1 Mosebok 25
1 Og Abraham tok seg ei kona att; ho heitte Ketura.
Abraham married another wife; her name was Keturah.
2 Med henne fekk han Simran og Joksan og Medan og Midjan og Jisbak og Suah.
She had the following sons: Zimran, Jokshan, Medan, Midian, Ishbak, and Shuah.
3 Og Joksan var far til Sjeba og Dedan. Og sønerne hans Dedan var Assurar og Letusar og Leummar.
Jokshan was the father of Sheba and Dedan. The descendants of Dedan were the Asshurites, the Letushites, and the Leummites.
4 Og sønerne hans Midjan var Efa og Efer og Hanok og Abida og Elda’a. Alle desse var borni hennar Ketura.
The sons of Midian were Ephah, Epher, Hanoch, Abida, and Eldaah. These were all descendants of Keturah.
5 Abraham gav Isak alt det han åtte.
Abraham left everything he owned to Isaac.
6 Men sønerne åt fylgjekonorne sine gav Abraham gåvor og let deim flytja burt frå Isak, son sin, og taka austetter, til Austerland, medan han endå livde.
But while he was still alive, he gave gifts to the sons of his concubines and sent them to live in the east, well away from Isaac.
7 Og dette er dagarne hans Abraham og den alderen han nådde: hundrad og fem og sytti år.
Abraham lived to be 175
8 Og Abraham sålast og døydde etter ein god alderdom, gamall og mett av dagar, og kom til federne sine.
when he breathed his last and died at a good old age. He had lived a full life, and now he joined his forefathers in death.
9 Og Isak og Ismael, sønerne hans, jorda honom i Makpelahelleren, på gjordet hans Efron, son åt Sohar, hetiten, austanfor Mamre,
His sons Isaac and Ishmael buried him in the cave of Machpelah near Mamre, in the field that had belonged to Ephron, son of Zohar, the Hittite.
10 det gjordet som Abraham hadde kjøpt av Hets-sønerne. Der vart Abraham og Sara, kona hans, jorda.
This was the field Abraham had bought from the Hittites. Abraham was buried there with his wife Sarah.
11 Men då Abraham var slokna, gav Gud velsigningi si til Isak, son hans. Og Isak, han budde attmed «Kjelda åt den som liver, og ser meg».
After Abraham's death, God blessed his son Isaac, who was living near Beer-lahai-roi.
12 Dette er ættartalet åt Ismael, son hans Abraham, han som Abraham fekk med Hagar frå Egyptarland, terna hennar Sara.
This is the genealogy of Abraham's son Ishmael. His mother Hagar was Sarah's Egyptian slave.
13 Og dette er namni på sønerne hans Ismael, dei namni som er i ættarsoga deira: Nebajot, det var eldste son hans Ismael, og Kedar og Adbe’el og Mibsam
These were the names of the sons of Ishmael according to their family genealogy: Nebaioth (firstborn), Kedar, Adbeel, Mibsam,
14 og Misma og Duma og Massa
Mishma, Dumah, Massa,
15 og Hadar og Tema og Jetur og Nafis og Kedma.
Hadad, Tema, Jetur, Naphish, and Kedemah.
16 Dette var sønerne hans Ismael, og dette var namni deira, med grenderne og lægri deira, tolv ættarhovdingar.
These were the sons of Ishmael, and these became the names of the places where they lived and camped—the twelve family rulers of their tribes.
17 Og dette er liveåri hans Ismael: hundrad og sju og tretti år. Og han sålast og døydde, og kom til federne sine.
Ishmael lived to be 137. Then he breathed his last and died, and joined his forefathers in death.
18 Og dei budde frå Havila til Sur, som ligg midt for Egyptarland, når du tek leidi mot Assur. Midt for augo åt alle brørne sine slo han seg ned.
Ishmael's descendants inhabited the region from Havilah to Shur, near the border of Egypt in the direction of Asshur. They were forever fighting with one other.
19 Dette er ættarsoga hans Isak, son åt Abraham:
The following is the genealogy of Abraham's son Isaac. Abraham was the father of Isaac.
20 Abraham var far åt Isak. Og Isak var fyrti år gamall, då han gifte seg med Rebekka, dotter åt Betuel, aramæaren frå Mesopotamia, syster åt Laban, aramæaren.
When Isaac was 40 he married Rebekah, the daughter of Bethuel the Aramean from Paddan-aram and the sister of Laban the Aramean.
21 Og Isak bad til Herren for Rebekka, kona si, av di ho var barnlaus. Og Herren høyrde bøni hans, og Rebekka, kona hans, vart umhender.
Isaac prayed to the Lord for help on behalf of his wife because she couldn't have children. The Lord answered his prayer and she became pregnant.
22 Men borni drogst i livet hennar. Då sagde ho: «Er det so, kvi skal eg då vera til?» Og ho gjekk av stad og spurde Herren.
The twin babies inside her struggled with each other. So she asked the Lord, “Why is this happening to me?”
23 Og Herren sagde til henne: «I livet ditt er lydar tvo, Tvo folk skal frå ditt fang seg greina; Eitt folk er sterkare enn hitt. Den eldre skal den yngre tena!»
“You have two nations inside you,” the Lord replied. “You're going to give birth to two peoples who will compete against each other. One will be stronger than the other; the older one will be the servant of the younger one.”
24 Då so tidi hennar kom, at ho skulde eiga barn, sjå, då var det tvillingar i livet hennar.
When the time came she gave birth to twins.
25 Og den som kom fyrst, var raud, og loden yver allan, som ein feld; so kalla dei honom Esau.
The first baby to be born was red, and covered with hair like a coat. So they named him Esau.
26 Og då bror hans kom, heldt han med handi i hælen på Esau. So kalla dei honom Jakob. Då dei kom til verdi, var Isak seksti år gamall.
Then his twin brother was born, holding on to Esau's heel. So he was named Jacob. Isaac was 60 when they were born.
27 Og sveinarne voks upp, og Esau vart ein glup veidemann, og heldt til i skog og mark; men Jakob var ein mild og fredsam kar, og heldt seg heime, attmed tjeldbuderne.
The boys grew up and Esau became a skilled hunter, at home in the countryside. Jacob was quiet and liked to stay at home in the tents.
28 Og Isak tykte gildast um Esau, for han åt gjerne vilt; men Rebekka tykte gildast um Jakob.
Isaac loved Esau because he brought him tasty wild game to eat, while Rebekah loved Jacob.
29 Ein gong koka Jakob ein velling; då kom Esau heim av skogen, og var trøytt og mod.
One day Jacob was cooking some stew when Esau got back from the countryside, tired out and starving hungry.
30 Og Esau sagde med Jakob: «Å lat meg få gløypa i meg noko av det raude, dette raude der; eg er reint kvitt!» Difor kallar dei honom Edom.
“Give me some of that red stew,” Esau told Jacob. “I'm absolutely starving!” (That's how Esau got his other name, “Edom,” meaning “red.”)
31 Då sagde Jakob: «Sel meg fyrst odelen din!»
“First sell me your rights as the firstborn son,” Jacob replied.
32 Og Esau sagde: «Du ser, eg er åt og skal døy; kva skal eg då med odelen?»
“Look! I'm dying here! What use are the rights of the firstborn to me?” Esau declared.
33 «Gjer fyrst eiden på det!» sagde Jakob. So gjorde Esau eiden på det, og selde odelen sin til Jakob.
“First you have to swear to me,” Jacob demanded. So Esau swore an oath selling his rights of the firstborn to Jacob.
34 Og Jakob gav Esau brød og linsevelling, og han åt, og drakk, og reis upp, og gjekk sin veg. So lite vyrde Esau odelen.
Then Jacob gave Esau some bread and lentil stew. He ate and drank, and then he got up and left. By doing this Esau showed how little he cared for his rights as the firstborn son.
