1 Mosebok 21
1 Og Herren såg til Sara, som han hadde sagt, og Herren gjorde for Sara det som han hadde lova.
The LORD visited Sarah as he had said, and the LORD did to Sarah as he had spoken.
2 Og Sara vart med barn, og fekk ein son med Abraham på hans gamle dagar, den tid som Gud hadde nemnt.
Sarah conceived, and bore Abraham a son in his old age, at the set time of which God had spoken to him.
3 Og Abraham kalla son sin, den som Sara hadde fenge, Isak.
Abraham called his son who was born to him, whom Sarah bore to him, Isaac.
4 Og Abraham umskar Isak, son sin, då han var åtte dagar gamall, som Gud hadde sagt honom fyre.
Abraham circumcised his son, Isaac, when he was eight days old, as God had commanded him.
5 Abraham var hundrad år gamall, då Isak, son hans, kom til verdi.
Abraham was one hundred years old when his son, Isaac, was born to him.
6 Og Sara sagde: «Gud hev laga det, so eg lyt læ; og alle som høyrer det, kjem til å læ åt meg.
Sarah said, “God has made me laugh. Everyone who hears will laugh with me.”
7 Kven skulde vel tenkt seg og sagt det med Abraham, at Sara skulde leggja eit barn til brjostet?» sagde ho, «og no på hans gamle dagar hev eg fenge ein son!»
She said, “Who would have said to Abraham that Sarah would nurse children? For I have borne him a son in his old age.”
8 Og sveinen voks upp, og ho vande honom av, og Abraham gjorde eit stort gjestebod den dagen Isak vart avvand.
The child grew and was weaned. Abraham made a great feast on the day that Isaac was weaned.
9 Og Sara såg at son åt Hagar frå Egyptarland, han som ho hadde fenge med Abraham, ståka og log.
Sarah saw the son of Hagar the Egyptian, whom she had borne to Abraham, mocking.
10 Då sagde ho med Abraham: «Du skal jaga den terna der og son hennar! For ikkje skal son åt denne terna erva i hop med min son, med Isak.»
Therefore she said to Abraham, “Cast out this servant and her son! For the son of this servant will not be heir with my son, Isaac.”
11 Dei ordi gjorde Abraham hjarteleg ilt for sonen skuld.
The thing was very grievous in Abraham’s sight on account of his son.
12 Men Gud sagde til Abraham: «Du skal ikkje hava hugilt for sveinen skuld eller terna skuld! Lyd du Sara i alt ho segjer til deg. For etter Isak skal ætti di heita.
God said to Abraham, “Don’t let it be grievous in your sight because of the boy, and because of your servant. In all that Sarah says to you, listen to her voice. For your offspring will be named through Isaac.
13 Og sonen åt terna vil eg og gjera til eit heilt folk, etter di han er ditt barn.»
I will also make a nation of the son of the servant, because he is your child.”
14 Morgonen etter reis Abraham tidleg upp, og tok fram brød og ei hit med vatn; det gav han Hagar, og lagde det på herdarne hennar; og han let henne få sveinen, og bad henne fara. So gjekk ho sin veg, og vingla umkring i Be’erseba-heidi.
Abraham rose up early in the morning, and took bread and a container of water, and gave it to Hagar, putting it on her shoulder; and gave her the child, and sent her away. She departed, and wandered in the wilderness of Beersheba.
15 Og vatnet traut i hiti. Då lagde ho sveinen ned under ein runne,
The water in the container was spent, and she put the child under one of the shrubs.
16 og sjølv gjekk ho eit stykke burt, som eit bogeskot på lag, og sette seg der. «Eg vil ikkje sjå på at sveinen døyr, » tenkte ho; difor sette ho seg eit stykke ifrå, og ho brast i og gret.
She went and sat down opposite him, a good way off, about a bow shot away. For she said, “Don’t let me see the death of the child.” She sat opposite him, and lifted up her voice, and wept.
17 Men Gud høyrde sveinen øya seg, og Guds engel ropa frå himmelen til Hagar og sagde til henne: «Kva vantar deg, Hagar? Du tarv ikkje ottast! For Gud høyrde sveinen øya seg der han er.
God heard the voice of the boy. The angel of God called to Hagar out of the sky, and said to her, “What troubles you, Hagar? Don’t be afraid. For God has heard the voice of the boy where he is.
18 Reis deg, lyft sveinen upp, og haldt honom fast i handi; eg vil gjera honom til eit stort folk.»
Get up, lift up the boy, and hold him with your hand. For I will make him a great nation.”
19 Og Gud opna augo hennar, so ho såg ein brunn; so gjekk ho dit, og fyllte hiti med vatn, og gav sveinen drikka.
God opened her eyes, and she saw a well of water. She went, filled the container with water, and gave the boy a drink.
20 Og Gud var med sveinen, og han voks upp, og budde i øydemarki, og då han tok til å mannast, vart han bogeskyttar.
God was with the boy, and he grew. He lived in the wilderness, and as he grew up, he became an archer.
21 Han slo seg ned i Paranheidi, og mor hans fann ei kona åt honom frå Egyptarland.
He lived in the wilderness of Paran. His mother got a wife for him out of the land of Egypt.
22 I same tidi hende det at Abimelek og Pikol, som var hovding yver heren hans, kom og sagde med Abraham: «Gud er med deg i alt det du gjer.
At that time, Abimelech and Phicol the captain of his army spoke to Abraham, saying, “God is with you in all that you do.
23 So sver meg no her ved Gud, at du ikkje vil fara med svik mot meg eller mot borni og barneborni mine: liksom eg hev gjort vel imot deg, so skal du gjera vel imot meg og mot det landet du hev fenge tilhald i.»
Now, therefore, swear to me here by God that you will not deal falsely with me, nor with my son, nor with my son’s son. But according to the kindness that I have done to you, you shall do to me, and to the land in which you have lived as a foreigner.”
24 Og Abraham sagde: «Ja, det skal eg sverja på!»
Abraham said, “I will swear.”
25 Og Abraham kjærde seg for Abimelek yver den brunnen som drengjerne hans Abimelek hadde rana til seg.
Abraham complained to Abimelech because of a water well, which Abimelech’s servants had violently taken away.
26 Då sagde Abimelek: «Eg veit ikkje kven som hev gjort dette. Ikkje hev du sagt meg det, og ikkje hev eg høyrt det heller fyrr no i dag.»
Abimelech said, “I don’t know who has done this thing. You didn’t tell me, and I didn’t hear of it until today.”
27 So tok Abraham både sauer og naut og gav Abimelek, og dei gjorde ei semja seg imillom.
Abraham took sheep and cattle, and gave them to Abimelech. Those two made a covenant.
28 Og Abraham sette sju gimberlamb av fenaden for seg sjølve.
Abraham set seven ewe lambs of the flock by themselves.
29 Då sagde Abimelek med Abraham: «Kva tyder det at du hev sett desse sju lambi for seg sjølve?»
Abimelech said to Abraham, “What do these seven ewe lambs, which you have set by themselves, mean?”
30 «Desse sju lambi skal du hava av meg, » svara han; «det skal vera til vitnemål for meg, at eg hev grave denne brunnen.»
He said, “You shall take these seven ewe lambs from my hand, that it may be a witness to me, that I have dug this well.”
31 Difor kalla dei den staden Be’erseba. For der gjorde dei båe eiden.
Therefore he called that place Beersheba, because they both swore an oath there.
32 So gjorde dei då ei semja i Be’erseba. Og Abimelek og Pikol, hovdingen yver heren hans, tok ut og for heim att til Filistarlandet.
So they made a covenant at Beersheba. Abimelech rose up with Phicol, the captain of his army, and they returned into the land of the Philistines.
33 Og Abraham sette ei tamariska i Be’erseba, og der kalla han på Herren, ævordoms Gud.
Abraham planted a tamarisk tree in Beersheba, and there he called on the name of the LORD, the Everlasting God.
34 Og Abraham heldt lenge til i Filistarlandet.
Abraham lived as a foreigner in the land of the Philistines many days.
