1 Mosebok 21
1 Og Herren såg til Sara, som han hadde sagt, og Herren gjorde for Sara det som han hadde lova.
And the Lord visited Sara, as he had promised: and fulfilled what he had spoken.
2 Og Sara vart med barn, og fekk ein son med Abraham på hans gamle dagar, den tid som Gud hadde nemnt.
And she conceived and bore a son in her old age, at the time that God had foretold her.
3 Og Abraham kalla son sin, den som Sara hadde fenge, Isak.
And Abraham called the name of his son, whom Sara bore him, Isaac.
4 Og Abraham umskar Isak, son sin, då han var åtte dagar gamall, som Gud hadde sagt honom fyre.
And he circumcised him the eighth day, as God had commanded him,
5 Abraham var hundrad år gamall, då Isak, son hans, kom til verdi.
When he was a hundred years old: for at this age of his father was Isaac born.
6 Og Sara sagde: «Gud hev laga det, so eg lyt læ; og alle som høyrer det, kjem til å læ åt meg.
And Sara said: God hath made a laughter for me: whosoever shall hear of it will laugh with me.
7 Kven skulde vel tenkt seg og sagt det med Abraham, at Sara skulde leggja eit barn til brjostet?» sagde ho, «og no på hans gamle dagar hev eg fenge ein son!»
And again she said: Who would believe that Abraham should hear that Sara gave suck to a son, whom she bore to him in his old age.
8 Og sveinen voks upp, og ho vande honom av, og Abraham gjorde eit stort gjestebod den dagen Isak vart avvand.
And the child grew and was weaned: and Abraham made a great feast on the day of his weaning.
9 Og Sara såg at son åt Hagar frå Egyptarland, han som ho hadde fenge med Abraham, ståka og log.
And when Sara had seen the son of Agar the Egyptian playing with Isaac her son, she said to Abraham:
10 Då sagde ho med Abraham: «Du skal jaga den terna der og son hennar! For ikkje skal son åt denne terna erva i hop med min son, med Isak.»
Cast out this bondwoman, and her son: for the son of the bondwoman shall not be heir with my son Isaac.
11 Dei ordi gjorde Abraham hjarteleg ilt for sonen skuld.
Abraham took this grievously for his son.
12 Men Gud sagde til Abraham: «Du skal ikkje hava hugilt for sveinen skuld eller terna skuld! Lyd du Sara i alt ho segjer til deg. For etter Isak skal ætti di heita.
And God said to him: Let it not seem grievous to thee for the boy, and for thy bondwoman: in all that Sara hath said to thee, hearken to her voice: for in Isaac shall thy seed be called.
13 Og sonen åt terna vil eg og gjera til eit heilt folk, etter di han er ditt barn.»
But I will make the son also of the bondwoman a great nation, because he is thy seed.
14 Morgonen etter reis Abraham tidleg upp, og tok fram brød og ei hit med vatn; det gav han Hagar, og lagde det på herdarne hennar; og han let henne få sveinen, og bad henne fara. So gjekk ho sin veg, og vingla umkring i Be’erseba-heidi.
So Abraham rose up in the morning, and taking bread and a bottle of water, put it upon her shoulder, and delivered the boy, and sent her away. And she departed, and wandered in the wilderness of Bersabee.
15 Og vatnet traut i hiti. Då lagde ho sveinen ned under ein runne,
And when the water in the bottle was spent, she cast the boy under one of the trees that were there.
16 og sjølv gjekk ho eit stykke burt, som eit bogeskot på lag, og sette seg der. «Eg vil ikkje sjå på at sveinen døyr, » tenkte ho; difor sette ho seg eit stykke ifrå, og ho brast i og gret.
And she went her way, and sat over against him a great way off as far as a bow can carry, for she said: I will not see the boy die: and sitting over against, she lifted up her voice and wept.
17 Men Gud høyrde sveinen øya seg, og Guds engel ropa frå himmelen til Hagar og sagde til henne: «Kva vantar deg, Hagar? Du tarv ikkje ottast! For Gud høyrde sveinen øya seg der han er.
And God heard the voice of the boy: and an angel of God called to Agar from heaven, saying: What art thou doing, Agar? fear not: for God hath heard the voice of the boy, from the place wherein he is.
18 Reis deg, lyft sveinen upp, og haldt honom fast i handi; eg vil gjera honom til eit stort folk.»
Arise, take up the boy, and hold him by the hand: for I will make him a great nation.
19 Og Gud opna augo hennar, so ho såg ein brunn; so gjekk ho dit, og fyllte hiti med vatn, og gav sveinen drikka.
And God opened her eyes: and she saw a well of water, and went and filled the bottle, and gave the boy to drink.
20 Og Gud var med sveinen, og han voks upp, og budde i øydemarki, og då han tok til å mannast, vart han bogeskyttar.
And God was with him: and he grew, and dwelt in the wilderness, and became a young man, an archer.
21 Han slo seg ned i Paranheidi, og mor hans fann ei kona åt honom frå Egyptarland.
And he dwelt in the wilderness of Pharan, and his mother took a wife for him out of the land of Egypt.
22 I same tidi hende det at Abimelek og Pikol, som var hovding yver heren hans, kom og sagde med Abraham: «Gud er med deg i alt det du gjer.
At the same time Abimelech, and Phicol the general of his army said to Abraham: God is with thee in all that thou dost.
23 So sver meg no her ved Gud, at du ikkje vil fara med svik mot meg eller mot borni og barneborni mine: liksom eg hev gjort vel imot deg, so skal du gjera vel imot meg og mot det landet du hev fenge tilhald i.»
Swear therefore by God, that thou wilt not hurt me, nor my posterity, nor my stock: but according to the kindness that I have done to thee, thou shalt do to me, and to the land wherein thou hast lived a stranger.
24 Og Abraham sagde: «Ja, det skal eg sverja på!»
And Abraham said: I will swear.
25 Og Abraham kjærde seg for Abimelek yver den brunnen som drengjerne hans Abimelek hadde rana til seg.
And he reproved Abimelech for a well of water, which his servants had taken away by force.
26 Då sagde Abimelek: «Eg veit ikkje kven som hev gjort dette. Ikkje hev du sagt meg det, og ikkje hev eg høyrt det heller fyrr no i dag.»
And Abimelech answered: I knew not who did this thing: and thou didst not tell me, and I heard not of it till today.
27 So tok Abraham både sauer og naut og gav Abimelek, og dei gjorde ei semja seg imillom.
And Abraham took sheep and oxen and gave them to Abimelech: and both of them made a league.
28 Og Abraham sette sju gimberlamb av fenaden for seg sjølve.
And Abraham set apart seven ewe lambs of the flock.
29 Då sagde Abimelek med Abraham: «Kva tyder det at du hev sett desse sju lambi for seg sjølve?»
And Abimelech said to him: What mean these seven ewe lambs which thou hast set apart?
30 «Desse sju lambi skal du hava av meg, » svara han; «det skal vera til vitnemål for meg, at eg hev grave denne brunnen.»
But he said: Thou shalt take seven ewe lambs at my hand: that they may be a testimony for me, that I dug this well.
31 Difor kalla dei den staden Be’erseba. For der gjorde dei båe eiden.
Therefore that place was called Bersabee: because there both of them did swear.
32 So gjorde dei då ei semja i Be’erseba. Og Abimelek og Pikol, hovdingen yver heren hans, tok ut og for heim att til Filistarlandet.
And they made a league for the well of oath.
33 Og Abraham sette ei tamariska i Be’erseba, og der kalla han på Herren, ævordoms Gud.
And Abimelech, and Phicol the general of his army arose and returned to the land of the Palestines. But Abraham planted a grove in Bersabee, and there called upon the name of the Lord God eternal.
34 Og Abraham heldt lenge til i Filistarlandet.
And he was a sojourner in the land of the Palestines many days.
