1 Mosebok 33
1 Og Jakob skoda framyver, og sjå, der kom Esau og fire hundrad mann med honom. Då skifte han borni millom Lea og Rakel og båe ternorne,
And Jacob lifted up his eyes, and looked, and behold, Esau came, and with him four hundred men. And he divided the children unto Leah, and unto Rachel, and unto the two handmaids.
2 og sette ternorne og borni deira fremst, og Lea og borni hennar attanfor, og Rakel og Josef attarst.
And he put the handmaids and their children foremost, and Leah and her children after, and Rachel and Joseph hindermost.
3 Og sjølv gjekk han fram fyre deim, og bøygde seg nedåt jordi sju gonger, til dess han kom tett innåt bror sin.
And he himself passed on before them, and bowed himself to the ground seven times, until he came near to his brother.
4 Men Esau sprang imot honom, og tok honom i fanget, og lagde armarne um halsen hans, og kysste honom, og dei gret.
And Esau ran to meet him, and embraced him, and fell on his neck, and kissed him; and they wept.
5 Då han såg upp, vart han var konorne og borni; då sagde han: «Kva er dette for folk du hev med deg?» «Det er dei borni som Gud hev unnt tenaren din, » sagde Jakob.
And he lifted up his eyes, and saw the women and the children; and said, Who are these with thee? And he said, The children whom God hath graciously given thy servant.
6 So gjekk ternorne fram med borni sine og bøygde seg.
Then came the handmaids near, they and their children, and they bowed themselves.
7 Og Lea og borni hennar gjekk og fram og bøygde seg. Sidan gjekk Josef og Rakel fram og bøygde seg.
And Leah also with her children came near, and they bowed themselves; and after that came Joseph near and Rachel, and they bowed themselves.
8 Då sagde han: «Kva vilde du med heile denne buskapen som eg møtte?» «Eg vilde gjera deg blid på meg, herre bror, » sagde hin.
And he said, What meanest thou by all this drove which I have met? And he said, To find grace in the eyes of my lord.
9 Då sagde Esau: «Eg hev nok, bror. Hav du sjølv det som ditt er!»
And Esau said, I have enough, my brother, keep unto thyself what thou hast.
10 «Å nei, kjære væne!» sagde Jakob. «Hev du noko godvilje for meg, so tak imot gåva mi! For då eg såg deg i andlitet, var det som eg såg Guds andlit, med di du var so blid imot meg.
And Jacob said, This must not be, I pray thee; if I have but found grace in thy eyes, then do thou receive my present at my hand; since I have seen thy face, it is as though I had seen the face of an angel, and because thou hast received me kindly.
11 Kjære deg, tak imot gåva eg sende deg! For Gud hev vore god mot meg, og eg hev nok av alle slag.» Og han nøydde honom, til han tok imot det.
Take, I pray thee, my present that is brought to thee; because God hath dealt graciously with me, and because I have a plenty of all. And he urged him, and he took it.
12 So sagde Esau: «Lat oss taka ut og koma i vegen, so skal eg fara jamte med deg.»
And he said, Let us depart, and move farther, and I will travel near thee.
13 Men Jakob sagde: «Du veit, herre bror, at borni ikkje toler mykje, og eg hev lambsøyor og nybære kyr å taka vare på. Driv ein deim for hardt, um det berre er ein dag, so døyr heile buskapen.
And he said unto him, My lord knoweth that the children are tender, and the flocks and herds with young are a charge on me: and if they should overdrive them one day, all the flock would die.
14 Vil ikkje du gjera vel og fara fyre meg, herre bror! So kann eg rusla so smått, etter som drifterne og borni orkar til, til dess eg kjem til deg i Se’ir.»
Let my lord, I pray thee, pass on before his servant: and I will lead on slowly, according to the cattle that goeth before me and the children may be able to travel, until I come unto my lord unto Seir.
15 «So vil eg lata nokre av dei mennerne eg hev med, vera att hjå deg, » sagde Esau. «Kvi då?» sagde hin; «berre du vil vera blid på meg, herre bror!»
And Esau said, Let me, I pray thee, leave with thee some of the people that are with me. And he said, What needeth it? let me only final grace in the eyes of my lord.
16 So snudde Esau um same dagen, og for sin veg heim att til Se’ir.
So Esau returned that day on his way unto Seir.
17 Og Jakob tok vegen til Sukkot, og bygde seg eit hus, og til buskapen sin gjorde han skålar. Difor kallar dei den staden Sukkot.
And Jacob journeyed to Succoth and built himself a house, and for his cattle he made booths; therefore he called the name of the place Succoth.
18 Og Jakob kom seg vel fram til Sikemsbyen i Kana’ans-land, den gongen han for frå Mesopotamia, og han fann seg eit læger framanfor byen.
And Jacob came in good health to the city of Shechem, which is in the land of Canaan, when he came from Padan-aram; and he encamped before the city.
19 Og det jordstykket som han hadde sett upp tjeldbudi si på, kjøpte han av sønerne hans Hemor, far åt Sikem, for hundrad gullpengar.
And he bought the parcel of the field, where he had spread his tent, at the hand of the children of Chamor, the father of Shechem, for a hundred kessitah.
20 Og han bygde eit altar der, og kalla det: «Gud er Gud åt Israel».
And he erected there an altar, and called it, El-Elohe-Yisrael.
