1 Mosebok 3
1 Men ormen var sløgaste av alle villdyri, som Herren Gud hadde gjort, og han sagde med kona: «Kann det vera råd at Gud hev sagt, at de ikkje må eta av alle trei i hagen?»
But the serpent was sotyller than all the beastes of the felde which ye LORde God had made and sayd vnto the woman. Ah syr that God hath sayd ye shall not eate of all maner trees in the garden.
2 Og kona sagde med ormen: «Me kann eta av frukterne på trei i hagen,
And the woman sayd vnto the serpent of the frute of the trees in the garden we may eate
3 men frukti på det treet som er midt i hagen - «den, » sagde Gud, «må de ikkje eta av og ikkje røra; for då skal de døy.»»
but of the frute of the tree yt is in the myddes of the garden (sayd God) se that ye eate not and se that ye touch it not: lest ye dye.
4 Då sagde ormen med kona: «De skal ikkje døy.
Then sayd the serpent vnto the woman: tush ye shall not dye:
5 Men Gud veit vel at den dag de et av frukti, skal augo dykkar opnast, og de skal verta liksom Gud og skyna godt og vondt.»
But God doth knowe that whensoever ye shulde eate of it youre eyes shuld be opened and ye shulde be as God and knowe both good and evell.
6 Og kona såg at treet var godt å eta av, og tykte det var ein hugnad for augo, og eit gildt tre, med di det kunde gjera ein klok. So tok ho av frukti og åt, og gav mannen sin og med seg, og han åt.
And the woman sawe that it was a good tree to eate of and lustie vnto the eyes and a pleasant tre for to make wyse. And toke of the frute of it and ate and gaue vnto hir husband also with her and he ate.
7 Då fekk dei augo upp båe tvo, og gådde at dei var nakne. Og dei nesta i hop lauv av fiketreet og sveipte kring livet.
And the eyes of both them were opened that they vnderstode how that they were naked. Than they sowed fygge leves togedder and made them apurns.
8 Og dei høyrde Herren Gud som gjekk i hagen, då det leid imot kvelden og tok til å svalna. Og mannen og kona hans løynde seg for Guds augo millom trei i hagen.
And they herd the voyce of the LORde God as he walked in the garde in the coole of the daye. And Adam hyd hymselfe and his wyfe also from the face of the LORde God amonge the trees of the garden.
9 Då ropa Herren Gud på mannen og sagde til honom: «Kvar er du?»
And the LORde God called Adam and sayd vnto him where art thou?
10 Og han svara: «Eg høyrde deg i hagen. Då vart eg rædd, av di eg var naken, og so løynde eg meg.»
And he answered. Thy voyce I harde in the garden but I was afrayd because I was naked and therfore hyd myselfe.
11 Då sagde han: «Kven sagde deg det, at du er naken? Hev du ete av det treet som eg sagde deg at du ikkje måtte eta av?»
And he sayd: who told the that thou wast naked? hast thou eaten of the tree of which I bade the that thou shuldest not eate?
12 Og mannen sagde: «Kona som du gav meg til å vera saman med, ho gav meg av treet, og eg åt.»
And Adam answered. The woman which thou gavest to bere me company she toke me of the tree ad I ate.
13 Då sagde Herren Gud til kona: «Kva er det du hev gjort!» Og kona sagde: «Ormen lokka meg, og eg åt.»
And the LORde God sayd vnto the woman: wherfore didest thou so? And the woman answered the serpent deceaved me and I ate.
14 Då sagde Herren Gud til ormen: «For di du gjorde det, skal du vera forbanna millom alt bufeet og millom alle villdyri. På buken skal du skrida, og mold skal du eta, alle dine livedagar.
And the LORde God sayd vnto the serpet because thou haste so done moste cursed be thou of all catell and of all beastes of the feld: vppo thy bely shalt thou goo: and erth shalt thou eate all dayes of thy lyfe.
15 Og hat vil eg setja millom deg og kvinna, og millom di ætt og hennar ætt. Dei skal krasa ditt hovud, og du skal hogga deim i hælen.»
Morover I will put hatred betwene the and the woman and betwene thy seed and hyr seed. And that seed shall tread the on the heed ad thou shalt tread hit on the hele.
16 Og til kona sagde han: «Stor vil eg gjera di møda, so tidt du er umhender. Med verk og vande skal du eiga born, og etter mannen din skal du stunda, og han skal hava velde yver deg.»
And vnto the woman he sayd: I will suerly encrease thy sorow ad make the oft with child and with payne shalt thou be deleverd: And thy lustes shall pertayne vnto thy husbond and he shall rule the.
17 Og til mannen sagde han: «For di du lydde kona di, og åt av det treet som eg forbaud deg å eta av, so skal jordi vera forbanna for di skuld. Med møda skal du næra deg av henne alle dine livedagar.
And vnto Ada he sayd: for as moch as thou hast obeyed the voyce of thy wyfe and hast eaten of the tree of which I commaunded the saynge: se thou eate not therof: cursed be the erth for thy sake. In sorow shalt thou eate therof all dayes of thy lyfe
18 Torn og tistel skal ho bera deg, og du skal eta urterne på marki.
And it shall beare thornes ad thystels vnto the. And thou shalt eate the herbes of ye feld:
19 Med sveiten i andlitet skal du eta ditt brød, til dess du fer i jordi att; for av henne er du teken. For mold er du, og til moldi skal du attende.»
In the swete of thy face shalt thou eate brede vntill thou returne vnto the erth whece thou wast take: for erth thou art ad vnto erth shalt thou returne.
20 Og mannen kalla kona si Eva; for ho vart mor åt alle dei livande.
And Ada called his wyfe Heua because she was the mother of all that lyveth
21 Og Herren Gud gjorde skinnkjolar til mannen og kona hans og klædde deim med.
And the LORde God made Adam and hys wyfe garmentes of skynnes and put them on them.
22 Og Herren Gud sagde: «Sjå, mannen hev vorte som ein av oss til å skyna godt og vondt. Berre han no ikkje retter ut handi, og tek av livsens tre og, og et, og liver i all æva!»
And the LORde God sayd: loo Adam is become as it were one of vs in knowlege of good and evell. But now lest he strech forth his hand and take also of the tree of lyfe and eate and lyve ever.
23 Og Herren Gud viste honom ut or Edens hage, og sette honom til å dyrka jordi, som han var teken utav.
And the LORde God cast him out of the garden of Eden to tylle the erth whece he was taken.
24 Og han dreiv mannen burt, og framfyre Edens hage sette han kerubarne med logande sverd, som dei let brå att og fram: dei skulde vakta vegen til livsens tre.
And he cast Ada out and sette at ye enteringe of the garden Eden Cherubin with a naked swerde movinge in and out to kepe the way to the tree of lyfe.
