1 Mosebok 46
1 Og Israel tok ut med alt det han hadde, og då han kom til Be’erseba, ofra han slagtoffer til honom som var Gud åt Isak, far hans.
To pongah Israel loe a tawnh ih hmuennawk boih hoiah caeh moe, Beersheba phak naah, ampa Issak ih Sithaw khaeah angbawnhaih to sak.
2 Då tala Gud til Israel i syner um natti, og sagde: «Jakob, Jakob!» Og han svara: «Ja, her er eg.»
Sithaw mah Jakob khaeah aqum ah hnuksakhaih hoi lok to thuih pae, Jakob! Jakob! tiah a naa. Anih mah, Haeah ka oh, tiah pathim.
3 Då sagde han: «Eg er Gud, Gud åt far din. Ver ikkje rædd å fara ned til Egyptarland; for der vil eg gjera deg til eit stort folk.
Anih mah, Kai loe Sithaw, nam pa ih Sithaw ah ka oh; Izip prae ah caeh tathuk hanah zii hmah; to ah kalen parai acaeng ah kang sak han.
4 Eg skal fara med deg ned til Egyptarland, og eg skal fylgja deg upp att og; det kann du lita på! Og Josef skal leggja att augo dine.»
Izip prae ah kang caeh haih moe, kam laem haih let han, Joseph mah na mik nuiah a ban to koeng tih, tiah a naa.
5 So tok Jakob ut frå Be’erseba, og Israels-sønerne køyrde Jakob, far sin, og borni og konorne sine i dei vognerne som Farao hadde sendt til å henta honom i.
To pacoengah Jakob loe kholong caeh hanah Beersheba hoiah amsak, Israel ih caanawk mah ampa Jakob, anih ih caanawk hoi a zunawk to Faro mah nihcae phawh hanah patoeh ih hrang leeng nuiah angthueng o sak.
6 Og dei tok med seg bufeet sitt og godset sitt, som dei hadde lagt seg til i Kana’ans-land. So kom dei til Egyptarland, Jakob og all hans ætt med honom:
To pacoengah Jakop mah Kanaan prae ah hnuk o ih hmuennawk hoi maitawnawk to sinh moe, a caanawk hoi nawnto Izip prae ah caeh tathuk.
7 Sønerne og sonesønerne sine, døtterne og sonedøtterne sine, heile si ætt, hadde han med seg til Egyptarland.
Jakob loe angmah hoi a caanawk doeh Izip prae ah caeh haih boih.
8 Og dette er namni på Israels-sønerne som kom til Egyptarland, Jakob og sønerne hans: Ruben, eldste son åt Jakob,
Hae kaminawk loe Izip prae ah kacaeh Israel ih caanawk, Jakob caanawk ih ahmin ah oh; Reuben loe Jakob ih calu ah oh.
9 og sønerne åt Ruben: Hanok og Pallu og Hesron og Karmi;
Reuben ih caanawk loe Hanok, Phallu, Hezron hoi Karmi.
10 og sønerne åt Simeon: Jemuel og Jamin og Ohad og Jakin og Sohar og Saul, son åt kananitarkvinna;
Simeon ih caanawk loe Jemuel, Jamin, Ohad, Jachin, Zohar hoi Kanaan nongpata ih capa Shaul.
11 og sønerne åt Levi: Gerson og Kahat og Merari;
Levi ih caanawk loe Gershon, Kohath hoi Merari.
12 og sønerne åt Juda: Er og Onan og Sela og Peres og Zerah; men Er og Onan døydde i Kana’ans-land - og sønerne åt Peres: Hesron og Hamul;
Judah ih caanawk loe Er, Onan, Shelah, Pharez hoi Zerah; toe Er hoi Onan loe Kanaan prae ah duek hoi boeh. Perez ih caanawk loe, Hezron hoi Hamul.
13 og sønerne åt Issakar: Tola og Puva og Job og Simron;
Issakar ih caanawk loe Tola, Puvah, Job hoi Shimron.
14 og sønerne åt Sebulon: Sered og Elon og Jahle’el.
Zebulun ih caanawk loe Sered, Elon hoi Jahleel.
15 Dette var sønerne åt Lea; ho fekk deim med Jakob i Mesopotamia, og so Dina, dotter hans. Alle desse sønerne og døtterne hans var tri og tretti i tallet.
Hae kaminawk loe Padan Aram ah, Leah mah Jakob hanah, canu Dinah hoi nawnto sak ih caa ah oh o; a capa hoi a canunawk loe sangqum boih ah qui thum, thumto oh o.
16 Og sønerne åt Gad: Sifjon og Haggi, Suni og Esbon, Eri og Arodi og Areli;
Gad ih caanawk loe Zephion, Haggi, Shuni, Ezbon, Eri, Arodi hoi Areli.
17 Og sønerne åt Asser: Jimna og Jisva og Jisvi og Bria, og so Serah, syster deira; og sønerne åt Bria: Heber og Malkiel.
Asher ih caanawk loe Jimnah, Ishuah, Isui hoi Beriah; nihcae ih tanuh loe Serah; Beriah ih caanawk loe Heber hoi Malkiel.
18 Dette var sønerne åt Zilpa, som Laban gav Lea, dotter si; ho fekk deim med Jakob, dei var sekstan i talet.
Hae kaminawk loe Laban mah a canu Leah khaeah paek ih, Zilpah mah Jakob hanah sak pae ih caa ah oh o; kami hatlai tarukto oh o.
19 Og sønerne åt Rakel, kona hans Jakob: Josef og Benjamin.
Joseph hoi Benjamin loe Jakob ih zu Rachel ih caa ah oh,
20 Og Josef fekk born i Egyptarland; han fekk deim med Asnat, dotter åt Potifera, presten i On: dei heitte Manasse og Efraim.
Izip prae, On vangpui ah kaom qaima Photipherah canu, Asenath mah Joseph han sak pae ih caanawk loe Manasseh hoi Ephraim.
21 Og sønerne åt Benjamin: Bela og Beker og Asbel, Gera og Na’aman, Ehi og Ros, Muppim og Huppim og Ard.
Benjamin ih caanawk loe Bela, Beker, Ashbel, Gera, Naaman, Ehi, Rosh, Muppim, Huppim hoi Ard.
22 Dette var dei borni som Jakob fekk med Rakel; dei var i alt fjortan.
Hae kaminawk loe Rachel mah, Jakob hanah sak pae ih kami ah oh o moe, sangqum boih ah hatlai palito oh o.
23 Og sønerne åt Dan: Husim;
Dan ih caanawk loe Hushim.
24 og sønerne åt Naftali: Jahse’el og Guni og Jeser og Sillem.
Naphtali ih caanawk loe, Jahzeel, Guni, Jezer hoi Shillem.
25 Dette var sønerne åt Bilha, som Laban gav Rakel, dotter si; ho fekk deim med Jakob, dei var i alt sju.
Hae kaminawk loe Laban mah a canu Rachel khaeah paek ih, Bilah mah Jakob han sak pae ih caa ah oh o moe, sangqum boih ah sarihto oh o.
26 Alle dei som kom med Jakob til Egyptarland, og som var ætta ifrå honom, umfram konorne åt sønerne hans, var alt i alt seks og seksti mann.
Jakob hoi nawnto Izip prae ah angzo kaminawk boih, a capa ih zunawk to kroek ai ah, angmah ih caanawk boih loe qui taruk, tarukto oh o.
27 Og sønerne åt Josef, som han fekk i Egyptarland, var tvo. Alle som kom til Egyptarland av Jakobs-ætti, var sytti i talet.
Joseph mah Izip prae thungah sak ih capa hnetto hoi Izip prae ah angzo, Jakob ih canawknawk boih loe, sangqum boih ah qui sarihto oh o.
28 Og han sende Juda fyre seg til Josef, og bad at han vilde syna deim vegen til Gosen. Og so kom dei til Gosenlandet.
Goshen prae caehhaih loklam duengh hanah Jakob mah Judah to Joseph khaeah patoeh hmaloe, to tiah Goshen prae to a phak o.
29 Og Josef let setja fyre vogni si, og for upp til Gosen, til møtes med Israel, far sin; og med same han fekk sjå honom, kasta han seg um halsen på honom, og gret lenge, med armarne um halsen hans.
Joseph loe hrang leeng to suek coek moe, ampa Israel to hnuk hanah Goshen prae ah caeh; Goshen prae ah ampa khaeah phak naah, ampa to takop moe, a qah.
30 Då sagde Israel med Josef: «No vil eg gjerne døy, sidan eg hev set deg i andlitet, og veit at du endå er i live.»
Israel mah Joseph khaeah, Na hing vop pongah, na krang ka hnuk boeh; vaihi loe ka duek cadoeh palung mong boeh, tiah a naa.
31 Og Josef sagde med brørne sine og med farsfolket sitt: «No vil eg upp til Farao og bera fram bod um dette og segja: «Brørne mine og farsfolket mitt, som var i Kana’ans-land, hev kome hit til meg.
To pacoengah Joseph mah amyanawk hoi ampa imthung takohnawk khaeah, Faro khaeah ka caeh tahang moe, Kanaan prae ah kaom kam yanawk hoi kam pa imthung takohnawk angzoh o boeh;
32 Og desse mennerne er sauehyrdingar; dei hev stødt drive med å ala fe, og sauerne og nauti sine og alt det dei eig, hev dei havt med seg hit.»
nihcae loe tuu toep kami, maitaw khenzawn kami ah oh o; nihcae loe a tawnh o ih hmuen boih, maitawnawk, tuunawk to sin o, tiah ka thuih pae han.
33 Når so Farao kallar dykk til seg og spør: «Kva hev de til liveveg?»
Faro mah kawk moe, tih tok maw na sak o? tiah na dueng nahaeloe,
34 so skal de svara: «Fehyrdingar hev tenarane dine vore alt ifrå ungdomen og til no, både me og federne våre» - so de kann få bu i Gosenlandet; for egyptarane hev ein stygg til alle sauehyrdingar.»
nangcae mah, Na tamnanawk loe nawkta nathuem hoi kamtong vaihni ni khoek to, kam pa mah sak ih baktih toengah, maitawnawk ni ka toep o, tiah thui oh; to tiah nahaeloe nangcae to Goshen prae ah na omsak tih; tuutoep kami loe Izip kaminawk mah panuet o, tiah a naa.
