drepa alt liv, so som eg no gjorde.
When the LORD smelled the pleasing aroma, He said in His heart, “Never again will I curse the ground because of man, even though every inclination of his heart is evil from his youth. And never again will I destroy all living creatures as I have done.
22 Heretter skal sånad og skurd, og kulde og hite, og sumar og vinter, og dag og natt aldri trjota, so lenge som jordi stend.»
As long as the earth endures, seedtime and harvest, cold and heat, summer and winter, day and night shall never cease.”
A Dove is Sent Forth from the Ark
