< 1 Mosebok 4 >

1 Og Adam budde saman med Eva, kona si, og ho vart med barn, og åtte Kain. Då sagde ho: «Ein son hev eg fenge av Herren!»
And Man knew Eve his wife; and she conceived, and bore Cain, and said, I have acquired a man with Jehovah.
2 Sidan åtte ho Abel, bror hans. Og Abel vart sauehyrding, og Kain var jorddyrkar.
And she further bore his brother Abel. And Abel was a shepherd, but Cain was a husbandman.
3 Og det hende, då det leid av ei tid, at Kain bar fram åt Herren ei gåva av grøda på marki.
And in process of time it came to pass that Cain brought of the fruit of the ground an offering to Jehovah.
4 Og Abel bar og fram ei gåva, og han gav av frumselambi or fenaden sin og feittet deira. Og Herren såg blidt til Abel og gåva hans,
And Abel, he also brought of the firstlings of his flock, and of their fat. And Jehovah looked upon Abel, and on his offering;
5 men ansa ikkje Kain og hans gåva. Då vart Kain brennande harm, og stirde nedfyre seg.
and upon Cain, and on his offering, he did not look. And Cain was very angry, and his countenance fell.
6 Og Herren sagde til Kain: «Kvi er du harm, og kvi stend du og stirer nedfyre deg?
And Jehovah said to Cain, Why art thou angry, and why is thy countenance fallen?
7 Hev du godt i tankar, kann du ikkje då lyfta upp augo? Og hev du ikkje godt i tankar, so ligg syndi framfyre døri og lurer. Ho trår etter deg, men du lyt halda henne i age.»
If thou doest well, will not [thy countenance] look up [with confidence]? and if thou doest not well, sin lieth at the door; and unto thee [shall be] his desire, and thou shalt rule over him.
8 Og Kain sagde det med Abel, bror sin. Og det gjekk so til, medan dei var utpå marki, at Kain rauk på Abel, bror sin, og slo honom i hel.
And Cain spoke to Abel his brother, and it came to pass when they were in the field, that Cain rose up against Abel his brother, and slew him.
9 Då sagde Herren til Kain: «Kvar er Abel, bror din?» Og han svara: «Eg veit ikkje. Skal eg gjæta bror min?»
And Jehovah said to Cain, Where is Abel thy brother? And he said, I know not: am I my brother's keeper?
10 Då sagde han: «Kva hev du gjort! Høyr, blodet åt bror din ropar til meg frå jordi!
And he said, What hast thou done? the voice of thy brother's blood is crying to me from the ground.
11 Og no skal du vera bannlyst frå den jordi som let upp munnen og tok imot blodet åt bror din av di hand.
And now be thou cursed from the ground, which hath opened its mouth to receive thy brother's blood from thy hand.
12 Når du dyrkar marki, skal ho ikkje meir gjeva deg sin avle. Heimlaus og fredlaus skal du vera på jordi.»
When thou tillest the ground, it shall not henceforth yield thee its strength; a wanderer and fugitive shalt thou be on the earth.
13 Då sagde Kain til Herren: «Skuldi mi er større enn eg kann bera.
And Cain said to Jehovah, My punishment is too great to be borne.
14 Sjå, du driv meg i dag ut or landet, og eg lyt løyna meg for dine augo og vera heimlaus og fredlaus på jordi, og kven som finn meg, kjem til å slå meg i hel.»
Behold, thou hast driven me this day from the face of the ground, and from thy face shall I be hid; and I shall be a wanderer and fugitive on the earth; and it will come to pass, [that] every one who finds me will slay me.
15 Då sagde Herren til honom: «Nei! for drep nokon Kain, so skal det hemnast sju gonger.» Og Herren gav Kain eit merke, so dei ikkje skulde slå honom i hel, kven som fann honom.
And Jehovah said to him, Therefore, whoever slayeth Cain, it shall be revenged sevenfold. And Jehovah set a mark on Cain, lest any finding him should smite him.
16 So hadde Kain seg utor Herrens augo, og busette seg i eit land som heiter Nod, austanfor Eden.
And Cain went out from the presence of Jehovah, and dwelt in the land of Nod, toward the east of Eden.
17 Og Kain budde saman med kona si, og ho vart med barn, og åtte Hanok. Sidan tok han seg til å byggja ein by, og kalla byen Hanok, etter son sin.
And Cain knew his wife, and she conceived and bore Enoch. And he built a city; and he called the name of the city after the name of his son Enoch.
18 Og Hanok vart far til Irad; og Irad fekk sonen Mehujael, og Mehujael fekk sonen Metusael, og Metusael fekk sonen Lamek.
And to Enoch was born Irad; and Irad begot Mehujael; and Mehujael begot Methushael; and Methushael begot Lemech.
19 Og Lamek tok seg tvo konor. Den eine heitte Ada, og den andre heitte Silla.
And Lemech took two wives: the name of the one was Adah, and the name of the second, Zillah.
20 Og Ada åtte sonen Jabal. Frå honom er dei ætta dei som bur i tjeldbuder og held buskap.
And Adah bore Jabal: he was the father of those who dwell in tents, and [breed] cattle.
21 Og bror hans heitte Jubal. Frå honom er dei ætta all dei som spelar på harpa og fløyta.
And his brother's name was Jubal: he was the father of those who handle the harp and pipe.
22 Og Silla åtte og ein son. Han vart kalla Tubalkain; og han smidde alle slag bitjarn, både av jarn og av kopar. Og syster åt Tubalkain heitte Na’ama.
And Zillah, she also bore Tubal-Cain, the forger of every kind of tool of brass and iron. And the sister of Tubal-Cain was Naamah.
23 Og Lamek kvad til konorne sine: «Ada og Silla, høyr mine ord, Lameks konor, lyd på mi røyst! Ein mann drep eg for kvart sår, og ein svein for kvar skråma eg fær.
And Lemech said to his wives: Adah and Zillah, hear my voice, Ye wives of Lemech, listen to my speech. For I have slain a man for my wound, and a youth for my bruise.
24 For Kain skal sju gonger hemnast, men Lamek sju-ti og sju.»
If Cain shall be avenged seven-fold; Lemech seventy and seven fold.
25 Og Adam budde med kona si som han fyrr hadde gjort, og ho åtte ein son, og kalla honom Set. «For Gud hev sett meg ein annan son i staden hans Abel, » sagde ho, «for di Kain slo honom i hel.»
And Adam knew his wife again, and she bore a son, and called his name Seth: ...For God has appointed me another seed instead of Abel, because Cain has slain him.
26 Og Set fekk og ein son, og kalla honom Enos. Då tok dei til å kalla på Herren.
And to Seth, to him also was born a son; and he called his name Enosh. Then people began to call on the name of Jehovah.

< 1 Mosebok 4 >