1 Mosebok 22
1 Ei tid etter dette hadde gjenge fyre seg, hende det at Gud vilde røyna Abraham. Og han sagde til honom: «Abraham!» Og Abraham svara: «Ja, her er eg.»
And it came to pass after these things, that God did tempt Abraham, and he said unto him, Abraham, and he said, Behold, here am I.
2 Då sagde han: «Tak no son din, din einberningsson, honom som du held so av, Isak, og far til Morialand; der skal du gjera eit brennoffer og ofra honom på eit av fjelli, som eg skal segja deg.»
And he said: Take now thy son, thy only one, whom thou lovest, even Isaac, and get thee into the land of Moriah; and offer him there for a burnt-offering upon one of the mountains which I tell thee of.
3 Morgonen etter reis Abraham tidleg upp, og klyvja asnet sitt, og tok med seg tvo av drengjerne sine og Isak, son sin. Og då han hadde kløyvt ved til brennofferet, gav han seg på vegen, og gjekk til den staden som Gud hadde sagt.
And Abraham rose up early in the morning, and saddled his ass, and took two of his young men with him, and Isaac his son; and he clave the wood for the burnt-offering, and arose, and went unto the place of which God had told him.
4 Tridje dagen då Abraham skoda kring seg, såg han staden han skulde til, langt burte.
On the third day Abraham lifted up his eyes, and saw the place afar off.
5 Då sagde Abraham til drengjerne sine: «Ver no de her hjå asnet. Eg og sveinen, me vil ganga dit burt og beda, og so kjem me hit til dykk att.»
And Abraham said unto his young men, abide ye here with the ass, and I and the lad will go yonder, and we will worship, and then come again to you.
6 So tok Abraham offerveden og lagde på Isak, son sin, og sjølv tok han elden og kniven i handi, og so gjekk dei tvo eine.
And Abraham took the wood for the burnt-offering, and laid it upon Isaac his son; and he took in his hand the fire and the knife; and they went both of them together.
7 Då sagde Isak med Abraham, far sin: «Du far!» sagde han. Og han sagde: «Ja, barnet mitt!» «Sjå, her er elden og veden, » sagde Isak, «men kvar er lambet som me skal ofra?»
And Isaac spoke unto Abraham his father, and said, My father; and he said, Here am I, my son. And he said, Behold, here is the fire and the wood; but where is the lamb for a burnt-offering?
8 Og Abraham sagde: «Gud veit nok råd til eit offerlamb, barnet mitt.» Og so gjekk dei tvo eine.
And Abraham said, God will provide himself the lamb for a burnt-offering, my son; so they went both of them together.
9 Då dei so kom til den staden som Gud hadde sagt, då bygde Abraham eit altar og lagde veden til rettes. So batt han Isak, son sin, og lagde honom på altaret, ovanpå veden.
And they came to the place which God had told him of; and Abraham built there an altar, and laid the wood in order, and bound Isaac his son, and laid him on the altar above the wood.
10 Og Abraham rette ut handi og tok kniven, og vilde ofra son sin.
And Abraham stretched forth his hand, and took the knife to slay his son.
11 Då ropa Herrens engel til honom frå himmelen og sagde: «Abraham, Abraham!» Og han svara: «Ja, her er eg.»
But the angel of the Lord called unto him out of heaven, and said, Abraham, Abraham; and he said, Here am I.
12 Då sagde han: «Legg ikkje hand på sveinen, og gjer honom ikkje noko! For no veit eg at du hev age for Gud, sidan du ikkje ein gong sparde din einberningsson for mi skuld.»
And he said, Lay not thy hand upon the lad, neither do thou the least unto him; for now I know that thou fearest God, seeing that thou hast not withheld thy son, thy only one, from me.
13 Då Abraham skoda kring seg, fekk han auga på ein ver, som hekk fast etter horni i kjørri attanfor honom. So gjekk Abraham dit og tok veren, og ofra honom i staden for son sin.
And Abraham lifted up his eyes, and looked, and behold, there was a ram that was afterward caught in a thicket by his horns; and Abraham went and took the ram, and offered him up for a burnt-offering in the stead of his son.
14 Og Abraham kalla den staden: «Herren veit råd». Difor segjer dei den dag i dag: «På Herrens fjell veit dei råd.»
And Abraham called the name of that place, Adonai-yireh: as it is said to this day, On the mount of the Lord it shall be seen.
15 Og Herrens engel ropa endå ein gong frå himmelen til Abraham
And the angel of the Lord called unto Abraham the second time out of heaven,
16 og sagde: «Ved meg sjølv sver eg, » segjer Herren: «for di du gjorde dette, og ikkje ein gong sparde din einberningsson,
And said, By myself have I sworn, saith the Lord, since, because thou hast done this thing, and hast not withheld thy son, thy only one:
17 so skal eg storom velsigna deg og auka ætti di endelaust, som stjernorne på himmelen og sanden på havsens strand. Di ætt skal taka borgerne frå sine fiendar,
That I will greatly bless thee, and I will exceedingly multiply thy seed as the stars of the heaven, and as the sand which is upon the seashore; and thy seed shall possess the gate of his enemies;
18 og i di ætt skal alle folk på jordi velsignast, for di du lydde etter ordi mine.»
And in thy seed shall all the nations of the earth be blessed; because that thou hast obeyed my voice.
19 So gjekk Abraham attende til drengjerne sine, og dei tok på heimvegen, og fylgdest åt til Be’erseba. Og Abraham vart buande i Be’erseba.
And Abraham returned unto his young men; and they rose up, and went together to Beer-sheba; and Abraham dwelt in Beer-sheba.
20 Ei tid etter dette hadde hendt, kom det ein og sagde med Abraham: «Nahor, bror din, og Milka hev og fenge born:
And it came to pass after these things, that it was told to Abraham, saying, Behold, Milcah, she also, hath born children unto Nachor thy brother;
21 Us, som er eldst, og Buz, bror hans, og Kemuel, far til Aram,
'Uz his first born, and Buz his brother, and Kemuel the father of Aram,
22 og Kesed og Haso og Pildas og Jidlaf og Betuel.»
And Kesed, and Chazo, and Pildash, and Yidlaph, and Bethuel.
23 Og Betuel var far åt Rebekka. Desse åtte sønerne fekk Nahor, bror åt Abraham, med Milka.
And Bethuel begat Rebekah; these eight did Milcah bear to Nachor, Abraham's brother.
24 Og med fylgjekona si, ho heitte Re’uma, fekk han og born; det var Tebah og Gaham og Tahas og Ma’aka.
And his concubine, whose name was Reumah, she also bore Tebach, and Gacham, and Thachash, and Maachah.
