1 Mosebok 34
1 Dina, dotter åt Jakob og Lea, gjekk ein gong ut og vilde sjå på droserne i landet.
And Dinah the daughter of Leah, which she bare unto Jacob, went out to see the daughters of the land.
2 Og Sikem, son åt Hemor, heviten, som var hovding i landet, såg henne, og han tok henne, og låg med henne, og tok æra hennar.
And when Shechem the son of Hamor the Hivite, prince of the country, saw her, he took her, and lay with her, and defiled her.
3 Og hugen hans stod til Dina, dotter åt Jakob; for han hadde fenge henne kjær. Og han tala blidt til gjenta og hugga henne.
And his soul clave unto Dinah the daughter of Jacob, and he loved the damsel, and spoke kindly unto the damsel.
4 Sidan tala Sikem til Hemor, far sin, og sagde: «Lat meg få den møyi til kona!»
And Shechem spoke unto his father Hamor, saying, Get me this damsel to wife.
5 Og Jakob fekk høyra at han hadde skjemt ut Dina, dotter hans. Men sønerne hans var med buskapen utpå marki, og Jakob tagde med det, til dei kom heim att.
And Jacob heard that he had defiled Dinah his daughter: now his sons were with his cattle in the field: and Jacob held his peace until they were come.
6 Men Hemor, far hans Sikem, gjekk ut til Jakob og vilde tala med honom.
And Hamor the father of Shechem went out unto Jacob to commune with him.
7 Sønerne hans Jakob kom heim frå marki, då dei fekk høyra dette. Og det gjorde kararne ilt, og dei var ovleg harme. For han hadde fare skamleg åt mot Israel, med di han hadde lege hjå dotter hans Jakob; slikt skulde aldri henda!
And the sons of Jacob came out of the field when they heard it: and the men were grieved, and they were very angry, because he had wrought folly in Israel in lying with Jacob's daughter: which thing ought not to be done.
8 Då tala Hemor med deim og sagde: «Sikem, son min, hev huglagt dotter dykkar; kjære væne, lat honom få henne til kona!
And Hamor communed with them, saying, The soul of my son Shechem longs for your daughter: I pray you give her him to wife.
9 Lat oss gifta borni våre i hop: gjev oss døtterne dykkar, og tak de våre døtter.
And make all of you marriages with us, and give your daughters unto us, and take our daughters unto you.
10 Og gjev dykk so til hjå oss. De hev heile landet fyre dykk. De kann få bu her, og fara fritt kring i landet og få dykk eigedomar her.»
And all of you shall dwell with us: and the land shall be before you; dwell and trade all of you therein, and get you possessions therein.
11 Og Sikem sagde med far hennar og brørne hennar: «Kunde eg berre få gjort dykk blide på meg! Det de krev av meg, skal de få.
And Shechem said unto her father and unto her brethren, Let me find grace in your eyes, and what all of you shall say unto me I will give.
12 Krev so mykje de vil av meg i festarfe og i benkjargåva! Eg skal gjeva det de vil hava, berre eg fær møyi til kona!»
Ask me never so much dowry and gift, and I will give according as all of you shall say unto me: but give me the damsel to wife.
13 Men sønerne hans Jakob svara Sikem og Hemor, far hans, med svikfulle ord, for di han hadde skjemt ut Dina, syster deira.
And the sons of Jacob answered Shechem and Hamor his father deceitfully, and said, because he had defiled Dinah their sister:
14 «Me kann ikkje gjera det, » sagde dei, «og gjeva syster vår til ein mann som hev huvehold; det vilde vera ei vanæra for oss.
And they said unto them, We cannot do this thing, to give our sister to one that is uncircumcised; for that were a reproach unto us:
15 Berre på det vilkåret kann me laga oss etter dykk, at de vert liksom me, og alle karar hjå dykk vert umskorne.
But in this will we consent unto you: If all of you will be as we be, that every male of you be circumcised;
16 Då skal me gjeva dykk døtterne våre, og taka dykkar døtter til konor, og bu hjå dykk, so me vert eitt folk.
Then will we give our daughters unto you, and we will take your daughters to us, and we will dwell with you, and we will become one people.
17 Men vil de ikkje lyda oss og lata dykk umskjera, so tek me syster vår, og fer burt.»
But if all of you will not hearken unto us, to be circumcised; then will we take our daughter, and we will be gone.
18 Og dei tykte vel um ordi deira, både Hemor og Sikem, son hans Hemor.
And their words pleased Hamor, and Shechem Hamor's son.
19 Og sveinen drygde ikkje, men gjorde dette. For han heldt av dotter hans Jakob, og han var den gjævaste i heile ætti si.
And the young man deferred not to do the thing, because he had delight in Jacob's daughter: and he was more honourable than all the house of his father.
20 So møtte Hemor og Sikem, son hans, til tings i byen sin, og dei tala til bymennerne og sagde:
And Hamor and Shechem his son came unto the gate of their city, and communed with the men of their city, saying,
21 «Desse mennerne vil gjerne vera vener med oss. Dei vil gjeva seg til her og fara kring i landet, og de veit at landet er vidt nok åt deim til alle kantar. Me skal taka døtterne deira til konor, og gjeva deim våre døtter.
These men are peaceable with us; therefore let them dwell in the land, and trade therein; for the land, behold, it is large enough for them; let us take their daughters to us for wives, and let us give them our daughters.
22 Men berre på eitt vilkår vil dei laga seg etter oss og bu hjå oss, so me vert eitt folk, og det er at alle karar hjå oss vert umskorne, som dei er sjølve.
Only herein will the men consent unto us in order to dwell with us, to be one people, if every male among us be circumcised, as they are circumcised.
23 Buskapen deira og godset deira og klyvdyri deira, vert ikkje alt det vårt, når me berre lagar oss etter deim, so dei gjev seg til hjå oss?»
Shall not their cattle and their substance and every beast of their's be our's? only let us consent unto them, and they will dwell with us.
24 Og dei lydde Hemor og Sikem, son hans, alle som åtte heime der i byen; og alle karar, dei som åtte heime der i byen, vart umskorne.
And unto Hamor and unto Shechem his son hearkened all that went out of the gate of his city; and every male was circumcised, all that went out of the gate of his city.
25 So hende det den tridje dagen, då dei var sjuke av verken, at tvo av sønerne hans Jakob, Simeon og Levi, sambrørne hennar Dina, tok sverdi sine, og storma inn i byen, medan folki var trygge, og drap alle karar.
And it came to pass on the third day, when they were sore, that two of the sons of Jacob, Simeon and Levi, Dinah's brethren, took each man his sword, and came upon the city boldly, and slew all the males.
26 Og dei hogg ned Hemor og Sikem, son hans, med kvasse sverd, og tok Dina ut or huset hans Sikem, og drog burt.
And they slew Hamor and Shechem his son with the edge of the sword, and took Dinah out of Shechem's house, and went out.
27 Sønerne hans Jakob kom yver deim som falne var, og herja byen, for di dei hadde skjemt ut syster deira.
The sons of Jacob came upon the slain, and spoiled the city, because they had defiled their sister.
28 Dei tok sauerne og nauti deira og asni deira, både det som var i byen og det som var på marki.
They took their sheep, and their oxen, and their asses, and that which was in the city, and that which was in the field,
29 Og alt godset deira og alle borni og kvendi deira rana dei og drog av med, og alt som i husi var.
And all their wealth, and all their little ones, and their wives took they captive, and spoiled even all that was in the house.
30 Då sagde Jakob med Simeon og Levi: «De hev gjort meg ei stor sorg! De veld at eg fær eit uord på meg hjå landslyden, kananitarne og perizitarne. Me er då berre ein liten flokk, og samlar dei seg imot meg, so kjem dei til å slå meg i hel, og tyna både meg og mitt hus.»
And Jacob said to Simeon and Levi, All of you have troubled me to make me to stink among the inhabitants of the land, among the Canaanites and the Perizzites: and I being few in number, they shall gather themselves together against me, and slay me; and I shall be destroyed, I and my house.
31 «Skulde han fara åt med syster vår som med ei skjøkja?» sagde dei.
And they said, Should he deal with our sister as with an harlot?
