< 1 Mosebok 24 >
1 Abraham var gamall og langt uti åri. Men Herren hadde velsigna honom i eitt og alt.
Şi Avraam era bătrân şi mult înaintat în vârstă şi DOMNUL a binecuvântat pe Avraam în toate lucrurile.
2 Og Abraham sagde med tenaren sin, han som var den eldste i huset og rådde yver alt det han åtte: «Kjære deg, legg handi di i fanget mitt,
Şi Avraam a spus celui mai bătrân servitor al casei sale, care conducea peste tot ceea ce el avea: Pune-ţi, te rog, mâna sub coapsa mea,
3 so vil eg taka ein eid av deg ved Herren, som er Gud i himmelen og Gud på jordi, at du ikkje skal lata son min gifta seg med nokor av døtterne åt Kana’ans-folket, som eg bur i lag med;
Şi te voi face să juri pe DOMNUL, Dumnezeul cerului şi Dumnezeul pământului, că nu vei lua fiului meu o soţie dintre fiicele canaaniţilor, printre care locuiesc eu;
4 men til heimlandet mitt og til mitt eige folk skal du fara og festa ei kona åt Isak, son min.»
Ci te vei duce în ţara mea şi la rudele mele şi vei lua o soţie fiului meu, Isaac.
5 Då sagde tenaren med honom: «Men um no ikkje ho vil fylgja meg hit til dette landet, skal eg då taka son din attende til det landet som du er komen ifrå?»
Şi servitorul i-a spus: Poate că femeia nu va voi să mă urmeze în această ţară; ar trebui să duc pe fiul tău înapoi în ţara de unde ai venit?
6 Og Abraham svara: «Vara deg, so du ikkje fer dit att med son min!
Şi Avraam i-a spus: Ia seama, să nu duci pe fiul meu înapoi acolo.
7 Herren, Gud i himmelen, som tok meg ut or farshuset mitt og fødesheimen min, og som tala til meg, og svor meg til og sagde: «Di ætt vil eg gjeva dette landet» - han skal senda sin engel fyre deg, so du der finn ei kona åt son min.
DOMNUL Dumnezeul cerului, care m-a luat din casa tatălui meu şi din ţara rudelor mele şi care mi-a vorbit şi care mi-a jurat, spunând: Seminţei tale voi da această ţară; el va trimite pe îngerul său înaintea ta şi vei lua de acolo o soţie fiului meu.
8 Men vil ikkje ho fylgja deg, so skal du vera løyst ifrå eiden, berre far ikkje dit att med son min!»
Şi dacă femeia nu va voi să te urmeze, atunci vei fi eliberat de acest jurământ al meu, numai nu duce pe fiul meu înapoi acolo.
9 Då lagde tenaren handi si i fanget åt Abraham, husbonden sin, og svor honom eiden på dette.
Şi servitorul şi-a pus mâna sub coapsa lui Avraam, stăpânul său, şi i-a jurat referitor la acel lucru.
10 So tok tenaren ti kamelar, av deim som husbonden hans åtte, og for av garde, og med seg hadde han alle slag gilde ting, som høyrde husbonden hans til; og han tok ut, og for til Mesopotamia, til byen hans Nahor.
Şi servitorul a luat zece cămile dintre cămilele stăpânului său şi a plecat, pentru că toate bunurile stăpânului său erau în mâna sa; şi el s-a ridicat şi a mers în Mesopotamia, în cetatea lui Nahor.
11 Og han let kamelarne leggja seg ned utanfor byen, innmed vatsbrunnen; det var i kveldingi, det bilet då kvendi plar koma ut og henta vatn.
Şi a pus cămilele sale să îngenuncheze în afara cetăţii, lângă o fântână de apă, la timpul înserării, la timpul când femeile ies să scoată apă.
12 Og han sagde: «Herre, du som er Gud åt Abraham, husbonden min, å, lat det laga seg godt for meg i dag, og gjer vel imot Abraham, husbonden min!
Şi a spus: DOAMNE, Dumnezeul stăpânului meu Avraam, te rog, dă-mi reuşită în această zi şi arată bunătate stăpânului meu, Avraam.
13 Sjå, no stend eg her innmed vatskjelda, medan døtterne åt bymennerne kjem ut etter vatn.
Iată, stau aici lângă fântâna de apă; şi fiicele bărbaţilor cetăţii ies să scoată apă,
14 Lat det då vera so, at den møyi som eg segjer dette med: «Kjære væne, halla på krukka di, og lat meg få drikka!» og som svarar: «Drikk du, og kamelarne dine skal eg og gjeva drikka!» - at ho er den du hev etla åt Isak, tenaren din, og på det skal eg skyna at du vil gjera vel mot husbonden min!»
Şi să se întâmple că tânăra căreia îi voi spune: Pleacă-ţi ulciorul, te rog, ca să beau; iar ea va spune: Bea şi voi da şi cămilelor tale să bea; aceea să fie cea pe care ai rânduit-o pentru servitorul tău Isaac; şi din aceasta voi cunoaşte că ai arătat bunătate stăpânului meu.
15 Og sjå: fyrr han hadde tala til endes, bar det so til at Rebekka, dotter hans Betuel, son åt Milka og Nahor, bror hans Abraham, kom ut, med krukka si på oksli.
Şi s-a întâmplat, înainte de a termina el de vorbit, că, iată, Rebeca, cea născută lui Betuel, fiul Milcăi, soţia lui Nahor, fratele lui Avraam, a ieşit cu ulciorul pe umărul ei.
16 Det var ei ovvæn gjenta, ei ungmøy, som ingen kar hadde vore nær. Ho gjekk ned til kjelda, og fyllte krukka si, og kom upp att.
Şi tânăra era foarte plăcută la vedere, o fecioară, şi niciun bărbat nu o cunoscuse; şi ea a coborât la fântână şi şi-a umplut ulciorul şi a urcat.
17 Då sprang tenaren imot henne og sagde: «Kjære væne, lat meg få drikka litt vatn av krukka di!»
Şi servitorul a alergat să o întâlnească şi a spus: Lasă-mă, te rog, să beau puţină apă din ulciorul tău.
18 Og ho sagde: «Drikk, gode herre!» og ho skunda seg og tok krukka si ned i handi og gav honom drikka.
Iar ea a spus: Bea, domnul meu; şi ea s-a grăbit şi şi-a lăsat jos ulciorul peste mâna ei şi i-a dat să bea.
19 Og då han hadde drukke seg utyrst, sagde ho: «No skal eg henta vatn åt kamelarne dine og, til dei fær nøgdi si.»
Şi după ce a terminat să îi dea de băut, a spus: Voi scoate apă şi pentru cămilele tale, până o să termine de băut.
20 So nøytte ho seg og tømde krukka i troi, og sprang so burt til brunnen att etter vatn, og ho brynnte alle kamelarne hans.
Şi s-a grăbit şi şi-a golit ulciorul în adăpătoare şi a alergat din nou la fântână să scoată apă şi a scos pentru toate cămilele lui.
21 Og mannen stirde på henne og tagde; han vilde sjå, um Herren let ferdi hans lukkast, eller ikkje.
Şi bărbatul, mirându-se de ea, tăcea, voind să cunoască dacă DOMNUL făcuse călătoria lui prosperă sau nu.
22 Då so kamelarne hadde drukke, tok mannen fram ein gullring, som vog ein halvt lodd, og tvo gullband, som ho skulde hava kring armarne; dei vog ti lodd.
Şi s-a întâmplat, pe când cămilele terminaseră de băut, că bărbatul a luat un cercel de aur de o jumătate de şekel în greutate şi două brăţări pentru mâinile ei, în greutate de zece şekeli de aur;
23 Og han sagde: «Kven er du dotter åt? Kjære deg, seg meg det! Hev far din rom til å hysa oss i natt?»
Şi a spus: A cui fiică eşti tu? Spune-mi, te rog, este loc în casa tatălui tău pentru noi să găzduim?
24 Og ho svara: «Eg er dotter hans Betuel, son åt Nahor og Milka.
Iar ea i-a spus: Eu sunt fiica lui Betuel, fiul Milcăi, pe care ea l-a născut lui Nahor.
25 Me hev fullt upp både av halm og for, » sagde ho til honom, «og husrom for dykk hev me og.»
Şi i-a mai spus: Avem deopotrivă paie şi nutreţ îndeajuns şi loc să găzduiţi.
26 Då lagde mannen seg på kne, og takka Herren og sagde:
Şi bărbatul şi-a plecat capul şi s-a închinat DOMNULUI.
27 «Lova vere Herren, Gud åt Abraham, husbonden min! Han hev ikkje gløymt sin nåde og truskap mot husbonden min. Herren hev leidt meg rette vegen fram til brorfolket åt husbonden min!»
Şi a spus: Binecuvântat fie DOMNUL, Dumnezeul stăpânului meu Avraam, care nu a lăsat pe stăpânul meu lipsit de mila sa şi de adevărul său; eu, fiind pe cale, DOMNUL m-a condus la casa fraţilor stăpânului meu.
28 Men møyi sprang heim til mor si og fortalde alt dette.
Şi fata a alergat şi a spus aceste lucruri tuturor celor din casa mamei ei.
29 Rebekka hadde ein bror som heitte Laban. Og Laban sprang ut til kjelda, til mannen:
Şi Rebeca avea un frate şi numele lui era Laban; şi Laban a alergat afară la bărbat, la fântână.
30 då han fekk sjå ringen og gullbandi som syster hans hadde kring armarne, og då han høyrde Rebekka, syster hans, sagde: «Det og det sagde mannen med meg, » so gjekk han og vilde finna mannen, og sjå: der stod han hjå kamelarne attmed kjelda.
Şi s-a întâmplat, când a văzut cercelul şi brăţările pe mâinile surorii sale şi când a auzit cuvintele Rebecăi, sora sa, spunând: Astfel mi-a vorbit acel bărbat; că el a venit la acel bărbat; şi, iată, el stătea în picioare lângă cămile, la fântână.
31 Då sagde han: «Kom inn, du som Herren hev velsigna so rikleg! Kvi stend du her ute? Og eg hev skipa i huset og stelt til rom åt kamelarne!»
Şi a spus: Intră, tu, binecuvântatul DOMNULUI; pentru ce stai afară? Căci am pregătit casa şi loc pentru cămile.
32 So gjekk mannen inn i huset, og klyvja av kamelarne; og hin kom med halm og for åt kamelarne, og med vatn åt honom og deim som var med honom, til å två føterne i.
Şi bărbatul a intrat în casă şi a deşeuat cămilele sale şi a dat paie şi nutreţ pentru cămile şi a luat apă să îşi spele picioarele şi picioarele bărbaţilor care erau cu el.
33 Og dei sette fram mat åt honom; men han sagde: «Eg vil ikkje eta fyrr eg hev bore upp målemnet mitt.» «Seg fram!» sagde hin.
Şi s-a pus mâncare înaintea lui ca să mănânce; dar a spus: Nu voi mânca, până ce nu voi fi spus vorba mea. Iar Laban a spus: Vorbeşte.
34 Då sagde han: «Eg er tenaren hans Abraham.
Iar el a spus: Eu sunt servitorul lui Avraam.
35 Herren hev storleg velsigna husbonden min, so han hev vorte rik; han hev gjeve honom sauer og naut, og sylv og gull, og drengjer og gjentor, og kamelar og asen.
Şi DOMNUL a binecuvântat pe stăpânul meu foarte mult; şi a devenit mare şi i-a dat turme şi cirezi şi argint şi aur şi servitori şi servitoare şi cămile şi măgari.
36 Og Sara, kona åt husbonden min, åtte ein son på sine gamle dagar; honom hev han gjeve alt det han eig.
Şi Sara, soţia stăpânului meu, a născut un fiu stăpânului meu când era bătrână; şi el i-a dat tot ce avea.
37 Og husbonden min tok ein eid av meg og sagde: «Du skal ikkje lata son min gifta seg med nokor av døtterne åt Kana’ans-folket, som eg bur i lag med.
Şi stăpânul meu m-a făcut să jur, spunând: Nu lua fiului meu o soţie dintre fiicele canaaniţilor, în a căror ţară locuiesc eu;
38 Men til farshuset mitt skal du fara, og til mi eigi ætt, og festa ei kona åt son min.»
Ci te vei duce la casa tatălui meu şi la rudele mele şi vei lua fiului meu o soţie.
39 Då sagde eg til husbonden min: «Men um no ikkje ho vil fylgja meg?»
Şi am spus stăpânului meu: Poate că femeia nu mă va urma.
40 Og han sagde med meg: «For Herrens åsyn hev eg ferdast; han skal senda sin engel med deg og lata ferdi di lukkast, so du finn ei kona åt son min av mi eigi ætt og i farshuset mitt.
Iar el mi-a spus: DOMNUL, înaintea căruia umblu, va trimite îngerul său cu tine şi va face să prospere calea ta; şi vei lua pentru fiul meu o soţie dintre rudele mele şi din casa tatălui meu;
41 Då skal du vera løyst ifrå eiden, når du kjem til mi eigi ætt; og vil dei ikkje gjeva deg henne, so er du og løyst ifrå eiden.»
Atunci vei fi eliberat de acest jurământ al meu, când ajungi la rudele mele; şi dacă ei nu îţi vor da, vei fi eliberat de jurământul meu.
42 So kom eg då i dag til kjelda, og eg sagde: «Herre, du som er Gud åt Abraham, husbonden min! Å vilde du lata ferdi mi lukkast for meg!
Şi am venit în această zi la fântână şi am spus: DOAMNE, Dumnezeul stăpânului meu Avraam, dacă voieşti acum să prospere calea mea pe care merg,
43 Sjå no stend eg her innmed vatskjelda; lat det då vera so: når det kjem ei møy ut etter vatn, og eg segjer med henne: «Kjære væne, lat meg få drikka litt vatn av krukka di, »
Iată, stau lângă fântâna de apă; şi se va întâmpla, că atunci când fecioara iese afară să scoată apă şi îi spun: Dă-mi, te rog, puţină apă din ulciorul tău să beau;
44 og ho då segjer med meg: «Drikk du, og til kamelarne dine skal eg og henta vatn, » so er ho det vivet som Herren hev etla åt son til husbonden min.»
Iar ea îmi spune: Bea, deopotrivă tu şi voi scoate şi pentru cămilele tale, că aceasta să fie femeia pe care DOMNUL a rânduit-o pentru fiul stăpânului meu.
45 Fyrr eg fekk sagt alt det eg hadde på hjarta, sjå, då kom Rebekka ut, med krukka si på oksli, og ho gjekk ned til kjelda og auste upp vatn. Og eg sagde med henne: «Kjære væne, lat meg få drikka!»
Şi înainte să termin de vorbit în inima mea, iată, Rebeca a ieşit afară cu ulciorul ei pe umăr; şi a coborât la fântână şi a scos apă, iar eu i-am spus: Lasă-mă să beau, te rog.
46 Då skunda ho seg og tok krukka si ned av oksli, og sagde: «Drikk du, og kamelarne dine skal eg og gjeva drikka.» So drakk eg, og kamelarne gav ho og vatn.
Iar ea s-a grăbit şi şi-a coborât ulciorul de pe umăr şi a spus: Bea şi voi da şi cămilelor tale să bea. Aşadar am băut şi a dat şi cămilelor să bea.
47 Og eg spurde henne: «Kven er du dotter åt?» «Dotter hans Betuel, son åt Nahor og Milka, » sagde ho. Då sette eg ringen i nosi hennar, og gullbandi på armarne hennar.
Şi am întrebat-o şi am spus: A cui fiică eşti tu? Şi ea a spus: Fiica lui Betuel, fiul lui Nahor, pe care Milca i l-a născut; şi i-am pus cercelul în nas şi brăţări pe mâinile ei.
48 Og eg lagde meg på kne og takka Herren, og eg lova Herren, Gud åt Abraham, husbonden min, for di han hadde styrt meg på rette vegen til å finna brordotter åt husbonden min for son hans.
Şi am plecat capul meu şi m-am închinat DOMNULUI şi am binecuvântat pe DOMNUL Dumnezeul stăpânului meu Avraam, care m-a condus pe calea dreaptă, să iau pe fiica fratelui stăpânului meu pentru fiul său.
49 Vil de no vera snilde og trugne mot husbonden min, so seg meg det, og vil de ikkje, so seg meg det, so eg kann venda meg på ei onnor leid!»
Şi acum dacă voiţi să lucraţi cu bunătate şi adevăr cu stăpânul meu, spuneţi-mi; şi dacă nu, spuneţi-mi; ca să mă întorc la dreapta sau la stânga.
50 Då svara Laban og Betuel og sagde: «Dette kjem frå Herren! Me kann ingen ting segja deg, korkje vondt eller godt.
Atunci Laban şi Betuel au răspuns şi au zis: Acest lucru iese de la DOMNUL, nu îţi putem vorbi rău sau bine.
51 Sjå her hev du Rebekka! Tak henne og far heim att, og lat son åt husbonden din få henne til kona, som Herren hev sagt.»
Iată, Rebeca este în faţa ta, ia-o şi mergi şi ea să fie soţia fiului stăpânului tău, aşa cum DOMNUL a vorbit.
52 Då tenaren hans Abraham høyrde dei ordi, lagde han seg å gruve og takka Herren.
Şi s-a întâmplat că, pe când servitorul lui Avraam a auzit cuvintele lor, s-a închinat DOMNULUI, prosternându-se la pământ.
53 Og tenaren tok fram sylvty og gullty og væne klæde og gav Rebekka, og mor hennar og bror hennar gav han og gode gåvor.
Şi servitorul a adus bijuterii de argint şi bijuterii de aur şi haine şi le-a dat Rebecăi; el a dat lucruri preţioase de asemenea fratelui ei şi mamei ei.
54 So åt dei og drakk, han og dei mennerne som var med honom, og dei var der um natti. Men då dei reis upp um morgonen, sagde han: «Lat meg få fara heim att til husbonden min!»
Şi au mâncat şi au băut, el şi bărbaţii care erau cu el şi au rămas toată noaptea; şi s-au sculat dimineaţa şi a spus: Trimite-mă la stăpânul meu.
55 Då sagde bror hennar og mor hennar: «Lat møyi få drygja eit bil hjå oss, ei åtte ti dagar; sidan kann du fara!»
Şi fratele ei şi mama ei au spus: Lasă fata să rămână cu noi câteva zile, măcar zece; după aceea ea va merge.
56 Men han sagde med deim: «Heft meg ikkje, no Herren hev late ferdi mi lukkast! Lat meg få taka i vegen og fara heim att til husbonden min!»
Şi le-a spus: Nu mă împiedicaţi, văzând că DOMNUL a făcut să prospere calea mea; trimiteţi-mă ca să merg la stăpânul meu.
57 Då sagde dei: «Me skal ropa på møyi og spyrja henne sjølv!»
Iar ei au spus: Vom chema fata şi vom afla din gura ei.
58 So ropa dei på Rebekka og sagde med henne: «Vil du fara med denne mannen?» «Ja, det vil eg, » sagde ho.
Şi au chemat pe Rebeca şi i-au spus: Voieşti să mergi cu acest bărbat? Şi ea a spus: Voi merge.
59 So bad dei vel fara med Rebekka, syster si, og fostermor hennar, og med tenaren hans Abraham og mennerne hans.
Şi au trimis pe Rebeca, sora lor, şi pe dădaca ei şi pe servitorul lui Avraam şi pe bărbaţii lui.
60 Og dei velsigna Rebekka og sagde med henne: «Du syster vår, måtte du verta til tusund gonger titusund. Og måtte ætti di borgern’ ifrå sine uvener taka!»
Şi au binecuvântat-o pe Rebeca şi i-au spus: Tu eşti sora noastră, fii mama a mii de milioane şi sămânţa ta să stăpânească poarta celor care îi urăsc.
61 Og Rebekka og møyarne hennar ferda seg til, og steig på kamelarne, og fylgde mannen. Og tenaren tok Rebekka med seg og for av garde.
Şi Rebeca s-a ridicat şi tinerele ei şi au călărit pe cămile şi au urmat pe bărbat; şi servitorul a luat-o pe Rebeca şi a mers pe calea lui.
62 Isak var nyst heimkomen: han hadde vore burt til «Kjelda åt den som liver, og ser meg»; for han budde i Sudlandet.
Şi Isaac a venit de pe calea de la fântâna Lahairoi, pentru că locuia în sudul ţinutului.
63 Og Isak gjekk ute på marki og lengta, medan det for til å kvelda. Og då han såg upp og skoda kring seg, sjå, då kom der kamelar.
Şi Isaac a ieşit să mediteze în câmp, pe înserat; şi şi-a ridicat ochii şi a privit şi, iată, cămilele veneau.
64 Og Rebekka såg upp, og gådde Isak. Då sprang ho ned av kamelen,
Şi Rebeca şi-a ridicat ochii şi când a văzut pe Isaac a sărit jos de pe cămilă.
65 og sagde til tenaren: «Kven er denne mannen som kjem imot oss på marki?» «Det er husbonden min, » sagde tenaren. Då tok ho sløret og hadde attfor andlitet.
Pentru că ea spusese servitorului: Ce bărbat este acesta care umblă în câmp să ne întâmpine? Şi servitorul a spus: Este stăpânul meu; de aceea ea a luat un văl şi s-a acoperit.
66 So fortalde tenaren Isak alt det han hadde gjort.
Şi servitorul a istorisit lui Isaac toate lucrurile pe care le făcuse.
67 Og Isak leidde henne inn i den tjeldbudi som Sara, mor hans, hadde havt, og tok Rebekka heim til seg, og ho vart kona hans, og han heldt henne kjær. So fekk Isak trøyst i sorgi yver mor si.
Şi Isaac a adus-o în cortul mamei sale, Sara, şi a luat-o pe Rebeca şi ea a devenit soţia lui; şi a iubit-o şi Isaac a fost mângâiat după moartea mamei sale.