1 Mosebok 48
1 Ei tid etter dette hadde hendt, kom dei og sagde med Josef: «Far din er sjuk.» Då tok han med seg båe sønerne sine, Manasse og Efraim.
After these things were done, it was reported to Joseph that his father was sick. And taking his two sons Manasseh and Ephraim, he went directly to him.
2 Og det kom ein med bod um dette til Jakob og sagde: «Josef, son din, kjem til deg!» Då gjorde Israel seg sterk, og reiste seg upp i sengi.
And it was told to the old man, “Behold, your son Joseph is coming to you.” And being strengthened, he sat up in bed.
3 Og Jakob sagde med Josef: «Gud den Allvelduge synte seg for meg i Luz i Kana’ans-land og velsigna meg,
And when he had entered to him, he said: “Almighty God appeared to me at Luz, which is in the land of Canaan, and he blessed me.
4 og sagde til meg: «Sjå, eg vil lata deg veksa og aukast og gjera deg til ein flokk med folkeslag; og eg vil gjeva ætti di etter deg dette landet til eiga i all æva.»
And he said: ‘I will increase and multiply you, and I will make you influential among the people. And I will give this land to you, and to your offspring after you, as an everlasting possession.’
5 Dei tvo sønerne dine som du fekk i Egyptarlandet, fyrr eg kom hit til deg, dei skal no vera mine: Efraim og Manasse skal høyra meg til, liksom Ruben og Simeon.
Therefore, your two sons, who were born to you in the land of Egypt before I came here to you, will be mine. Ephraim and Manasseh will be treated by me just like Reuben and Simeon.
6 Men dei borni som du sidan hev fenge, dei skal vera dine eigne; etter brørne sine skal dei heita i det landet dei kjem til å erva.
But the remainder, whom you will conceive after them, will be yours, and they will be called by the name of their brothers among their possessions.
7 For då eg kom frå Mesopotamia, døydde Rakel frå meg på vegen, i Kana’ans-land, då me hadde att so mykje som eit augneleite til Efrat. Og eg jorda henne der, innmed vegen til Efrat, det som no heiter Betlehem.»
As for me, when I came from Mesopotamia, Rachel died in the land of Canaan on the very journey, and it was springtime. And I entered Ephrath and buried her next to the way of Ephrath, which by another name is called Bethlehem.”
8 Då Jakob såg sønerne hans Josef, spurde han: «Kven er det?»
Then, seeing his sons, he said to him: “Who are these?”
9 Og Josef sagde med far sin: «Det er sønerne mine, som Gud hev gjeve meg her.» Då sagde Jakob: «Kjære væne, kom hit til meg med deim, so eg kann få velsigna deim!»
He responded, “They are my sons, whom God gave to me as a gift in this place.” “Bring them to me,” he said, “so that I may bless them.”
10 Men augo hans Israel var dimme av alder; han skilde ikkje klårt. So leidde Josef deim burt til honom, og han kysste deim og tok deim i fanget.
For Israel’s eyes were clouded by reason of his great age, and he was unable to see clearly. And when they were placed up against him, he kissed and embraced them.
11 Og Israel sagde med Josef: «Eg tenkte aldri eg skulde få sjå deg meir, og sjå no hev Gud endå til late meg få sjå borni dine!»
And he said to his son: “I have not been cheated out of seeing you. Moreover, God has shown me your offspring.”
12 So tok Josef deim ned av fanget hans, og bøygde seg nedåt jordi for honom.
And when Joseph had taken them from his father’s lap, he reverenced prone on the ground.
13 Sidan tok Josef deim båe, Efraim i høgre handi, midt for vinstre handi hans Israel, og Manasse i vinstre handi, midt for høgre handi hans Jakob, og leidde deim innåt honom.
And he placed Ephraim on his right, that is, towards the left hand of Israel. Yet truly Manasseh was on his left, namely, towards his father’s right hand. And he placed them both up against him.
14 Og Jakob rette ut høgre handi, og lagde henne på hovudet hans Efraim, endå han var den yngste av deim, og vinstre handi lagde han på hovudet hans Manasse. Med vilje lagde han henderne so; for Manasse var eldst.
And he, extending his right hand, placed it over the head of Ephraim, the younger brother, but the left hand was on the head of Manasseh, who was the elder, so that his hands were crossed.
15 Og han velsigna Josef og sagde: «Den Gud som federne mine, Abraham og Isak, hadde for augo medan dei ferdast på jordi, den Gud som vara meg frå di eg vart til og til den dag i dag,
And Jacob blessed the sons of Joseph, and he said: “God, in whose sight my fathers, Abraham and Isaac, walked; God, who pastured me from my youth until the present day;
16 den engelen som løyste meg ut frå alt vondt, han velsigne sveinarne, so dei kann pryda namnet mitt og namnet åt federne mine, Abraham og Isak, og aukast til ei uhorveleg mengd på jordi!»
the Angel, who rescues me from all evils: bless these boys. And let my name be invoked over them, and also the names of my fathers, Abraham and Isaac. And may they increase into a multitude across the earth.”
17 Då Josef såg at far hans hadde lagt høgre handi på hovudet hans Efraim, mislika han det; han fata handi åt far sin og vilde flytja henne frå hovudet hans Efraim burt på hovudet hans Manasse,
But Joseph, seeing that his father had placed his right hand over the head of Ephraim, took it gravely. And grasping his father’s hand, he tried to lift it from Ephraim’s head and transfer it onto the head of Manasseh.
18 og han sagde med far sin: «Ikkje so, far! For denne er eldst; legg høgre handi på hans hovud!»
And he said to his father: “It should not have come to pass this way, father. For this one is the firstborn. Place your right hand over his head.”
19 Men det vilde ikkje far hans, og han sagde: «Eg veit det, son min, eg veit det. Han og skal verta eit folk, han og skal verta stor, men bror hans som yngre er, han skal verta større; hans ætt skal verta ein fjølde med tjoder.»
But refusing, he said: “I know, my son, I know. And this one, indeed, will be among the people and will be multiplied. But his younger brother will be greater than he. And his offspring will increase among the nations.”
20 So velsigna han deim same dagen, og sagde: «Ved deg skal Israel velsigna og segja so: «Gud gjere deg som Efraim og som Manasse!»» - han nemnde Efraim fyre Manasse.
And he blessed them at that time, saying: “In you, Israel will be blessed, and it will be said: ‘May God treat you like Ephraim, and like Manasseh.’” And he established Ephraim before Manasseh.
21 Sidan sagde Israel med Josef: «No lyt eg døy, men Gud skal vera med dykk og fylgja dykk attende til landet åt federne dykkar.
And he said to his son Joseph: “See, I am dying, and God will be with you, and he will lead you back to the land of your fathers.
22 Og eg gjev deg ein bergås framum brørne dine; den tok eg frå amoriten med sverdet og bogen min.»
I give you one part beyond that of your brothers, which I took from the hand of the Amorite with my sword and my bow.”
