1 Mosebok 19
1 Og dei tvo englarne kom til Sodoma um kvelden, medan Lot sat i byporten. Då Lot fekk sjå deim, reiste han seg og gjekk imot deim, og bøygde seg nedåt jordi,
And there came two angels to Sodom at evening; and Lot sat in the gate of Sodom: and Lot seeing them rose to meet them; and he bowed himself with his face toward the ground;
2 og sagde: «Gode herrar, gjer so vel og ver med tenaren dykkar heim, og gjev dykk til hjå meg i natt, og två føterne dykkar. So kann de vera tidleg uppe i morgon og taka på vegen att.» Og dei sagde: «Nei, me vil vera ute på torget i natt.»
And he said, Behold now, my lords, turn, I pray you, into your servant’s house, and tarry all night, and wash your feet, and ye shall rise early, and go on your ways. And they said, Nay; but we will abide in the street all night.
3 Men han nøydde deim so lenge til dei fylgde honom heim, og var med honom inn. Og han gjorde eit gjestebod åt deim, og baka søtebrød, og so åt dei.
And he urged them greatly; and they turned in to him, and entered into his house; and he made them a feast, and baked unleavened bread, and they ate.
4 Dei hadde endå ikkje lagt seg, so kom byfolket, mennerne i Sodoma, både unge og gamle, heile lyden, frå alle kantar, og slo ring um huset.
But before they lay down, the men of the city, even the men of Sodom, surrounded the house, both old and young, all the people from every quarter:
5 Og dei ropa til Lot og sagde med honom: «Kvar er dei mennerne som kom heim til deg i kveld? Lat deim koma ut til oss, so me kann få vår vilje med deim!»
And they called to Lot, and said to him, Where are the men who came in to thee this night? bring them out to us, that we may know them.
6 Då gjekk Lot ut i døri til deim, og let hurdi att etter seg
And Lot went out at the door to them, and shut the door after him,
7 og sagde: «Kjære brør, gjer då ikkje slik ei ugjerning!
And said, I pray you, brethren, do not so wickedly.
8 Sjå, eg hev tvo døtter, som ingen kar hev vore nær. Lat meg senda deim ut til dykk, so kann de gjera med deim som de synest. Men desse mennerne her, deim må de ikkje gjera noko, etter di dei hev kome inn under skuggen av taket mitt.»
Behold now, I have two daughters who have not known man; let me, I pray you, bring them out to you, and do ye to them as is good in your eyes: only to these men do nothing; for therefore came they under the shadow of my roof.
9 Men dei sagde: «Or vegen med deg! Her kjem denne framandkaren og fær bu her, » sagde dei, «og so gjev han seg til å døma jamt og samt! No skal me fara verre med deg enn med deim!» Og dei gjekk hardt inn på mannen, på Lot, og styrmde innåt og vilde brjota sund hurdi.
And they said, Stand back. And they said again, This one man came in to sojourn, and he will needs be a judge: now will we deal worse with thee, than with them. And they pressed hard upon the man, Lot, and came near to break the door.
10 Då rette mennerne ut handi, og tok Lot inn i huset til seg, og stengde att hurdi.
But the men put forth their hand, and pulled Lot into the house to them, and shut the door.
11 Og dei vildra syni på dei kararne som var utfyre husdøri, både små og store, so dei fann ikkje døri, kor mykje dei stræva.
And they smote the men that were at the door of the house with blindness, both small and great: so that they wearied themselves to find the door.
12 Og mennerne sagde med Lot: «Hev du elles nokon her som er skyld deg? nokon måg? Både søner og døtter og alt ditt folk her i byen lyt du få med deg burt.
And the men said to Lot, Hast thou here any besides? son in law, and thy sons, and thy daughters, and whomever thou hast in the city, bring them out of this place:
13 For no skal me leggja denne byen i øyde, av di eit øgjelegt klagerop yver deim hev nått upp til Herren, og Herren hev sendt oss på den måten at me skal øydeleggja byen.»
For we will destroy this place, because the cry of them hast become great before the face of the LORD; and the LORD hath sent us to destroy it.
14 Då gjekk Lot ut og tala til mågarne sine, deim som skulde hava døtterne hans, og sagde: «Upp, og kom dykk burt frå denne staden! For no vil Herren øydeleggja byen.» Men mågarne hans tenkte at han berre vilde narra deim.
And Lot went out, and spoke to his sons in law, who married his daughters, and said, Arise, depart from this place; for the LORD will destroy this city. But he seemed to his sons in law as one that mocked.
15 Det fyrste det tok til å dagast, skunda englarne på Lot og sagde: «Upp! Tak kona di og dei tvo døtterne dine som er her, so du ikkje skal missa livet for alt det vonde skuld som er gjort her i byen!»
And when the morning arose, then the angels hastened Lot, saying, Arise, take thy wife, and thy two daughters, who are here; lest thou be consumed in the iniquity of the city.
16 Men han tøvra. Då greip mennerne honom i handi, både honom og kona og døtterne hans, av di Herren vilde spara honom, og dei leidde honom ut, og slepte honom ikkje, fyrr dei var utanfor byen.
And while he lingered, the men laid hold upon his hand, and upon the hand of his wife, and upon the hand of his two daughters; the LORD being merciful to him: and they brought him forth, and set him outside of the city.
17 Då dei no var utum byen komne, sagde han: «Vil du berga livet, so røm! Sjå deg ikkje attende, og stana ikkje i heile kverven! Røm upp på fjellet! elles ryk du med.»
And it came to pass, when they had brought them forth abroad, that he said, Escape for thy life; look not behind thee, neither stay thou in all the plain; escape to the mountain, lest thou be consumed.
18 Då sagde Lot til deim: «Å nei, Herre!
And Lot said to them, O, not so, my Lord:
19 Sjå, tenaren din hev funne nåde hjå deg, og stor er den miskunn du hev gjort meg, med di du hev berga livet mitt. Men upp på fjellet kann eg ikkje nå. Ulukka kunde koma yver meg, so eg laut døy.
Behold now, thy servant hath found grace in thy sight, and thou hast magnified thy mercy, which thou hast shown to me in saving my life; and I cannot escape to the mountain, lest some evil should take me, and I die:
20 Sjå, denne byen der er snar å røma til, og han er so liten! Er han ikkje liten? Kjære væne, lat meg få berga meg dit, so eg vert verande i live!»
Behold now, this city is near to flee to, and it is a small one: O, let me escape there, ( is it not a small one?) and my soul shall live.
21 Då sagde han til honom: «Ja, eg vil gjera deg til viljes i dette og, og ikkje søkkja ned den byen du talar um.
And he said to him, See, I have accepted thee concerning this thing also, that I will not overthrow this city, for which thou hast spoken.
22 Skunda deg og røm dit, for eg kann ingen ting gjera, fyrr du er komen der.» Difor kallar dei den byen Soar.
Haste thee, escape there; for I cannot do any thing till thou hast come there. Therefore the name of the city was called Zoar.
23 Soli hadde runne på fjell, då Lot kom til Soar.
The sun had risen upon the earth when Lot entered into Zoar.
24 Då let Herren det regna svåvel og eld, frå Herren, frå himmelen, nedyver Sodoma og Gomorra,
Then the LORD rained upon Sodom and upon Gomorrah brimstone and fire from the LORD out of heaven;
25 og søkkte i kav båe dei byarne og heile kverven, med alle som i byarne budde, og alt som på vollarne voks.
And he overthrew those cities, and all the plain, and all the inhabitants of the cities, and that which grew upon the ground.
26 Og kona hans Lot såg attum seg. Då vart ho til ein saltstein.
But his wife looked back from behind him, and she became a pillar of salt.
27 Um morgonen tidleg gjekk Abraham til den staden han var, då han stod framfor Herren,
And Abraham rose early in the morning to the place where he stood before the LORD:
28 og han skoda utyver Sodoma og Gomorra og utyver alt landet i kverven, og då såg han - såg røyken valt upp av jordi, som røyken av ein masomn.
And he looked toward Sodom and Gomorrah, and toward all the land of the plain, and beheld, and, lo, the smoke of the country went up as the smoke of a furnace.
29 So gjekk det til, at då Gud øydelagde byarne på Jordan-kverven, då kom Gud i hug Abraham, og leidde Lot midt utor øydeleggjingi, den gongen han søkkte ned dei byarne som Lot hadde butt i.
And it came to pass, when God destroyed the cities of the plain, that God remembered Abraham, and sent Lot out of the midst of the overthrow, when he overthrew the cities in which Lot dwelt.
30 Og Lot for frå Soar upp i fjellet, og gav seg til der, og båe døtterne hans med honom; for han torde ikkje bu i Soar. Og han budde i ein heller, både han og døtterne hans.
And Lot went up from Zoar, and dwelt in the mountain, and his two daughters with him; for he feared to dwell in Zoar: and he dwelt in a cave, he and his two daughters.
31 Då sagde den eldste dotteri til den yngste: «Far vår er gamall, og det finst ikkje menner i landet, so dei kunde ganga til oss, som visi er i all verdi.
And the firstborn said to the younger, Our father is old, and there is not a man on the earth to come in to us after the manner of all the earth:
32 Kom, lat oss gjeva far vår vin å drikka og leggja oss hjå honom, so me held uppe ætti åt far vår!»
Come, let us make our father drink wine, and we will lie with him, that we may preserve seed of our father.
33 So skjenkte dei far sin vin same kvelden, og den eldste gjekk inn og lagde seg hjå far sin. Og han hådde ikkje då ho lagde seg, og heller ikkje då ho reis upp att.
And they made their father drink wine that night: and the firstborn went in, and lay with her father; and he perceived not when she lay down, nor when she arose.
34 Og dagen etter sagde den eldste dotteri med den yngste: «Høyr her! I natt låg eg med far min. Lat oss gjeva honom vin å drikka i kveld og, og gakk du inn og legg deg hjå honom, so held me uppe ætti åt far vår!»
And it came to pass on the next day, that the firstborn said to the younger, Behold, I lay last night with my father: let us make him drink wine this night also; and go thou in, and lie with him, that we may preserve seed of our father.
35 So skjenkte dei far sin vin den kvelden og. Og den yngste kom og lagde seg hjå honom. Og han hådde ikkje at ho lagde seg, og heller ikkje at ho reis upp att.
And they made their father drink wine that night also: and the younger arose, and lay with him; and he perceived not when she lay down, nor when she arose.
36 Og båe døtterne hans Lot vart umhender med far sin.
Thus were both the daughters of Lot with child by their father.
37 Og den eldste fekk ein son, og kalla honom Moab. Frå honom er Moab-folket ætta, alt til den dag i dag.
And the firstborn bore a son, and called his name Moab: the same is the father of the Moabites to this day.
38 Og den yngste fekk og ein son, og kalla honom Ben-Ammi. Frå honom er Ammons-sønerne ætta, alt til den dag i dag.
And the younger, she also bore a son, and called his name Benammi: the same is the father of the children of Ammon to this day.
