1 Mosebok 25

1 Og Abraham tok seg ei kona att; ho heitte Ketura.

Abraham took another wife; her name was Keturah.

2 Med henne fekk han Simran og Joksan og Medan og Midjan og Jisbak og Suah.

She bore him Zimran, Jokshan, Medan, Midian, Ishbak, and Shuah.

3 Og Joksan var far til Sjeba og Dedan. Og sønerne hans Dedan var Assurar og Letusar og Leummar.

Jokshan became the father of Sheba and Dedan. The descendants of Dedan were the Assyrian people, the Letush people, and the Leum people.

4 Og sønerne hans Midjan var Efa og Efer og Hanok og Abida og Elda’a. Alle desse var borni hennar Ketura.

Midian's sons were Ephah, Epher, Hanok, Abida, and Eldaah. All these were Keturah's descendants.

5 Abraham gav Isak alt det han åtte.

Abraham gave all that he owned to Isaac.

6 Men sønerne åt fylgjekonorne sine gav Abraham gåvor og let deim flytja burt frå Isak, son sin, og taka austetter, til Austerland, medan han endå livde.

However, while he was still living, he gave gifts to the sons of his concubines and sent them to the land of the east, away from Isaac, his son.

7 Og dette er dagarne hans Abraham og den alderen han nådde: hundrad og fem og sytti år.

These were the days of the years of Abraham's life which he lived, 175 years.

8 Og Abraham sålast og døydde etter ein god alderdom, gamall og mett av dagar, og kom til federne sine.

Abraham breathed his last and died at a good old age, an old man with a full life, and he was gathered to his people.

9 Og Isak og Ismael, sønerne hans, jorda honom i Makpelahelleren, på gjordet hans Efron, son åt Sohar, hetiten, austanfor Mamre,

Isaac and Ishmael, his sons, buried him in the cave of Machpelah, in the field of Ephron son of Zohar the Hittite, which is near Mamre.

10 det gjordet som Abraham hadde kjøpt av Hets-sønerne. Der vart Abraham og Sara, kona hans, jorda.

This field Abraham had bought from the sons of Heth. Abraham was buried there with Sarah his wife.

11 Men då Abraham var slokna, gav Gud velsigningi si til Isak, son hans. Og Isak, han budde attmed «Kjelda åt den som liver, og ser meg».

After the death of Abraham, God blessed Isaac his son, and Isaac lived near Beer Lahai Roi.

12 Dette er ættartalet åt Ismael, son hans Abraham, han som Abraham fekk med Hagar frå Egyptarland, terna hennar Sara.

Now these were the descendants of Ishmael, Abraham's son, whom Hagar the Egyptian, Sarah's servant, bore to Abraham.

13 Og dette er namni på sønerne hans Ismael, dei namni som er i ættarsoga deira: Nebajot, det var eldste son hans Ismael, og Kedar og Adbe’el og Mibsam

These were the names of Ishmael's sons, according to their birth order: Nebaioth—the firstborn of Ishmael, Kedar, Adbeel, Mibsam,

14 og Misma og Duma og Massa

Mishma, Dumah, Massa,

15 og Hadar og Tema og Jetur og Nafis og Kedma.

Hadad, Tema, Jetur, Naphish, and Kedemah.

16 Dette var sønerne hans Ismael, og dette var namni deira, med grenderne og lægri deira, tolv ættarhovdingar.

These were Ishmael's sons, and these were their names, by their villages, and by their encampments; twelve princes according to their tribes.

17 Og dette er liveåri hans Ismael: hundrad og sju og tretti år. Og han sålast og døydde, og kom til federne sine.

These were the years of the life of Ishmael, 137 years. He breathed his last and died, and was gathered to his people.

18 Og dei budde frå Havila til Sur, som ligg midt for Egyptarland, når du tek leidi mot Assur. Midt for augo åt alle brørne sine slo han seg ned.

They lived from Havilah to Ashhur, which is near Egypt, as one goes toward Assyria. They lived in hostility with each other.

19 Dette er ættarsoga hans Isak, son åt Abraham:

These were the events concerning Isaac, Abraham's son. Abraham became the father of Isaac.

20 Abraham var far åt Isak. Og Isak var fyrti år gamall, då han gifte seg med Rebekka, dotter åt Betuel, aramæaren frå Mesopotamia, syster åt Laban, aramæaren.

Isaac was forty years old when he took as his wife Rebekah, the daughter of Bethuel the Aramean of Paddan Aram, the sister of Laban the Aramean.

21 Og Isak bad til Herren for Rebekka, kona si, av di ho var barnlaus. Og Herren høyrde bøni hans, og Rebekka, kona hans, vart umhender.

Isaac prayed to Yahweh for his wife because she was childless, and Yahweh answered his prayer, and Rebekah his wife conceived.

22 Men borni drogst i livet hennar. Då sagde ho: «Er det so, kvi skal eg då vera til?» Og ho gjekk av stad og spurde Herren.

The children struggled together within her, and she said, “Why is this happening to me?” She went to ask Yahweh about this.

23 Og Herren sagde til henne: «I livet ditt er lydar tvo, Tvo folk skal frå ditt fang seg greina; Eitt folk er sterkare enn hitt. Den eldre skal den yngre tena!»

Yahweh said to her, “Two nations are in your womb, and two peoples will be separated from within you. One people will be stronger than the other, and the older will serve the younger.”

24 Då so tidi hennar kom, at ho skulde eiga barn, sjå, då var det tvillingar i livet hennar.

When it was time for her to give birth, behold, there were twins in her womb.

25 Og den som kom fyrst, var raud, og loden yver allan, som ein feld; so kalla dei honom Esau.

The first child came out red all over like a hairy garment. They called his name Esau.

26 Og då bror hans kom, heldt han med handi i hælen på Esau. So kalla dei honom Jakob. Då dei kom til verdi, var Isak seksti år gamall.

After that, his brother came out. His hand was grasping Esau's heel. He was called Jacob. Isaac was sixty years old when his wife bore them.

27 Og sveinarne voks upp, og Esau vart ein glup veidemann, og heldt til i skog og mark; men Jakob var ein mild og fredsam kar, og heldt seg heime, attmed tjeldbuderne.

The boys grew up, and Esau became a skillful hunter, a man of the field; but Jacob was a quiet man, who spent his time in the tents.

28 Og Isak tykte gildast um Esau, for han åt gjerne vilt; men Rebekka tykte gildast um Jakob.

Now Isaac loved Esau because he ate the animals that he had hunted, but Rebekah loved Jacob.

29 Ein gong koka Jakob ein velling; då kom Esau heim av skogen, og var trøytt og mod.

Jacob cooked some stew. Esau came in from the field, and he was weak from hunger.

30 Og Esau sagde med Jakob: «Å lat meg få gløypa i meg noko av det raude, dette raude der; eg er reint kvitt!» Difor kallar dei honom Edom.

Esau said to Jacob, “Feed me with that red stew. Please, I am exhausted!” That is why his name was called Edom.

31 Då sagde Jakob: «Sel meg fyrst odelen din!»

Jacob said, “First sell me your birthright.”

32 Og Esau sagde: «Du ser, eg er åt og skal døy; kva skal eg då med odelen?»

Esau said, “Look, I am about to die. What good is the birthright to me?”

33 «Gjer fyrst eiden på det!» sagde Jakob. So gjorde Esau eiden på det, og selde odelen sin til Jakob.

Jacob said, “First swear to me,” so Esau swore an oath and in that way he sold his birthright to Jacob.

34 Og Jakob gav Esau brød og linsevelling, og han åt, og drakk, og reis upp, og gjekk sin veg. So lite vyrde Esau odelen.

Jacob gave Esau bread and stew of lentils. He ate and drank, then got up and went on his way. In this manner Esau despised his birthright.