1 Mosebok 21
1 Og Herren såg til Sara, som han hadde sagt, og Herren gjorde for Sara det som han hadde lova.
Yahweh visitou Sarah como ele havia dito, e Yahweh fez com Sarah como ele havia falado.
2 Og Sara vart med barn, og fekk ein son med Abraham på hans gamle dagar, den tid som Gud hadde nemnt.
Sara concebeu, e deu a Abraão um filho em sua velhice, na época em que Deus lhe havia falado.
3 Og Abraham kalla son sin, den som Sara hadde fenge, Isak.
Abraão chamou seu filho que nasceu para ele, que Sara lhe deu à luz, Isaque.
4 Og Abraham umskar Isak, son sin, då han var åtte dagar gamall, som Gud hadde sagt honom fyre.
Abraão circuncidou seu filho, Isaac, quando tinha oito dias de idade, como Deus lhe ordenara.
5 Abraham var hundrad år gamall, då Isak, son hans, kom til verdi.
Abraão tinha cem anos de idade quando seu filho, Isaac, nasceu para ele.
6 Og Sara sagde: «Gud hev laga det, so eg lyt læ; og alle som høyrer det, kjem til å læ åt meg.
Sara disse: “Deus me fez rir”. Todos os que ouvem vão rir comigo”.
7 Kven skulde vel tenkt seg og sagt det med Abraham, at Sara skulde leggja eit barn til brjostet?» sagde ho, «og no på hans gamle dagar hev eg fenge ein son!»
Ela disse: “Quem teria dito a Abraão que Sara iria cuidar das crianças? Pois eu lhe dei à luz um filho na sua velhice”.
8 Og sveinen voks upp, og ho vande honom av, og Abraham gjorde eit stort gjestebod den dagen Isak vart avvand.
A criança cresceu e foi desmamada. Abraão fez um grande banquete no dia em que Isaac foi desmamado.
9 Og Sara såg at son åt Hagar frå Egyptarland, han som ho hadde fenge med Abraham, ståka og log.
Sara viu o filho de Agar, o egípcio, que ela havia carregado para Abraão, zombando.
10 Då sagde ho med Abraham: «Du skal jaga den terna der og son hennar! For ikkje skal son åt denne terna erva i hop med min son, med Isak.»
Por isso ela disse a Abraão: “Expulsem este servo e seu filho! Pois o filho deste servo não será herdeiro com meu filho, Isaac”.
11 Dei ordi gjorde Abraham hjarteleg ilt for sonen skuld.
A coisa foi muito dolorosa aos olhos de Abraão por causa de seu filho.
12 Men Gud sagde til Abraham: «Du skal ikkje hava hugilt for sveinen skuld eller terna skuld! Lyd du Sara i alt ho segjer til deg. For etter Isak skal ætti di heita.
Deus disse a Abraão: “Não deixe que seja doloroso aos seus olhos por causa do menino, e por causa de seu servo. Em tudo o que Sara lhe diz, escute a voz dela. Pois sua prole será nomeada através de Isaac.
13 Og sonen åt terna vil eg og gjera til eit heilt folk, etter di han er ditt barn.»
Farei também uma nação do filho do servo, porque ele é seu filho”.
14 Morgonen etter reis Abraham tidleg upp, og tok fram brød og ei hit med vatn; det gav han Hagar, og lagde det på herdarne hennar; og han let henne få sveinen, og bad henne fara. So gjekk ho sin veg, og vingla umkring i Be’erseba-heidi.
Abraão levantou-se de manhã cedo, tomou pão e um recipiente com água, e deu-o a Agar, colocando-o no ombro dela; e deu-lhe a criança e a mandou embora. Ela partiu, e vagueou pelo deserto de Beersheba.
15 Og vatnet traut i hiti. Då lagde ho sveinen ned under ein runne,
A água do recipiente foi gasta, e ela colocou a criança debaixo de um dos arbustos.
16 og sjølv gjekk ho eit stykke burt, som eit bogeskot på lag, og sette seg der. «Eg vil ikkje sjå på at sveinen døyr, » tenkte ho; difor sette ho seg eit stykke ifrå, og ho brast i og gret.
Ela foi e se sentou em frente a ele, de uma boa maneira, a um tiro de arco. Pois ela disse: “Não me deixe ver a morte da criança”. Ela sentou-se diante dele, levantou sua voz e chorou.
17 Men Gud høyrde sveinen øya seg, og Guds engel ropa frå himmelen til Hagar og sagde til henne: «Kva vantar deg, Hagar? Du tarv ikkje ottast! For Gud høyrde sveinen øya seg der han er.
Deus ouviu a voz do menino. O anjo de Deus chamou a Hagar do céu e disse-lhe: “O que te incomoda, Hagar? Não tenha medo. Pois Deus ouviu a voz do menino onde ele está.
18 Reis deg, lyft sveinen upp, og haldt honom fast i handi; eg vil gjera honom til eit stort folk.»
Levante-se, levante o menino e segure-o com sua mão. Pois eu farei dele uma grande nação”.
19 Og Gud opna augo hennar, so ho såg ein brunn; so gjekk ho dit, og fyllte hiti med vatn, og gav sveinen drikka.
Deus lhe abriu os olhos, e ela viu um poço de água. Ela foi, encheu o recipiente com água e deu ao menino uma bebida.
20 Og Gud var med sveinen, og han voks upp, og budde i øydemarki, og då han tok til å mannast, vart han bogeskyttar.
Deus estava com o menino, e ele cresceu. Ele viveu no deserto, e à medida que crescia, tornou-se um arqueiro.
21 Han slo seg ned i Paranheidi, og mor hans fann ei kona åt honom frå Egyptarland.
Ele viveu no deserto de Paran. Sua mãe arranjou uma esposa para ele fora da terra do Egito.
22 I same tidi hende det at Abimelek og Pikol, som var hovding yver heren hans, kom og sagde med Abraham: «Gud er med deg i alt det du gjer.
Naquela época, Abimelech e Phicol, o capitão de seu exército, falaram com Abraão, dizendo: “Deus está com você em tudo o que você faz”.
23 So sver meg no her ved Gud, at du ikkje vil fara med svik mot meg eller mot borni og barneborni mine: liksom eg hev gjort vel imot deg, so skal du gjera vel imot meg og mot det landet du hev fenge tilhald i.»
Agora, portanto, jurem-me aqui por Deus que não vão lidar falsamente comigo, nem com meu filho, nem com o filho de meu filho. Mas de acordo com a bondade que te fiz, tu me farás a mim e à terra em que viveste como estrangeiro”.
24 Og Abraham sagde: «Ja, det skal eg sverja på!»
Abraham disse: “Eu juro”.
25 Og Abraham kjærde seg for Abimelek yver den brunnen som drengjerne hans Abimelek hadde rana til seg.
Abraham reclamou com Abimelech por causa de um poço de água, que os criados de Abimelech haviam tirado violentamente.
26 Då sagde Abimelek: «Eg veit ikkje kven som hev gjort dette. Ikkje hev du sagt meg det, og ikkje hev eg høyrt det heller fyrr no i dag.»
Abimelech disse: “Eu não sei quem fez isto. Você não me disse, e eu não ouvi falar até hoje”.
27 So tok Abraham både sauer og naut og gav Abimelek, og dei gjorde ei semja seg imillom.
Abraham levou ovelhas e gado, e os deu a Abimelech. Esses dois fizeram um pacto.
28 Og Abraham sette sju gimberlamb av fenaden for seg sjølve.
Abraão estabeleceu sete ovelhas do rebanho por conta própria.
29 Då sagde Abimelek med Abraham: «Kva tyder det at du hev sett desse sju lambi for seg sjølve?»
Abimelech disse a Abraão: “O que significam estas sete ovelhas, que vocês estabeleceram por si mesmos”?
30 «Desse sju lambi skal du hava av meg, » svara han; «det skal vera til vitnemål for meg, at eg hev grave denne brunnen.»
Ele disse: “Você tirará estas sete ovelhas da minha mão, para que possa ser uma testemunha para mim, que eu cavei este poço”.
31 Difor kalla dei den staden Be’erseba. For der gjorde dei båe eiden.
Por isso ele chamou aquele lugar de Beersheba, porque ambos fizeram um juramento lá.
32 So gjorde dei då ei semja i Be’erseba. Og Abimelek og Pikol, hovdingen yver heren hans, tok ut og for heim att til Filistarlandet.
Então, fizeram um pacto em Beersheba. Abimelech levantou-se com Fícol, o capitão de seu exército, e eles voltaram para a terra dos filisteus.
33 Og Abraham sette ei tamariska i Be’erseba, og der kalla han på Herren, ævordoms Gud.
Abraão plantou uma árvore de tamargueira em Beersheba, e lá ele invocou o nome de Yahweh, o Deus Eterno.
34 Og Abraham heldt lenge til i Filistarlandet.
Abraão viveu como um estrangeiro na terra dos filisteus por muitos dias.
